Jeg klarer ikke mer av dette forholdet

[Anonym bruker]

Ikke snakk om noe mishandling i noen form. Vi har glidd laaaangt fra hverandre og jeg irriterer meg grønn over en del ting i hans væremåte. Til og med eldste barnet mitt som er 20 år reagerer på ting og lurer veldig på hvilken planet stefaren er på.

Mannen er helt apatisk på alt for mange områder. Sitter i stolen sin og trykker på IPadden eller ser på tv. Får ikke med seg noen ting. Hjelper ikke til med stort. I tillegg har jeg tre revmatiske diagnoser som sliter veldig på meg. Jobber også 100%

 

Jeg tenner over hodet ikke på han. Har ikke hatt sex med han på 8 mnd. og før det var det vel 4-5 mnd siden sist gang. De siste årene føles det som om jeg bare har ligget der og latt han "forsyne" seg. Trodde faktisk jeg var "død" på det planet helt til en kollega på en fest klarte å tenne meg noe så sinnsykt. Ja, jeg var utro og det angrer jeg ikke på.

MEN det sier meg at jeg er ferdig med mannen. At jeg ikke har følelser for han lengre har jeg vist lenge.

 

Vi krangler ikke (riktig nok freser jeg av og til), snakker kun om dagligdagse ting og barna. Vi er venner og det er alt. Så gode venner at jeg til tider tar meg i at jeg er i ferd med å fortelle ting han egentlig ikke SKAL vite. Ting jeg bare kan fortelle enn venn.

 

Dette kan ikke fortsette rett og slett. Men jeg klarer ikke å ta det opp med han. Vet at jeg må gjøre det snart, veldig snart.

Men hvordan få det gjort?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fdf3d...8ca

[Anonym bruker]

Du må bare ta deg selv i nakkeskinnet å gjøre det. Dette er ikke et forhold.

 

Anonymous poster hash: 74842...427

[Anonym bruker]

Jeg vet. Er bare så forferdelig vanskelig.

Sist uke holdt jeg på å sprekke. Mannen var hjemme men den som måtte ringe bilverkstedet å få bilen dit var meg som var på jobb. Sånn var det når sommerdekkene skulle på også. Det et så mye som er galt med oss.

Jeg føler meg som mannen her i heimen.

 

 

Anonymous poster hash: fdf3d...8ca

[Anonym bruker]

Har det veldig likt som deg!

Vi er også gode venner, og mannen er vennligsinnet og snill. Klarer ikke helt å definere problemet, men han er litt sånn "missing in action". På samme måte som din, høres det ut som. Han ser definitivt ikke hva som trengs å gjøres rundt han, han kan stå og glise med hendene i lomma mens jeg lager mat, tar ut av oppvaskmaskinen, tørker av fingrene til toåringen, og hjelper 10-åringen med lekser - samtidig! Og så spør han "trenger du hjelp til noe?)! Altså, noen ganger får jeg lyst til å frese ut om han er hjerneskadet.

Det verste er at det er ikke vond vilje, og han hjelper gjerne til hvis jeg spør. Men man skal da for f.. slippe å håndlede en mann til hva som trengs for å få AS heimen til å gå rundt.

Han har også en tendens til å sette i gang meningsløse prosjekter mens det koker rundt han, type starte å lage et komplisert gourmetmåltid (som barna uansett ikke liker) som tar to timer å lage (han er ekstremt nøye og jobber ikke raskt) mens barna allerede står å hyler ved kjøkkenbenken og vil ha mat NÅ.

Som sagt, ingen vond vilje what so ever i mannen, men han irriterer meg av og til grenseløst med sin mangel på praktisk sans, og manglende evne til å ta ansvar i rollen som mangebarnsfar. Føler meg ofte som mora til hele bunten.

Og, hos meg reagerer også faktisk ungene på fars/stefars tafatthet.

 

Anonymous poster hash: a8b5c...342

[Anonym bruker]

Følelsene mine er helt borte. Jeg håper faktisk han skal finne seg en annen. En som får litt mer liv i han. Selv ønsker jeg å være alene.

 

Jeg er så lei av å være mor for en voksen mann.

Yngste ble syk her i sommer og vi var en del på legevakta. Da får jeg sms fra moren hans hvor hun lurer på hvor sønnen er i alt dette styret med legevakt og sykdommen til jr.

Hun har med andre ord sett "galskapen". Han er også veldig flink til å "kjøpe" sønnen sin med det ungen måtte ville ha i øyeblikket. Vet at begge foreldrene har tatt det opp med han. Jeg har gitt opp for det hjelper jo ikke.

 

Om jeg ber han om å gjøre noe så blir det som regel ikke gjort. Ender med at jeg gjør tingene i irritasjon.

Senest i dag ba jeg han henge opp tøy. Jeg skulle ut og viste at vaskemaskinen var ferdig rett etter at jeg dro. Etter 3 timer kommer jeg hjem og finner klevasken fremdeles i vaskemaskinen. Jeg henger det opp 3 m unna han i stua. Er så drit lei nå. Har sluttet å brette tøyet hans. Det får han gjøre selv på samme måte som eldste min og kjærsten hans må. Bretter kun mitt eget og yngstes. Jeg gidder ikke mer av det.

 

 

Anonymous poster hash: fdf3d...8ca

[Anonym bruker]

Har det akkurat som deg. Say no more... Blir kvalm av så tafatte menn. Kommer til å flytte fra han.

 

Anonymous poster hash: 12261...e68

[Anonym bruker]

Liker menn det er litt "tak i".

Er det rart jeg har så mye grått hår?

Blir helt satt ut til tider over hvordan han har blitt.

 

Er bare så innmari vanskelig å få det sagt. Akkurat der er jeg litt tafatt selv også. Vil jo ikke såre noen osv.....

 

 

Anonymous poster hash: fdf3d...8ca

[Anonym bruker]

Liker menn det er litt "tak i".

Er det rart jeg har så mye grått hår?

Blir helt satt ut til tider over hvordan han har blitt.

 

Er bare så innmari vanskelig å få det sagt. Akkurat der er jeg litt tafatt selv også. Vil jo ikke såre noen osv.....

 

 

Anonymous poster hash: fdf3d...8ca

Måtte sjekke om det var ett av mine innlegg. Men jeg har ingen over 11 i heimen enda.

 

Jepp. Vi blir litt skyld i det selv at vi kar det skyte og gå slik.

Hans foreldre, vårt nettverk, våre barn- alle kommenterer hvor tiltaksløs han er.

 

Men så vil man jo ikke såre noen, splitte familien, usikkerheten i det å bli alene igjen.. Selv om det sikkert egentlig hadde vært lettere å ikke måtte forholde seg til et forvokst barn.

 

Anonymous poster hash: c4657...d21

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Trodde også at jeg var "død" der nede i en alder av 29 siden jeg har latt han forsyne seg de siste årene. Men han har ikke klart å tenne på han. Men gjorde samme som deg...falt for fristelsen å var utro. Fant da ut at kroppen min fortsatt fungerer. Den fungerer bare ikke lenger sammen med han.

 

Hadde jeg hatt økonomi til det hadde jeg dratt for lengst. Men nå bor vi i et fint hus i et rolig nabolag og denne mannen er som en far for datteren min. Så jeg må bli noen år til.

 

Prøver å jobbe med forholdet men han er aldri interessert. Sitter bare i sofahjørnet sitt med tlf og pc. Trist......

 

Anonymous poster hash: 1a34c...80d

[Anonym bruker]

Jeg tror veldig, veldig mange oppfatter mannen sin paa denne maaten, spesielt naar man kommer over 40 og menn blir enda litt mer sedate.

 

Kvinnen synes mannen er slapp, tafatt, uspennende og dorsk, mens de selv trener, faar nye hobbyer og er i stadig utvikling. Dette skyldes et dip i testosteron hos menn, etter hva jeg har forstaatt, og man kan ta kontakt med legen for tilskudd, om man vil.

 

Eller saa kan man innfinne seg med at slik er livet, man kan ha mer av et parallelt samliv, og finne gleder der man kan.

Anonymous poster hash: f09b0...68d

[Anonym bruker]

 

Jeg tror veldig, veldig mange oppfatter mannen sin paa denne maaten, spesielt naar man kommer over 40 og menn blir enda litt mer sedate.

 

Kvinnen synes mannen er slapp, tafatt, uspennende og dorsk, mens de selv trener, faar nye hobbyer og er i stadig utvikling. Dette skyldes et dip i testosteron hos menn, etter hva jeg har forstaatt, og man kan ta kontakt med legen for tilskudd, om man vil.

 

Eller saa kan man innfinne seg med at slik er livet, man kan ha mer av et parallelt samliv, og finne gleder der man kan.

 

Anonymous poster hash: f09b0...68d

Teorien din stemmer sikkert. Men min er kun 28 år da så hva feiler han.... mer interessert i tven enn meg.

 

Jaja jeg lever mitt liv. .begynte å trene for , er sosial med venner siden jeg jobber turnus og har tid til det samt at jeg startet videreutdanning i fjor.

Føler samboeren min er der han var når jeg møtt han.. en uoppmerksom 21 åring. Dvs i forhold til meg og vårt forhold. Ellers Gjør han andre ting riktig. Aldri tull med økonomi o.l

 

 

 

Anonymous poster hash: 1a34c...80d

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle mener jeg at mannen rett og slett er lat og tar de enkleste utveiene. Vi er veldig forskjellig på mange måter. Feks der jeg velger å si nei til yngste og ta kampen med ungen, så velger han å si ja og slippe kampen og tittelen dårlig forelder som ungen tildeler den som sier han imot.

 

I tillegg er mannen snart 50 år mens jeg er i begynnelsen av de 40. Ingen stor aldersforskjell med andre ord.

Tidligere var det eldre menn jeg falt for, altså eldre som i eldre enn meg. Mens de siste to årene har det vært yngre menn jeg har tittet på. Som han jeg hadde sex med som var "bare" 30 år. Denne ønsker mer av meg men jeg skygger banen inntil videre. Men Gud så deilig å vite at man er ønsket som noe annet enn hushjelp.

 

 

Anonymous poster hash: fdf3d...8ca