Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #1 Skrevet 30. august 2014 Jeg ble født 12 uker prematur på 70-tallet. Jeg ble beskrevet død ved fødsel (men heldigvis så var det en fødselslege der som hadde håp for meg, så han drev hjerte-og lungeredning på meg.) Så jeg overlevde! Andre som har hatt samme opplevelse? Hva har det gjordt med dere?
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #2 Skrevet 30. august 2014 Huff, nei, heldigvis ikke. Anonymous poster hash: 0c54f...1f6
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #3 Skrevet 30. august 2014 Jeg. 11.5 Uke før tiden. I 1980. Det har ikke gjort noe med meg annet enn at jeg pga prematur, sliter med hormonforstyrrelse, og noe skjevhet i rygg. Og dårlig syn. Anonymous poster hash: b1f6f...bba
Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #4 Skrevet 30. august 2014 Takk for svar! Jeg har også dårlig syn, og noe problemer med ryggen. Problemer med ryggen kan dog være på grunn av at jeg falt mot en peis da jeg var ett... Det jeg har litt vansker med er at jeg overlevde. Jeg skulle egentlig ikke det... Mange tanker omkring det...
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #5 Skrevet 30. august 2014 Takk for svar! Jeg har også dårlig syn, og noe problemer med ryggen. Problemer med ryggen kan dog være på grunn av at jeg falt mot en peis da jeg var ett... Det jeg har litt vansker med er at jeg overlevde. Jeg skulle egentlig ikke det... Mange tanker omkring det... Jeg leste falt mot en penis... og måtte le litt. Men uansett. Jeg var død da jeg ble født. Jeg var født til termin da. De fikk liv i meg etter 4-5 minutter. Jeg har slitt med barnerevmatisme hele livet. Men tviler på at det har noen sammenheng. Utredes for bekhterevs nå siden jeg er så dårlig i rygg og bekken. Men jeg jobber fullt og fungerer i hverdagen. Anonymous poster hash: 109a5...f94
Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #6 Skrevet 30. august 2014 Jeg jobber selv fullt selv, i en barnehage. Jeg ser at hva som går igjen er øyeploblemer og ryggskader. Datt mot penis! OMG, da ville jeg ha hatt mange flere problemer enn jeg nå har! Hehe. Jeg klarer meg bra , men vil undersøke mer anngånde dette med å bli født for tidlig. Mange som blir født for tidlig sliter med spiseforstyrrelser, anorexia. Jeg er en av dem,Forskning viser at 90% av anorexsia ofrere er født for tidlig ( gjelder både jenter og gutter). Da kommer ofte lese og skrivevansker inn og det med problemer sosialt. Det er ikke en unnskyldning for oss premature, men kan hende en forklaring! Vi er bare født for tidlig, trenger litt støtte, men vi er like produktive som alle andre!
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #7 Skrevet 30. august 2014 Venninna mi ble født ca 10 uker før termin på slutten av 80-tallet. Hennes eneste "problem" er at hun enda har tre melketenner og dårlig syn (ikke så veldig, bare - 2 eller noe sånt). Ganske utrolig egentlig. Anonymous poster hash: e492f...407
SuperFries Skrevet 30. august 2014 #8 Skrevet 30. august 2014 Må bare spørre hvor du finner den forskningen som sier at 90% av de med anoreksia er født for tidlig.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 30. august 2014 #9 Skrevet 30. august 2014 Det betyr ikke at du ikke skulle levd kjære deg. Det betyr at noe skjedde, slik at du fikk en veldig utfordrende start på livet, men at du er en fighter, og overlevde!
Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #10 Skrevet 30. august 2014 Jeg har abselutt ingen forsknnig å støtte meg anngående det,og det beklager jeg. Det er bare noe jeg har hørt. Men er det en sammenheng der ( jeg skal søke opp om det nå), så er det noe som må kan hende sees på. Det er ikke en snakk om sammenheng, men hva man kan tilby anorexia pasienter som er det viktgste!
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #11 Skrevet 30. august 2014 Jeg har abselutt ingen forsknnig å støtte meg anngående det,og det beklager jeg. Det er bare noe jeg har hørt. Men er det en sammenheng der ( jeg skal søke opp om det nå), så er det noe som må kan hende sees på. Det er ikke en snakk om sammenheng, men hva man kan tilby anorexia pasienter som er det viktgste! Dette er feil. Det er derimot en sammenheng mellom mødre med spisefordtyrrelser og premature barn. Altså har mødre med anoreksia nevrosa større sannsynlighet for å føde før termin en mødre uten denne diagnosen. Det er også en sammenheng mellom lav fødselsvekt og anoreksia selvom man går til termin. Premature barn er gjerne også små og spinkle som voksne, de legger gjerne ikke (mye) på seg uansett hva de spiser. Det finnes ingen sammenheng mellom at man er for tidlig født og utvikling av spisefordtyrrelser da spiseforstyrrelser er en psykologisk diagnose og ikke en fysiologisk. Jeg må presisere at jeg ikke vet om dette gjelder andre spiseforstyrrelser enn anoreksia da det kun er anoreksia som er mitt fagfelt. Anonymous poster hash: f387e...751
Gjest Skrevet 30. august 2014 #12 Skrevet 30. august 2014 Min eldste sønn var død ved fødsel. Var født til termin men sykehuset skulle vente....vente.... og vente for å se om jeg klarte å føde natrulig. Fikk liv i han etter å ha jobbet iherdig og lagt i kuvøse Men er frisk & rask i dag, heldigvis.
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #13 Skrevet 30. august 2014 Takk for svar! Jeg har også dårlig syn, og noe problemer med ryggen. Problemer med ryggen kan dog være på grunn av at jeg falt mot en peis da jeg var ett... Det jeg har litt vansker med er at jeg overlevde. Jeg skulle egentlig ikke det... Mange tanker omkring det... Skjønner ikke at de tankene plager deg så veldig... Jeg ble til til tross for at moren min gikk på prevensjon, og hun festa og drakk før hun fant ut at hun var gravid. Hun bestilte time til abort, møtte opp fastende på sykehuset, men ombestemte seg i siste øyeblikk og gjennomførte ikke. Jeg holdt på å dø i fødselen (selv om jeg ikke var prematur) fordi jeg lå i seteleie, var helt blå men de fikk liv i meg igjen. Da jeg var 15 holdt jeg på å dø av blindtarmbetennelse: jeg gikk alt for lenge med det, de opererte meg i siste liten, og det første de sa da jeg våknet var at om de hadde venta en time lenger hadde jeg vært død. Ble liggende i ukesvis på sykehus med bukhinnebetennelse og intravenøs antibiotika, men ble helt frisk igjen. Så sånnsett kan du vel si at jeg heller ikke skulle ha "overlevd" samme måte som deg. Det er mange av oss som ikke hadde overlevd om det ikke hadde vært for tilfeldigheter og moderne medisinsk teknologi. Vi hadde heller ikke blitt født om ikke foreldrene våre hadde møttes, eller om de ikke hadde hatt sex på nøyaktig det tidspunktet de hadde sex; hadde de ventet et par timer hadde en annen sædcelle kommet fram og du hadde blitt en annen. Ikke noe poeng å gruble for mye over slikt,vær heller takknemlig for at du er her og utnytt livet til det fulle Anonymous poster hash: 6d68c...0ce
Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #14 Skrevet 30. august 2014 Takk anonym 15.26!Jeg må innrømme at jeg vet lite om spiseforstyrrelser unntatt min egen anorexia. Ja, jeg velger å være åpen om den. Du vet antagelig mye mer anngående det enn jeg gjør. Som allerede sagt, så er mye av det jeg hevder ting jeg har hørt, og ikke fakta. Du har mer kunnskap anngående det enn meg. Jeg var antagelig bare uhelig; født for tidlig, mamma var født til termin, pappa premature. Om det er arvelig, mest trolig ikke! Jeg viil bare sette ett lys på oss, oss premature. Mange av oss trenger ikke hjelp, noen av oss trenger mye hjelp.
Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #15 Skrevet 30. august 2014 Til anonym 15.40. Jeg føler at jeg rettvis kan ha de følelsene jeg har anngådene min fødsel. Hva du tror/mener, det er din historie og jeg aksepterer den. La da min være min! Jeg vet alt anngående arv og miljø og jeg vet at jeg var meget heldig som overevde min fødsel,
SuperFries Skrevet 30. august 2014 #16 Skrevet 30. august 2014 Poenget er vel at det ikke nytter å gruble over hvorvidt man skulle levd eller vært død ved fødsel. Og hvorvidt det gir rett til liv eller ei. De følelsene du har er nok mer knyttet til en psykisk lidelse som eksempelvis anoreksia. Og ikke en direkte konsekvens av at du er prematur. Får du noe hjelp? Har selv hatt anoreksia i over 20 år, og fått mye hjelp av psykolog. Vi trenger det, noen mer enn andre. Jeg har nå levd flott med min sykdom de siste 8 årene, men jobbet hardt for å komme meg dit jeg er.
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #17 Skrevet 30. august 2014 Veldig mange av oss som lever nå hadde vært døde dersom vi hadde blitt født for 20-100 år siden. Jeg hadde hverken overlevd min egen fødsel dersom den var 20 år tidligere, og hadde ikke overlevd fødselen av mitt barn om den var på 60-tallet. Min far hadde dødd av kreft om han ikke hadde hatt så flaks at den oppsto tre uker etter de fant behandling mot akkurat den kreftformen (og dermed hadde jeg ikke blitt født). På samme måte hadde jeg tatt livet av hele familien min om jeg hadde skiftet radiokanal i bilen ti sekunder senere og dermed ikke sett bilen som tok forbikjøring og var i mitt felt. Mitt andre barn var uten puls og blå da hun ble født. Men de fikk liv i henne. Osv osv Det nytter ikke å tenke på hva som kunne ha vært. Man må henge fast i det som er. Jeg overlevde fødsler, mine barn overlevde. Jeg krasjet ikke. Min far ble frisk. Min farfar ble ikke sett av tyskeren i 1942 da han gjemte seg i låven. Vi lever alle sammen. :-) Anonymous poster hash: 97c3c...d01
Sint naken biltyv Skrevet 30. august 2014 #18 Skrevet 30. august 2014 Til anonym 15.40. Jeg føler at jeg rettvis kan ha de følelsene jeg har anngådene min fødsel. Hva du tror/mener, det er din historie og jeg aksepterer den. La da min være min! Jeg vet alt anngående arv og miljø og jeg vet at jeg var meget heldig som overevde min fødsel, Du vet alt ang arv og miljø? Alt faktisk... Du skriver mye rart og ting uten mening. Tror du er psykisk syk og trenger hjelp jeg...
Anonym bruker Skrevet 30. august 2014 #19 Skrevet 30. august 2014 Til anonym 15.40. Jeg føler at jeg rettvis kan ha de følelsene jeg har anngådene min fødsel. Hva du tror/mener, det er din historie og jeg aksepterer den. La da min være min! Jeg vet alt anngående arv og miljø og jeg vet at jeg var meget heldig som overevde min fødsel, Du vet alt ang arv og miljø? Alt faktisk... Du skriver mye rart og ting uten mening. Tror du er psykisk syk og trenger hjelp jeg...Tror du er syk på en eller annen måte Anonymous poster hash: d555d...722
Gjest Dumi Skrevet 30. august 2014 #20 Skrevet 30. august 2014 Til anonym 15.40. Jeg føler at jeg rettvis kan ha de følelsene jeg har anngådene min fødsel. Hva du tror/mener, det er din historie og jeg aksepterer den. La da min være min! Jeg vet alt anngående arv og miljø og jeg vet at jeg var meget heldig som overevde min fødsel, Du vet alt ang arv og miljø? Alt faktisk... Du skriver mye rart og ting uten mening. Tror du er psykisk syk og trenger hjelp jeg... Jeg vet ikke alt anngående arv og miljø. Langt fra! Og det er en feilaktig påstand fra meg. Beklager,,,,
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå