"Normal" 5-åring

[Anonym bruker]

Hva er normalt for en 5-åring på følgende områder? Etter din mening altså.

 

1. Måltider - oppførsel (sitte i ro, støynivå osv)

2. Følge beskjeder (med en gang og de fleste, noen, ingen?).

3. Følge impulser (lyst til å tegne på veggen, stopper seg selv?, Vil smule opp en skive og lage kart på gulvet, men vet det ikke er lov, stoppe seg selv i tide? osv)

4. Raseriutbrudd (kan snakkes med? Ser sin egen rolle i ting osv?

5. Orden. Holde en viss kontroll over egne ting, rydde eget rom osv.

 

Jeg spør fordi jeg føler at min 5-åring avviker en god del fra normalen, men skulle gjerne hatt en normal å forholde meg til. Skal på samtale med PPT snart.

 

Anonymous poster hash: bac5a...298

[PRobert]

Min sitter i ro, men prater mye, så må minne ham på å spise et par ganger. Rydder opp fat og glass etter seg og setter det på kjøkkenbenken.

 

Noen beskjeder går inn det ene øret og ut det andre, relativt lett å distrahere ham.

 

Tegne på vegger har han ikke gjort på et par år, han måtte hjelpe til med å vaskecet par ganger, da var det ikke morsomt lenger.

 

Han har aldri raseriutbrudd..

 

Han lager "system" i lekene sine, men om jeg vil kalle det orden.. Han rydder skikkelig når han får beskjed om det.

[Anonym bruker]

Takk for at du svarer, og jeg håper at flere også vil bidra

 

Jeg kan jo fortelle litt om min 5-åring, så kan dere kanskje hjelpe litt ut i fra det. Jeg vil da presisere at jeg har to eldre barn som overhode ikke er som henne, vi er utrolig konsekvente og tydelige foreldre, men ingen "oppdragelse" biter på henne slik som på de andre barna. Ting jeg alltid har tenkt at skal fungere, og som har fungert både mine eldre barn og venners barn, fungerer rett og slett ikke på henne.

 

For å ta min egen rekkefølge:

 

1. Hun klarer ikke å sitte stille ved bordet. Som regel forlater hun bordet 2-4 ganger under hvert eneste måltid fordi hun "skal bare" (på do, det var feilt glass så hun må bytte, feil gaffel osv). Nekter vi henne klikker hun totalt og illskriker og kaster ting rundt seg. Under en del måltider nekter hun å bruke bestikk enda hun kan og leker gjerne med maten. Hun kan bli mett etter to biter for så å komme en halvtime etterpå å være så, så sulten. Uansett hva vi prøver, så fungerer ingenting (og tro meg, vi har prøvd mye! og over lang tid). Nå lar vi henne være i fred under måltider for at resten av familien også skal få matro. En del ganger kan hun også se hva vi spiser og så løpe illskrikende vekk fordi det ikke var det hun hadde tenkt og få skikkelig raserianfall (enda vi har forberedt henne på hva vi skal spise, f.eks. sagt at det er lasagne, men da var det feil farge på lasagneformen som gjør at hun klikker helt).

 

2. Hun følger sjeldent beskjeder, og verken å lokke med goder eller true hjelper. Dersom det er noe hun har satt seg fore, er det omtrent umulig å få henne fra det. Jeg har forsøkt utallige måter å gi beskjeder på, men det er akkurat som om hun ikke hører enda jeg ser henne rett i øynene. Hørselen er normal, jeg har sjekket!

 

3. Hun gjør alt som faller henne inn enda hun vet at mye av det ikke er lov eller noe spesielt lurt. Det har ført til utrolig mange rare episoder her hjemme. I går f.eks. tok jeg henne i å smugle verktøy fra verktøyskassen opp på rommet sitt under genseren og skjult inni putetrekket. I dag synes hun det var en god ide å stjele en pakke med peanøtter fra skapet og lage "bane" med disse på gulvet for å se om hamsteret løp i sikk-sakk mellom dem. Vi føler at vi ikke kan slippe henne ut av syne selv om hun er så stor som 5 år.

 

4. Hu har flere gange ri uken vanvittige raserianfall der hun illskriker, kaster ting rundt seg, sparker, biter, klorer og er helt "vekke". Vi får ikke skikkelig kontakt med henne og det er umulig å snakke henne til fornuft når hun er slik.

 

5. Absolutt alt hun har bare "forsvinner" og hun klarer ikke å ha orden i noe av det hun gjør. Det er helt ekstremt rett og slett.

 

De andre barna mine var som nevnt ikke slik i det hele tatt. De kunne så klart trasse litt og finne på noe rart innimellom, men ikke slik! Ikke sant at dette er ikke normal oppførsel for et såpass "stort" barn?

 

HI

Anonymous poster hash: 1390b...163

[PRobert]

Høres ikke helt normalt ut nei, så utredning er nok veldig lurt:)

[MammantilNurket]

Hvordan fungerer hun i barnehagen, da?

[kiki1980]

 

Hva er normalt for en 5-åring på følgende områder? Etter din mening altså.

 

1. Måltider - oppførsel (sitte i ro, støynivå osv)

2. Følge beskjeder (med en gang og de fleste, noen, ingen?).

3. Følge impulser (lyst til å tegne på veggen, stopper seg selv?, Vil smule opp en skive og lage kart på gulvet, men vet det ikke er lov, stoppe seg selv i tide? osv)

4. Raseriutbrudd (kan snakkes med? Ser sin egen rolle i ting osv?

5. Orden. Holde en viss kontroll over egne ting, rydde eget rom osv.

 

Jeg spør fordi jeg føler at min 5-åring avviker en god del fra normalen, men skulle gjerne hatt en normal å forholde meg til. Skal på samtale med PPT snart.

 

 

Anonymous poster hash: bac5a...298

 

1. Måltider: sitter i ro når han er sulten. men han er glad i mat så...

2. For det meste følger beskjeder men avhengig hvem gir ordre. mannen er litt streng så de følger hans beskjeder i hvertfall.

3. Følger beskjeder for det meste. Det var ikke så mye tegniger på veggen i de siste 2 år. Lillebroren på 3 år tegnet for noen dager siden på rommet deres. Unntatt det tegner de ikke på veggen.

4. tjah, raseriutbrudd. For noen dager siden tok lillebroren en del av bilbanen som storebroren virkelig lekte med og daaa var det raseriutbrudd altså. Men storebroren hadde virkelig rett. Han lekte så fint med bilbane.

5. Han rydder når han får beskjed om det, 100% faren og 80% meg. Han har f.eks. tre lekekasser og vet, for det meste, hvilken lek går i hvilken kasse. Lego går i egen. Men jeg tror han skal være rydde freak. Lillebroren er litt mer avslappet.

[Anonym bruker]

Hva er normalt for en 5-åring på følgende områder? Etter din mening altså. 1. Måltider - oppførsel (sitte i ro, støynivå osv)2. Følge beskjeder (med en gang og de fleste, noen, ingen?).3. Følge impulser (lyst til å tegne på veggen, stopper seg selv?, Vil smule opp en skive og lage kart på gulvet, men vet det ikke er lov, stoppe seg selv i tide? osv)4. Raseriutbrudd (kan snakkes med? Ser sin egen rolle i ting osv?5. Orden. Holde en viss kontroll over egne ting, rydde eget rom osv. Jeg spør fordi jeg føler at min 5-åring avviker en god del fra normalen, men skulle gjerne hatt en normal å forholde meg til. Skal på samtale med PPT snart.  Anonymous poster hash: bac5a...298

Vår 5-åring:

 

1) klarer seg gjennom et normalt måltid, spiser pent, sitter i ro og prater med normal innestemme. På voksenrestaurant tar vi med hjelpemidler, dvs. bok eller iPad og da klarer han seg gjennom en 3-retters. Hjemme får han gå fra bordet når han er ferdig, forutsatt at han spør pent.

2) trenger ofte noen gjentakelser, særlig hvis han må avbryte leken sin, f.eks. for å gjøre seg klar til å gå på morgenen. Men om vi har avtalt noe gjør han det.

3) ingen problem med den typen impulskontroll her.

4) så å si aldri raseriutbrudd, han kan snakke for seg. Han er ofte uenig da, og liker å kverulere.

5) lite flink til å rydde på "voskent vis" (f.eks. rydde lekene bort fra gulvet), men driver med en del sortering av sine ting, og blir veldig oppgitt om jeg er så uforsiktig at jeg putte insekter i kassen med dinosaurer.

 

Vet ikke om noe av det er normalt, altså.

 

Anonymous poster hash: 2fc2d...0ee

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen noen av beskrivelsene dine, i varierende grad. I vårt tilfelle oppfører gutten seg slik kun på hjemmebane - i barnehagen (hvor vi har hatt tett og åpen dialog hele veien) oppfører han seg veldig bra og omkalles som "ressurs for gruppa" (!;-)) - han er empatisk, fungerer godt sosialt, tar til seg beskjeder og gjør det han skal osv. Også når han er på besøk hos venner oppfører han seg "eksemplarisk", men på hjemmebane opplever vi altså også mye av det du beskriver og det er til tider utmattende. Men jeg tenker at så lenge denne oppførselen kun skjer på hjemmebane så er det et tegn på at vi har en gutt med ekstremt emosjonsspekter og aktivitetsnivå og det er i trygge omgivelser dette kommer til syne - på bortebane klarer han å beherske seg og styre emosjonene. Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med bhg samt fastlege eller helsestasjonen, evt familievernkontoret! Lykke til:-)

 

Anonymous poster hash: 1b48b...579

[Anonym bruker]

 

Hva er normalt for en 5-åring på følgende områder? Etter din mening altså.

 

1. Måltider - oppførsel (sitte i ro, støynivå osv)

2. Følge beskjeder (med en gang og de fleste, noen, ingen?).

3. Følge impulser (lyst til å tegne på veggen, stopper seg selv?, Vil smule opp en skive og lage kart på gulvet, men vet det ikke er lov, stoppe seg selv i tide? osv)

4. Raseriutbrudd (kan snakkes med? Ser sin egen rolle i ting osv?

5. Orden. Holde en viss kontroll over egne ting, rydde eget rom osv.

 

Jeg spør fordi jeg føler at min 5-åring avviker en god del fra normalen, men skulle gjerne hatt en normal å forholde meg til. Skal på samtale med PPT snart.

 

 

Anonymous poster hash: bac5a...298

Jeg har en skikkelig propell-gutt med masser av energi. Så vi må jobbe ganske hardt med enkelte områder og velge våre kamper. Han er snart fem og helt normal.

 

1. Han har mark i ræva, men klarer stort sett holde seg på stolen selv om ikke sitter helt stille. Men må stadig påminnes dette. Hører da stort sett etter. Spiser ordentlig, men dropper ofte gaffel dersom maten er i biter. Bråker ikke. Jeg er veldig streng på bordrutiner så dette har vi terpet mye på.

2. Både og. Følger de som er viktige (feks stopp det der er farlig) og hører dårlig når han ikke er interessert ( feks du må kle på deg vi skal gå). Blir litt masing, men det skjer til slutt.

3. Litt av det samme som over. Han har absolutt impulskontroll når det gjelder ting som er strengt forbudt ( feks tegne på vegg/gulv, smule ut mat). Men gidder ikke styre seg på ting som han mener er mindre viktig (slår lillesøster på 3 ikke hardt, mer som et dask og hun slår tilbake altså...)

4. Han kan bli nokså sint, men greier å styre seg ganske bra. De villeste raserianfallene har han ikke. Men kan hyle og av og til sparke/slå/kaste ting som feks puter. Men han er på ingen måte en fare for omgivelsene sine. Det er svært sjelden han er fysisk mot meg. Har aldri hørt at han har vært fysisk mot andre barn (unntatt søsken). Kan snakkes med når han er rolig og husker fra gang til gang hva vi snakket om og pleier å kunne etterleve dette.

5. Eget initativ til orden er nærmest fraværende, men gjør stort sett de tingene vi terper på. Henger opp yttertøy, rydder av bordet, bidrar til å rydde rommet/stua. Må ofte påminnes og mases.

 

Håper dere finner ut av det!

 

Anonymous poster hash: 17c01...587

[Anonym bruker]

 

 

Hva er normalt for en 5-åring på følgende områder? Etter din mening altså.

 

1. Måltider - oppførsel (sitte i ro, støynivå osv)

2. Følge beskjeder (med en gang og de fleste, noen, ingen?).

3. Følge impulser (lyst til å tegne på veggen, stopper seg selv?, Vil smule opp en skive og lage kart på gulvet, men vet det ikke er lov, stoppe seg selv i tide? osv)

4. Raseriutbrudd (kan snakkes med? Ser sin egen rolle i ting osv?

5. Orden. Holde en viss kontroll over egne ting, rydde eget rom osv.

 

Jeg spør fordi jeg føler at min 5-åring avviker en god del fra normalen, men skulle gjerne hatt en normal å forholde meg til. Skal på samtale med PPT snart.

 

 

Anonymous poster hash: bac5a...298

Jeg har en skikkelig propell-gutt med masser av energi. Så vi må jobbe ganske hardt med enkelte områder og velge våre kamper. Han er snart fem og helt normal.

 

1. Han har mark i ræva, men klarer stort sett holde seg på stolen selv om ikke sitter helt stille. Men må stadig påminnes dette. Hører da stort sett etter. Spiser ordentlig, men dropper ofte gaffel dersom maten er i biter. Bråker ikke. Jeg er veldig streng på bordrutiner så dette har vi terpet mye på.

2. Både og. Følger de som er viktige (feks stopp det der er farlig) og hører dårlig når han ikke er interessert ( feks du må kle på deg vi skal gå). Blir litt masing, men det skjer til slutt.

3. Litt av det samme som over. Han har absolutt impulskontroll når det gjelder ting som er strengt forbudt ( feks tegne på vegg/gulv, smule ut mat). Men gidder ikke styre seg på ting som han mener er mindre viktig (slår lillesøster på 3 ikke hardt, mer som et dask og hun slår tilbake altså...)

4. Han kan bli nokså sint, men greier å styre seg ganske bra. De villeste raserianfallene har han ikke. Men kan hyle og av og til sparke/slå/kaste ting som feks puter. Men han er på ingen måte en fare for omgivelsene sine. Det er svært sjelden han er fysisk mot meg. Har aldri hørt at han har vært fysisk mot andre barn (unntatt søsken). Kan snakkes med når han er rolig og husker fra gang til gang hva vi snakket om og pleier å kunne etterleve dette.

5. Eget initativ til orden er nærmest fraværende, men gjør stort sett de tingene vi terper på. Henger opp yttertøy, rydder av bordet, bidrar til å rydde rommet/stua. Må ofte påminnes og mases.

 

Håper dere finner ut av det!

 

Anonymous poster hash: 17c01...587

Må foresten legge til at gutten min går fritt på tomteområdet her. Det er en felles tomt for flere hus, så vi har ikke oversikt over hvor han er eller hva han gjør til enhver tid. Det har han gjort i over et halvt år. Han er mye ute, men har aldri funnet på noe alvorlig tøys.

 

Anonymous poster hash: 17c01...587

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen noen av beskrivelsene dine, i varierende grad. I vårt tilfelle oppfører gutten seg slik kun på hjemmebane - i barnehagen (hvor vi har hatt tett og åpen dialog hele veien) oppfører han seg veldig bra og omkalles som "ressurs for gruppa" (!;-)) - han er empatisk, fungerer godt sosialt, tar til seg beskjeder og gjør det han skal osv. Også når han er på besøk hos venner oppfører han seg "eksemplarisk", men på hjemmebane opplever vi altså også mye av det du beskriver og det er til tider utmattende. Men jeg tenker at så lenge denne oppførselen kun skjer på hjemmebane så er det et tegn på at vi har en gutt med ekstremt emosjonsspekter og aktivitetsnivå og det er i trygge omgivelser dette kommer til syne - på bortebane klarer han å beherske seg og styre emosjonene. Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med bhg samt fastlege eller helsestasjonen, evt familievernkontoret! Lykke til:-)

 

Anonymous poster hash: 1b48b...579

Her er hun ganske lik når vi er hos andre, men oppfører seg bedre dersom vi foreldre ikke er med. Nå har hun ikke vært så mye hos andre alene, men de gangene hun har vært det får vi tilbakemelding på at hun er morsom, søt og grei, men kanskje litt i overkant urolig og oppfinnsom.

 

I barnehagen ser de en del av de vi snakker om, men ikke alt. Det later til at hun klarer å dempe seg litt der, men de forteller at hun også i barnehagen viser mer og mer av det jeg forteller om fra hjemme. Heldigvis er hun flink sosialt og har mange venner, og hun er veldig intelligent (kan regne de som står i boken til 3. klassingen uten problemer og har lært seg selv å lese litt osv) og brukes også (som ditt barn) som en ressurs i språkgruppe osv. Det er den totalt manglende impulskontrollen, uroen, raseriutbruddene og mangelen på å følge beskjeder som bekymrer oss og var grunnen til oppmeldingen. Men så fikk jeg litt kalde føtter nå og lurte på om jeg kanskje hadde overdrevet litt likevel og ville gjerne sammenlikne litt med andre. Ser jo på svarene at hun ikke er helt "normal" og at det nok var lurt å kontakte PPT.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1390b...163

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner igjen noen av beskrivelsene dine, i varierende grad. I vårt tilfelle oppfører gutten seg slik kun på hjemmebane - i barnehagen (hvor vi har hatt tett og åpen dialog hele veien) oppfører han seg veldig bra og omkalles som "ressurs for gruppa" (!;-)) - han er empatisk, fungerer godt sosialt, tar til seg beskjeder og gjør det han skal osv. Også når han er på besøk hos venner oppfører han seg "eksemplarisk", men på hjemmebane opplever vi altså også mye av det du beskriver og det er til tider utmattende. Men jeg tenker at så lenge denne oppførselen kun skjer på hjemmebane så er det et tegn på at vi har en gutt med ekstremt emosjonsspekter og aktivitetsnivå og det er i trygge omgivelser dette kommer til syne - på bortebane klarer han å beherske seg og styre emosjonene. Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med bhg samt fastlege eller helsestasjonen, evt familievernkontoret! Lykke til:-)

 

Anonymous poster hash: 1b48b...579

Her er hun ganske lik når vi er hos andre, men oppfører seg bedre dersom vi foreldre ikke er med. Nå har hun ikke vært så mye hos andre alene, men de gangene hun har vært det får vi tilbakemelding på at hun er morsom, søt og grei, men kanskje litt i overkant urolig og oppfinnsom.

 

I barnehagen ser de en del av de vi snakker om, men ikke alt. Det later til at hun klarer å dempe seg litt der, men de forteller at hun også i barnehagen viser mer og mer av det jeg forteller om fra hjemme. Heldigvis er hun flink sosialt og har mange venner, og hun er veldig intelligent (kan regne de som står i boken til 3. klassingen uten problemer og har lært seg selv å lese litt osv) og brukes også (som ditt barn) som en ressurs i språkgruppe osv. Det er den totalt manglende impulskontrollen, uroen, raseriutbruddene og mangelen på å følge beskjeder som bekymrer oss og var grunnen til oppmeldingen. Men så fikk jeg litt kalde føtter nå og lurte på om jeg kanskje hadde overdrevet litt likevel og ville gjerne sammenlikne litt med andre. Ser jo på svarene at hun ikke er helt "normal" og at det nok var lurt å kontakte PPT.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1390b...163

Det du beskriver her er som å snakke om vår gutt.. Men det du beskrev tidligere føler jeg er et hakk sterkere enn i vårt tilfelle. Vi har nok noen ganger lurt på om han har en mild variant av ADHD e.l. (Han har i perioder også hatt tics, dog ikke verbale). Vi er likevel skeptiske til å diagnostisere ham, mye pga tilbakemeldingen fra bhg og øvrige observasjoner når han forholder seg til andre mennesker (som oftest ekstremt pratsom, kommunikativ, positiv, morsom og smart). Han har nå begynt på skolen og vi er veldig spente på videre utvikling. Som i ditt tilfelle er også han over gjennomsnittlig smart (innbiller meg at det ikke er tilfeldig) og det virkelig "bobler over" i ham på mange ulike måter, det er ekstremt intenst! Dersom det utvikler seg positivt på skolen (bra start foreløpig) kommer vi nok ikke til å oppsøke andre instanser (vi har tidligere vært i kontakt m helsest og fvk, uten revolusjonerende resultater..). Både mannen min og jeg er ressurssterke på mange måter, stabil og trygg familiesituasjon og godt nettverk så jeg håper at det er tilstrekkelig til å fostre ham opp til å bli et klokt og flott menneske:) Jeg har imidlertid svært stor forståelse (og medfølelse;-)) for din uro, oppdater gjerne etter hvert! Alltid rart og helt klart trøstende å høre om andre som møter de samme utfordringene (man hører om og ser gjerne kun de "glossy" tilfellene..).

 

Anonymous poster hash: 1b48b...579

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner igjen noen av beskrivelsene dine, i varierende grad. I vårt tilfelle oppfører gutten seg slik kun på hjemmebane - i barnehagen (hvor vi har hatt tett og åpen dialog hele veien) oppfører han seg veldig bra og omkalles som "ressurs for gruppa" (!;-)) - han er empatisk, fungerer godt sosialt, tar til seg beskjeder og gjør det han skal osv. Også når han er på besøk hos venner oppfører han seg "eksemplarisk", men på hjemmebane opplever vi altså også mye av det du beskriver og det er til tider utmattende. Men jeg tenker at så lenge denne oppførselen kun skjer på hjemmebane så er det et tegn på at vi har en gutt med ekstremt emosjonsspekter og aktivitetsnivå og det er i trygge omgivelser dette kommer til syne - på bortebane klarer han å beherske seg og styre emosjonene. Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med bhg samt fastlege eller helsestasjonen, evt familievernkontoret! Lykke til:-)

 

Anonymous poster hash: 1b48b...579

Her er hun ganske lik når vi er hos andre, men oppfører seg bedre dersom vi foreldre ikke er med. Nå har hun ikke vært så mye hos andre alene, men de gangene hun har vært det får vi tilbakemelding på at hun er morsom, søt og grei, men kanskje litt i overkant urolig og oppfinnsom.

 

I barnehagen ser de en del av de vi snakker om, men ikke alt. Det later til at hun klarer å dempe seg litt der, men de forteller at hun også i barnehagen viser mer og mer av det jeg forteller om fra hjemme. Heldigvis er hun flink sosialt og har mange venner, og hun er veldig intelligent (kan regne de som står i boken til 3. klassingen uten problemer og har lært seg selv å lese litt osv) og brukes også (som ditt barn) som en ressurs i språkgruppe osv. Det er den totalt manglende impulskontrollen, uroen, raseriutbruddene og mangelen på å følge beskjeder som bekymrer oss og var grunnen til oppmeldingen. Men så fikk jeg litt kalde føtter nå og lurte på om jeg kanskje hadde overdrevet litt likevel og ville gjerne sammenlikne litt med andre. Ser jo på svarene at hun ikke er helt "normal" og at det nok var lurt å kontakte PPT.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1390b...163

Det du beskriver her er som å snakke om vår gutt.. Men det du beskrev tidligere føler jeg er et hakk sterkere enn i vårt tilfelle. Vi har nok noen ganger lurt på om han har en mild variant av ADHD e.l. (Han har i perioder også hatt tics, dog ikke verbale). Vi er likevel skeptiske til å diagnostisere ham, mye pga tilbakemeldingen fra bhg og øvrige observasjoner når han forholder seg til andre mennesker (som oftest ekstremt pratsom, kommunikativ, positiv, morsom og smart). Han har nå begynt på skolen og vi er veldig spente på videre utvikling. Som i ditt tilfelle er også han over gjennomsnittlig smart (innbiller meg at det ikke er tilfeldig) og det virkelig "bobler over" i ham på mange ulike måter, det er ekstremt intenst! Dersom det utvikler seg positivt på skolen (bra start foreløpig) kommer vi nok ikke til å oppsøke andre instanser (vi har tidligere vært i kontakt m helsest og fvk, uten revolusjonerende resultater..). Både mannen min og jeg er ressurssterke på mange måter, stabil og trygg familiesituasjon og godt nettverk så jeg håper at det er tilstrekkelig til å fostre ham opp til å bli et klokt og flott menneske:) Jeg har imidlertid svært stor forståelse (og medfølelse;-)) for din uro, oppdater gjerne etter hvert! Alltid rart og helt klart trøstende å høre om andre som møter de samme utfordringene (man hører om og ser gjerne kun de "glossy" tilfellene..).

 

Anonymous poster hash: 1b48b...579

 

Tusen takk for veldig fint svar Det er ADHD vi også tenker på, men nå tror jeg at vi lar PPT avgjøre videre hva som er lurt å gjøre. Vi er veldig slitne siden hun er så intens her hjemme, og i tillegg har hun store søvnvansker (har akkurat startet på melatonin, noe som hjelper på innsovningen i det minste). Nå føler jeg at vi er kommet til et punkt der vi trenger litt hjelp uansett om hun har noen diagnose eller ei. Vi må få nye verktøy til å håndtere henne slik at både hun og vi blir mindre frustrerte og slitne. Jeg også anser oss som ressurssterke foreldre med godt nettverke, høy utdannelse på begge to osv, men nå tror jeg vi må få inn råd utenifra.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1390b...163

[Anonym bruker]

Om hun sover dårlig, kan vel mye av atferden forklares av det alene? Vi kan alle bli vrange og hissige og ukonsentrerte av søvnmangel over lang tid. Jenta du beskriver høres ut som min datter i perioder. Hun har ikke ADHD. Men hun blir intens om jeg kan si det sånn, når hun er sliten. Typisk i perioder hvor hun sliter med innsovningen. Da responderer hun overhodet ikke "oppdragelse". Hun er forøvrig en kreativ, smart og energisk unge. Vi blir slitne, men ser at beste medisin er at vi ikke er slitne. Hun leser kroppsspråk som en synsk, og ser med en gang om jeg ikke har noe overskudd.

 

Anonymous poster hash: c6a10...4f3

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig så synes jeg ikke datteren din høres unormal ut eller har avvikende adferd. Jeg leser om et barn som er kreativ ("I dag synes hun det var en god ide å stjele en pakke med peanøtter fra skapet og lage "bane" med disse på gulvet for å se om hamsteret løp i sikk-sakk mellom dem"), som er aktiv og som tester grenser, både egne og andres grenser. Mulig at hun trenger en mer fast oppdragelse og hjelp til å takle følelser (med tanke på at hun blir så sinna), men utover det så høres hun, slik du beskriver henne, ikke ut som unormal.

 

Boksen som hva som er vanlig og normal adferd må, og skal, være stor for små barn. Det er mye som er innenfor normalen og takhøyden bør være stor. Noen barn er stille og noen barn er høylytte - det trenger ikke være noe galt med noen av dem. Om du skjønner?

 

Voldsomt mange barn fpr diagnosen ADHD. Det er skremmende. Skremmende at vi ikke lengre tåler og takler barn som vises, som synes, som høres, som utforsker og som tester. Boksen for "normal" blir bare mindre og mindre, med et økende press på foreldre og barn om å passe inn. Passer man ikke akkurat inn i den smale boksen så skal man diagnostiseres og medisineres. Det er tragisk!

 

Jeg synes det høres ut som jenta di er herlig kreativ, oppfinnsom og et barn som styres av følelser og impulser.

Anonymous poster hash: ef2c4...9dc

[Reddiken]

Har hørt at enkelte barn som er blodfattige kan ha en tendens til å bli veldih energiske og "mangle ører". Vi begynte å gi floradix til vår propell, og det hjalp faktisk litt. Tror ikke dette stemmer på alle da, og tror ikke dette er det O' store svaret på deres utfordringer. Men kanskje verdt å sjekke allikevel, og se om det blir bittelitt bedre? :-)

[Anonym bruker]

Jeg synes også datteren din høres ut til å være innenfor det normale, en smart jente med kanskje litt sterk vilje og stor kreativitet.

 

Jeg svarte kl. 19:43 og det høres ut som vi har en skikkelig engel. Det jeg ikke skrev, var at før engelen kom frem, hadde vi et helvetes kjør i perioden 2,5-3,5 år, med trassanfall der han kunne finne på å forfølge meg i huset for å slå meg med en sko, perioder der han klikket for den minste tingen, reagert like lite på positiv som negativ forsterkning, fant på alt mulig rart. Og egenrådig som bare det! Var han ikke fornøyd med noe stakk han bare av. Eller bæsjet på seg. Han slet oss helt ut. Jeg vekslet mellom å lure på om han hadde ADHD eller Aspergers, for han var rett og slett annerledes enn de andre barna vi traff.

 

En dag ble vi lei av å leve under terorrregimet og prøve noe helt annet. Vi ble (og på et vis fremdeles er) veldig strenge og 100% konsekvente. Det ble satt så få regler som mulig (stort sett relatert til sosialisering og hvordan man opptrer med andre), men de var absolutte. Samtidig fikk han i stor grad bestemme selv ting som angikk bare han, og vi ga han så mye "frihet" som mulig for å respektere hans behov for selvstendighet.

 

Så snakket vi mye om impulskontroll, det å leve med andre og ta hensyn (nei lillevenn, du er ikke verdens navle), hvordan man uttrykker følelser uten å klikke i vinkel, hvordan man diskuterer og argumentere i stede for å trasse...og ikke minst at man ikke stikker av bare fordi man synes det høres ut som en god idé.

 

Det var slitsomt, og det er kanskje ikke så rart at han ikke har fått søsken enda. Men nå får vi igjen for slitet, for han er en harmonisk og reflektert gutt. Empatisk og selvstendig, nygsjerrig og kosete, noe han ikke var som toddler. Han er fremdeles sta og egenrådig, men han klarer å kontrollere sin impulser og vi kan snakke sammen uten at det svartner for han. Han har dessuten omsider akseptert at det er mamma og pappa som har siste ord. Vi har i ettertid funnet ut at han har høy IQ og er høysensitiv, en kombinasjon som ofte fører til rare reaksjoner og særlig vansker med å akseptere de voksnes autoritet.

 

Jeg sier ikke at din datter ikke har et problem, men hun har kanskje bare problemer med å tilpasse seg verden som den er, uten at det er noe som feiler henne.

 

Anonymous poster hash: 2fc2d...0ee

[kiki1980]

Jenta di høres artig ut. Jeg tror ikke hun har noen diagnose på seg. Det kan hende at hun er litt mer energisk enn vanlig men det pga lite søvn. Mine gutter blir "umulige" om de ikke sover nok. Da spiser de lite, løper rundt,krangler. Og våkner flere ganger om natta når de er endelig i senga. Og er lysvåken kl5 om morgenen. Rart det.

[Anonym bruker]

Takk for de siste tilbakemeldingene også Det er veldig mye mer enn det jeg klarer å få fram i noen få enkle innlegg her inne som gjør at vi er bekymret, dette er bare litt av det. Men jeg setter pris på tilbakemeldingene likevel, for det er jo nettopp derfor jeg synes dette er vanskelig, om vi "overdriver" eller om det faktisk er noe mer. Magefølelsen min forteller meg at noe ikke stemmer helt, og det var vel det som til slutt fikk meg til å ta kontakt med PPT. Både barnehage og fastlege støttet avgjørelsen (på et skjema legen hadde som vi fylte ut scoret hun langt utenfor "normal-grensen"), men det er klart man blir usikker likevel. Hun er tross alt bare 5 år. Nå tror jeg likevel at vi lar PPT vurdere situasjonen, så får vi vel fort nok vite om hun bare er eksepsjonelt kreativ og aktiv, eller om det er noe mer slik magefølelsen min sier. Jeg håper at dere siste har rett da, at det ikke er noe mer, for jeg ønsker jo ikke at hun skal slite ekstra med noe.

 

HI

Anonymous poster hash: 1390b...163