Er nordmenn gjerrigknarker

[Anonym bruker]

Det er lett å kalle andre gjerrigknarker når man selv har inntekt på 2 millioner

 

http://jonniklas.blogg.no/1408805689_en_nasjon_av_gjerrigk.html

Anonymous poster hash: 46dc6...82d

[Anonym bruker]

Ja, klart det er lett å si for en som har mye, men jeg synes likevel han har et poeng.

 

Anonymous poster hash: 17c20...ac0

[Anonym bruker]

Kjenner til beskrivelsen, men er absolutt ikke gjerrigknark selv. Men flere av kollegene mine er så gjerrige at det er flaut.

Anonymous poster hash: 6a849...971

[Anonym bruker]

Fantastisk innlegg! Bor i utlandet og ser at han har maaaaange poenger:-)

 

Anonymous poster hash: c5e10...cce

[Anonym bruker]

Han har mange gode poeng, men jeg vil påpeke en ting. Det er ikke mange årene Norge har vært en rik nasjon, oljen kom på 70-tallet, og før der var Norge ett av de fattigste landene i Europa. Mine svigerforeldre er svært sparsommlige/gjerrige. De har vokst opp i store søskenflokker, nesten uten mat på bordet. Slikt blir man preget av, må hele tiden passe på økonomien. Svigerfar opplevde at faren hans døde da han var barn og en mor uten arbeid skulle oppfostre 7 barn, da var det ingenting som hett NAV. Han har gått sulten til sengs nesten hver dag i sin barndom og da kan man nesten ikke forvente at man bare plutselig slutter å telle penger, til tross for økonomien blir bedre.

 

Men ja, jeg blir også pinlig berørt hver gang jeg er på restaurant med venner og regningen blir et tema, forrige gang betalte jeg hele regningen siden det er så spesielt når kelneren må komme med 4 separate regninger...

 

 

Anonymous poster hash: dbe17...dcd

[Den perfekte mor, påan igjen]

haha, føler meg truffet der ja

 

Men når det er sagt så er jeg ikke gjerrig på omtanken han beskriver. Og grunnen til gjerrigheten min er for å få pengene til å strekke til.

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke igjen. Vi kjøper inn og lager mat til gjester, betaler alltid halvparten, betaler for andre, låner bort penger og handler de varene vi syns det er bra kvalitet på. Vi har ikke mye penger heller iom at vi er studenter.

 

Anonymous poster hash: 58c2e...dae

[Anonym bruker]

Jeg følte meg kanskje litt truffet når det kom til det med maten. Jeg er student så vi handler på Kiwi og rema alt ettersom hvor tilbudene er best. Har til og med en app med disse tilbuds"avisene". Ikke nødvendigvis at vi kjøper first price, men hvor betale mer for en boks med mais fra bonduelle når jeg kan få den til en lavere pris på rema? Men vi sitter ikke med ullgenser i 15 grader inne.

 

Forøvrig har jeg opplevd at dansker slår oss på de fleste punktene som blir nevnt. Maten i Sverige er faktisk ofte i bedre kvalitet enn mye av den norske. Uansett så syns jeg at dette blogginnlegget ikke passet å komme fra en person som tjente to mill i 2012 og hadde en tilsvarende formue. Snakk om å sparke nedover.

 

Anonymous poster hash: 4fb42...ca9

[Anonym bruker]

Etter å ha lest dette så sitter jeg igjen med, er det galt å spare som privatperson? Nordmenn har så vidt meg bekjent mange nok som lever i økonomisk uføre og med mange kredittkort hvor av noen av dem brukes til å være verdensvant og spandabel på restaurant.

Bare se på norske husholdninger, den fineste reisen, dyreste sykkelen, designer klær, vesker og møbler. På utstyrsiden er vi ekstravagante, men i dagligvarebutikken skal vi spare de fem kr så på mat har hun rett, på resten føler jeg hun bommer...

 

Anonymous poster hash: a2435...b4e

[Anonym bruker]

Nå lever jeg under fattigdomsgrensen, og har 2 barn og forsørge. Så ja, jeg er litt gjerrig. Men jeg gir penger fast til gode saker og jobber som frivillig. Noe de fleste jeg kjenner ikke gjør, og de har penger.

Anonymous poster hash: 7c5a6...4f4

[Anonym bruker]

Anng det å dele på regningen når man spiser ute:

Jeg har opplevd å være opptil 10 personer til bords. To av dem har tatt en cola el to til maten mens 4-5 av dem, les:mannfolk, kjører på med øl, cognac osv.

Og når regningen kommer så skal den selvfølgelig deles på antallet personer.

 

Det blir i mine øyne helt feil og har ikke noe med gjerrighet å gjøre.

Anonymous poster hash: 2939c...9dd

[Anonym bruker]

Etter å ha moret meg med å lese diverse gniertråder her inne, så tror jeg det stemmer.

 

Men jeg gidder heller ikke sponse folk som kjøper mye dyrere mat og drikke enn meg. Og de som virkelig har dårlig råd er jo ikke gjerrige, men fornuftige når de sparer der de kan.

 

Anonymous poster hash: aac68...157

[*Miss Marple*]

Jeg kan trygt si at jeg ikke kjenner meg igjen i ett ord, og jeg har heller ingen i omgangskretsen som passer inn i denne beskrivelsen.

 

Noen er mer økonomiske enn andre, men det er da ikke et negativt trekk?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke den med å dele regningen likt på restaurant. Hvorfor skal jeg være med å sponse at andre spiser dyrere mat enn meg? For meg er det eneste logiske at hvis hver skal betale for seg selv, så betaler man for det man faktisk har bestilt.

 

Men ved andre anledninger kan jeg gjerne spandere på alle sammen, det blir noe annet igjen. Så jeg er ikke gjerrig, jeg liker bare at ting er logisk.

Anonymous poster hash: 6bda2...fcf

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke den med å dele regningen likt på restaurant. Hvorfor skal jeg være med å sponse at andre spiser dyrere mat enn meg? For meg er det eneste logiske at hvis hver skal betale for seg selv, så betaler man for det man faktisk har bestilt.

 

Men ved andre anledninger kan jeg gjerne spandere på alle sammen, det blir noe annet igjen. Så jeg er ikke gjerrig, jeg liker bare at ting er logisk.

 

Anonymous poster hash: 6bda2...fcf

 

Jeg synes det ofte er de som spiser og drikker dyrest som foreslår å dele regningen, merkelig det der

 

Anonymous poster hash: 46dc6...82d

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke nødvendigvis at Nordmenn er gjerrige, men de slår meg ofte som per prisbevisste enn kvalitetsbevisste (og av og til litt smålige), samtidig som trenden er å flashe så mye materiell rikdom som mulig. Det resulterer i ganske pussige utslag av typen billig rekkehus på suburbia overlesset med stæsj som skal liksom se dyrt ut. Man er også ofte veldig opptatt av forbruk ift mengde.

 

Det rare, er at de virkelig rike ofte er ganske diskret i sitt forbruk (med nokså synlige unntak som P. Stordalen).

 

Akkurat nå bor vi i et land som er kjent for å være velstående, men folk er veldig diskret og forbruksbevisste, og ikke har landet vært rik særlig mye lenger enn Norge. Ser man prangende tegn til rikdom, er det nesten alltid en utlending.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e2ee0...13c

[valkyrien]

Gjerrig? Nei, det synes jeg ikke at jeg er. Jeg handler på tilbud ja, og jeg foretrekker å betale kun for den maten jeg faktisk har spist, men det er for å få det til å gå rundt i hverdagen.

[Anonym bruker]

Kjente meg ikke så veldig igjen i den nei. Jeg er prisbevisst, men jeg kjøper ikke fiskekaker med lavest prosentandel fisk fordi det er billigst. Ren og sunn mat er viktigere enn prisen.

 

 

Anonymous poster hash: 61f00...53a

[Anonym bruker]

Etter å ha bodd mange år i utlandet, svarer jeg ja. Dette er nok normalt for den gjengse nordmann.

Når vi er ute er det oftest vi som tar regningen, og det er ok siden vi tar initiativ til det selv, men det hadde vært hyggelig om noen andre tok den innimellom også. Det er ett annet par som også gjør det, de andre ikke.

 

Anonymous poster hash: 5bc01...59f