Noen som har barn med angst?

[Anonym bruker]

Datteren min på 8,5 år sliter veldig med angst for spesifikke ting. F.eks høyder, sykling, vann, redd for å bli forlatt osv. Hun  kan få skikkelig anfall om hun tror at vi har kommet bort i fra henne f.eks i en butikk. Å sykle tør/kan hun ikke, er livredd for å fall av.. Masse sånne ting hun er redd for, og vi synes det blir verre. Eller kanskje det er fordi hun har blitt større, og det derfor er mer tydelig. 

Hun viser sjeldent noe av angsten sin på skolen, da hun heller unngår de situasjonene som gir henne angst der.  Men snart begynner de med svømming på skolen, og da får hun nok panikk i vannet. Redd hun skal bli mobbet for dette også...

 

Lurer på om vi skal ta kontakt med skolen eller fastlege for å bli henvist til BUP/psykolog eller lignende?

 

Vi lurer veldig på hva vi har gjort `galt` med henne, dog har hun to søsken som ikke har noe problemer. Vi har også litt angst på begge sider i familien, men vi foreldre har ikke angst...Er det arvelig kanskje?

Anonymous poster hash: 165b6...7e9

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ja, vi har ei datter på 7 som kan få panikkangst fra tid til annen. Hun går helt i kne om brannalarmen går, dette har skjedd på både fritidsaktivitet, hytta og skolen uten grunn, og hun blir hysterisk og får ikke sove på mange timer. Hun er redd for å sette mat i halsen, og sliter derfor litt med å spise kjøtt, og kan plutselig bli fryktelig redd etterpå. Overnatting kan også være problem om hun blir begynner å tenke på "skumle" ting.

 

Når disse anfallene oppstar er hun umulig å snakke til fornuft, og beskriver det etterpå som at hun er redd i halsen og sliter med å puste. Hun er dessverre helt lik meg, som liten hadde jeg liknende angst som henne, og det er redsel for å dø som styrer. Jeg kan fremdeles få panikkangst, og er i god dialog med legen med tanke på henne. Dessverre er angst ganske arvelig, og min datter er "4.generasjons angst" om jeg kan si det slik....

 

Anonymous poster hash: 2823f...b58

[Anonym bruker]

Ja, barnet mitt har noe angst har jeg forstått.

 

Her er det angst for å bli syk og dø som er mest dominerende for tiden. Sist vi var hos legen ba jeg ham fortelle at man ikke kan dø av alt hun var redd for å dø av. Ellers er det angst for å kjøre heis, angst for insekter, angst for å være alene i rom, angst for å bli klemt i bussdør, m.m.

Som voksen kan man lett bli irritert fordi man oppfatter redselen som så irrasjonell, noe den naturligvis også er siden det er snakk om angst, men dette er ikke noe barnet kan kontrollere selv og å bli kjeftet på/ anklaget for å overdramatisere når det er så redd det er ille for barnet. Har forsøkt å forklare dette til andre voksne som i blant har barnet også.

 

Forsøker å overtale barnet mitt til å snakke litt med en psykolog, men foreløpig vil det bare snakke med meg om det.

Anonymous poster hash: 6ae70...ab0

[Anonym bruker]

Mitt barn slet med angst av forskjellige slag selv, størst var vel seperasjonsangsten. Og hun var 12 år, da er det ikke like lett. Vi har det siste året gått på bup, og det har hjulpet henne masse. Vi har brukt mye øvelser, sånn som å være alene hjemme midt på dagen da det er lyst, så prøver vi litt senere og litt senere, så prøve overnatting hos venninne som bor i nabohuset osv. Prøvd å utsette henne for alt hun er redd for, men bare litt av gangen.

Anonymous poster hash: f9351...995