Hat

[Anonym bruker]

Jeg hater mannen min.

 

Sånn, der fikk jeg sagt det til noen.

 

Og ja, jeg skal dra. Det er bare en del praktiske ting jeg må ordne i forkant, som tar tid.

 

Anonymous poster hash: 6281c...e87

[Anonym bruker]

Jeg også...

 

Anonymous poster hash: 0a112...426

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det fra kjærlighet/forelskelse til hat??

 

Anonymous poster hash: c2657...4cf

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det fra kjærlighet/forelskelse til hat??

 

Anonymous poster hash: c2657...4cf

Han viste seg å være en utro psykopat. Etter jeg gjorde det slutt (pga utroskap, psykisk og fysisk vold, løgner) har han svertet meg så det holder. Når jeg ikke lengre reagerte på dette, fraskrev han seg rettighetene til vårt felles barn. Nå går han rundt og sier at jeg nekter han samvær.

 

Barnet vårt savner pappaen sin. Jeg hater han for at han skader barnet for å skade meg.

Men er glad vi er kvitt han nå (forhåpentligvis)

 

Anonymous poster hash: 0a112...426

[Anonym bruker]

Lykke til i fortsettelsen av livet. Dette er vonde, vonde greier.

 

Klem,

Anonymous poster hash: 494c9...6d1

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det fra kjærlighet/forelskelse til hat??Anonymous poster hash: c2657...4cf

Jeg veit ikk hvor mye i dybden jeg på en måte skal formulere svaret mitt, men mannen min var en oppmerksom fyr, som sendte meg tre roser hver uke før vi flytta sammen. Han så meg, og likte meg. Etterhvert som vi ble mer og mer seriøse forsvant all oppmerksomheten og han blei en voldsom egoist. Jeg vil ikke si for mye, men vi snakker utkastelse (av meg, flere ganger) utroskap, løgner, vold og lista er lang. Ja man kan undre seg på hvorfor man tilgir, men jeg hadde vanskelig for å tru at den mannen jeg faktisk elska ikke finnes, for han var jo der! Jeg har jobba med meg selv, jeg har trudd det er meg det er noe galt med, jeg har snakka med andre, familievernkontor, lege, psykolog. Når vi fikk barn hadde jeg ekstra samtaler med jordmor, jeg har virkelig prøvd alt for å forstå mannen min og løse problemene vi har, men så kommer jo det selvfølgelige at JEG kan ikke forandre HAN og det er jo han som har problemer ikke jeg. Jeg har hata meg selv i lang tid nå, det er en enorm lettelse og gå over til å faktisk hate han. Fordi jeg er frisk jeg. Jeg er flink, god, pliktoppfyllende, ærlig og trofast. Men jeg har vært dum. Og nå må jeg holde ut en stund og ordne opp i dumskapen så skal livet mitt starte igjen.

 

Dette ble rotete og kronglete, men det er en liten innføring - jeg ser altså nå sjøl hvor tafatt og naiv jeg har vært.

 

Anonymous poster hash: 6281c...e87