Konsekvens for 3,5 åring??

[Anonym bruker]

Heisan

 

Ikke et uvanlig problem, men sliter ganske mye med trass om dagen. Er ganske usikker på hvordan jeg skal håndtere de forskjellige situasjonene og blir fort vinglete.

 

Eksempel 1: Er på "playdate" med en i barnehagen. Vi skal dra, men 3 åringen nekter å dra(hadde forberedt henne på at vi snart måtte hjem å lage middag), slår seg helt vrang å legger seg ned. Jeg er rolig og forklarer at vi må hjem da de vi er hos skal bort. Skriker da bare "vil ikke, vil ikke!!"  Samme med at hun nekter å hjelpe til å rydde opp det hun har blitt med å rote... Altså super nekt og hun blir helt apekatt. Hva er konsekvensen når hun nekter å høre.?

 

Ignorere dårlig oppførsel er vel og bra, men synes det er litt vanskelig å bare la henne styre på når vi allikevel skal dra og vi tross alt er borte. Jeg var helt rolig men bar henne rett ut i bilen og gikk inn for å si hadet. Hun har jo da oppnådd viljen sin ved å ikke rydde......, men der og da er det vanskelig å vite hva slags gode jeg liksom skal ta bort, eller konsekvens hun skal få? 

 

Eksempel 2: Hun kan skrike, gråte å bære seg for den minste ting. Dersom jeg lager grøt og legger skjeen oppi grøten så kan det være super krise og gråten spruter Kan da også bli voldsomt sint fordi jeg ikke lager ny grøt og slår. Hva er konsekvensen? Hun vet at det  null toleranse på slikt så hun ender da opp på rommet med beskjed om å rase fra seg der. Når hun har roet seg forklarer jeg at det er lov å bli sint, men ikke lov å slå osv...  Hun vil da gjerne ha litt trøst og sier hun er lei seg(får selvfølgelig trøst) .

 

Jeg blir ofte vinglete i noen av disse voldsomme trassanfallene, da jeg ikke vet helt hva slags konsekvenser hun skal få.

 

Eneste goder hun egentlig har er jo barnetv, nattaeventyr eller lekene sine? Føler det blir feil å ta fra henne barnetvn på kvelden for noe hun gjorde kl 7 om morgnen? 

 

Det skal sies at hun har fått en lillesøster og har sluttet med smokk for ikke så veldig lenge siden, men har liksom prøvd alle disse oppskriftene uten å lykkes Positiv respons på god oppførsel/handling, ignorere dårlig oppførsel, ta henne med i stell av baby, alene tid med foreldre, osv, osv..Føler ting bare eskalerer. 

 

Vi har faste rutiner og prøver så godt vi kan å håndtere trassen så konsekvent som mulig. Men tar i gjerrrrne i mot litt flere tips ? ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 02e28...5b3

[Elsker livet]

I den første situasjonen hadde jeg sannsynligvis satt henne i bilen for så å gi beskjed om hun får sitte her å vente fordi jeg skal rydde før vi drar, fordi vi selvsagt ikke kan gå før vi har ryddet etter oss.

[Anonym bruker]

Vet du HI, jeg har vurdert lenge å lage en AKKURAT lik tråd om min 3,5 åring! Fantastisk, du beskrev nøyaktig hvordan vi har det om dagen.

 

Jeg prøver å være fornuftig, jeg forklarer og beskriver, men det går inn det ene øret, og ut det andre. (Hvis det i det hele tatt går inn...) Og det med å ta fra henne lørdagsgodtet når hun er vrang en tirsdag, har null effekt for oss. Hun skjønner det rett og slett ikke. Jeg føler jeg truer henne dagen lang med å si at hvis hun ikke oppfører seg/rydder opp rotet sitt/tisser på do og ikke på gulvet, eller hva det måtte være, så får ikke XXX være med henne hjem. Det er det eneste som funker her. Å true henne. Utrolig kjipt.

 

Men det er vel trassalderen, det? Trodde det skulle være over nå da.

 

Anonymous poster hash: ca0e2...531

[Anonym bruker]

Vet du HI, jeg har vurdert lenge å lage en AKKURAT lik tråd om min 3,5 åring! Fantastisk, du beskrev nøyaktig hvordan vi har det om dagen.

 

Jeg prøver å være fornuftig, jeg forklarer og beskriver, men det går inn det ene øret, og ut det andre. (Hvis det i det hele tatt går inn...) Og det med å ta fra henne lørdagsgodtet når hun er vrang en tirsdag, har null effekt for oss. Hun skjønner det rett og slett ikke. Jeg føler jeg truer henne dagen lang med å si at hvis hun ikke oppfører seg/rydder opp rotet sitt/tisser på do og ikke på gulvet, eller hva det måtte være, så får ikke XXX være med henne hjem. Det er det eneste som funker her. Å true henne. Utrolig kjipt.

 

Men det er vel trassalderen, det? Trodde det skulle være over nå da.

 

Anonymous poster hash: ca0e2...531

 Å komme med trusler overfor barna er på mange måter en fallitterklæring. Det viser at du som foreldre har gått tom for andre og mer hensiktsmessige reaksjonsmåter. Trusler skaper angst.

 

 

Anonymous poster hash: 9b866...72e

[Anonym bruker]

Her følger jeg med. Har ei på samme alder. Hun er helt umulig for tiden. - Vært sånn i ca et år. Bråker, hyler, slår, sparker. Ikke grei med hverken oss foreldre eller storebroren. Fortell meg at det blir bedre....? 😣

 

Anonymous poster hash: b14d9...63a

[Den perfekte mor, påan igjen]

I eksempel nummer en hadde jeg nok gjort som deg, båret henne ut i bilen og satt henne der. Hadde også gjort som elsker livet sier, dersom forholdene tilsa det.

 

I eksempel nr to hadde jeg fjernet henne fra kjøkkenet, og sagt at hun kunne komme tilbake til oss når hun hadde roet seg ned. Tallerkenen hadde jeg latt stå, og om hun kom tilbake innen rimelig tid hadde hun fått sitte å spise sammen med oss. Hvis hun ikke hadde kommet tilbake hadde jeg ryddet bort hennes tallerk også, og hun hadde ikke fått mat før neste måltid.

[Anonym bruker]

Vet du HI, jeg har vurdert lenge å lage en AKKURAT lik tråd om min 3,5 åring! Fantastisk, du beskrev nøyaktig hvordan vi har det om dagen.

 

Jeg prøver å være fornuftig, jeg forklarer og beskriver, men det går inn det ene øret, og ut det andre. (Hvis det i det hele tatt går inn...) Og det med å ta fra henne lørdagsgodtet når hun er vrang en tirsdag, har null effekt for oss. Hun skjønner det rett og slett ikke. Jeg føler jeg truer henne dagen lang med å si at hvis hun ikke oppfører seg/rydder opp rotet sitt/tisser på do og ikke på gulvet, eller hva det måtte være, så får ikke XXX være med henne hjem. Det er det eneste som funker her. Å true henne. Utrolig kjipt.

 

Men det er vel trassalderen, det? Trodde det skulle være over nå da.

 

Anonymous poster hash: ca0e2...531

 

Ja har dessverre brukt trusler selv, når jeg ikke vet helt hvordan jeg ellers skal gå frem... Har liksom brukt all den pedagogikk oppdragelsen, men det funker jo ikke??! Kan jo hende jeg gjør noe feil der også selvfølgelig Innrømmer glatt at jeg ikke er perfekt. Eneste jeg prøver å unngå er å gå ned på hennes nivå....

 

Selvfølgelig sprekker det noen ganger og det vil jeg selvfølgelig ikke... Hmmmm kanskje jeg skal prøve meg på belønningssystem med klistremerker... Det funket ikke særlig godt for ett år tilbake, men kanskje hun skjønner konseptet bedre nå?

 

Prøver å se positivt på det og se det slik at hun ihvertfall er trygg nok på oss foreldre til å trasse  

 

Sier ja takk til flere erfaringer å tips altså

 

Anonymous poster hash: 02e28...5b3

[Anonym bruker]

I eksempel nummer en hadde jeg nok gjort som deg, båret henne ut i bilen og satt henne der. Hadde også gjort som elsker livet sier, dersom forholdene tilsa det.

 

I eksempel nr to hadde jeg fjernet henne fra kjøkkenet, og sagt at hun kunne komme tilbake til oss når hun hadde roet seg ned. Tallerkenen hadde jeg latt stå, og om hun kom tilbake innen rimelig tid hadde hun fått sitte å spise sammen med oss. Hvis hun ikke hadde kommet tilbake hadde jeg ryddet bort hennes tallerk også, og hun hadde ikke fått mat før neste måltid.

 

Ja har gjort det samme... Bare synd det ikke endrer noe.. Men kanskje det ikke er meningen, he he;) Det er vel bare slik man skal håndtere de situasjonene til det kjedsommelige, så kanskje eeeeen dag går det inn

 

HI

 

Anonymous poster hash: 02e28...5b3

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det sklir inn etterhvert. Men velg dine kamper med omhu, ikke pukk på bagateller

[Anonym bruker]

 

Heisan

 

Ikke et uvanlig problem, men sliter ganske mye med trass om dagen. Er ganske usikker på hvordan jeg skal håndtere de forskjellige situasjonene og blir fort vinglete.

 

Eksempel 1: Er på "playdate" med en i barnehagen. Vi skal dra, men 3 åringen nekter å dra(hadde forberedt henne på at vi snart måtte hjem å lage middag), slår seg helt vrang å legger seg ned. Jeg er rolig og forklarer at vi må hjem da de vi er hos skal bort. Skriker da bare "vil ikke, vil ikke!!" Samme med at hun nekter å hjelpe til å rydde opp det hun har blitt med å rote... Altså super nekt og hun blir helt apekatt. Hva er konsekvensen når hun nekter å høre.?

 

Ignorere dårlig oppførsel er vel og bra, men synes det er litt vanskelig å bare la henne styre på når vi allikevel skal dra og vi tross alt er borte. Jeg var helt rolig men bar henne rett ut i bilen og gikk inn for å si hadet. Hun har jo da oppnådd viljen sin ved å ikke rydde......, men der og da er det vanskelig å vite hva slags gode jeg liksom skal ta bort, eller konsekvens hun skal få?

 

Eksempel 2: Hun kan skrike, gråte å bære seg for den minste ting. Dersom jeg lager grøt og legger skjeen oppi grøten så kan det være super krise og gråten spruter Kan da også bli voldsomt sint fordi jeg ikke lager ny grøt og slår. Hva er konsekvensen? Hun vet at det null toleranse på slikt så hun ender da opp på rommet med beskjed om å rase fra seg der. Når hun har roet seg forklarer jeg at det er lov å bli sint, men ikke lov å slå osv... Hun vil da gjerne ha litt trøst og sier hun er lei seg(får selvfølgelig trøst) .

 

Jeg blir ofte vinglete i noen av disse voldsomme trassanfallene, da jeg ikke vet helt hva slags konsekvenser hun skal få.

 

Eneste goder hun egentlig har er jo barnetv, nattaeventyr eller lekene sine? Føler det blir feil å ta fra henne barnetvn på kvelden for noe hun gjorde kl 7 om morgnen?

 

Det skal sies at hun har fått en lillesøster og har sluttet med smokk for ikke så veldig lenge siden, men har liksom prøvd alle disse oppskriftene uten å lykkes Positiv respons på god oppførsel/handling, ignorere dårlig oppførsel, ta henne med i stell av baby, alene tid med foreldre, osv, osv..Føler ting bare eskalerer.

 

Vi har faste rutiner og prøver så godt vi kan å håndtere trassen så konsekvent som mulig. Men tar i gjerrrrne i mot litt flere tips ? ?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 02e28...5b3

Jeg synes det virker som om du takler det bra jeg. Du har et reflektert forhold til din egen reaksjon og hvis hun vokser opp med en mor som reflekterer kommer hun mest sannsynlig til å bli ganske fornuftig selv også. De blir jo tross alt det de ser, ikke det de hører

 

Hvis jeg skulle kommet med noe tips i det hele tatt så måtte det vel vært å reflektere sammen med henne. Fint med nulltoleranse på vold, men husk også at det er det språket hun har. Når hun slår er det fordi hun ikke klarer å sette ord på det hun føler (eller fordi hun rett og slett ikke får bestemme ). Hver situasjon krever forskjellig reaksjon, men innimellom kan du jo hjelpe henne fortelle deg hvorfor hun slo

 

Men jeg synes du virker fornuftig jeg. Fortsetter du med det du gjør så kommer dere til å få det helt fint tror jeg

 

Anonymous poster hash: 355bd...fb6

[Anonym bruker]

 

Vet du HI, jeg har vurdert lenge å lage en AKKURAT lik tråd om min 3,5 åring! Fantastisk, du beskrev nøyaktig hvordan vi har det om dagen.Jeg prøver å være fornuftig, jeg forklarer og beskriver, men det går inn det ene øret, og ut det andre. (Hvis det i det hele tatt går inn...) Og det med å ta fra henne lørdagsgodtet når hun er vrang en tirsdag, har null effekt for oss. Hun skjønner det rett og slett ikke. Jeg føler jeg truer henne dagen lang med å si at hvis hun ikke oppfører seg/rydder opp rotet sitt/tisser på do og ikke på gulvet, eller hva det måtte være, så får ikke XXX være med henne hjem. Det er det eneste som funker her. Å true henne. Utrolig kjipt.Men det er vel trassalderen, det? Trodde det skulle være over nå da.Anonymous poster hash: ca0e2...531

 Å komme med trusler overfor barna er på mange måter en fallitterklæring. Det viser at du som foreldre har gått tom for andre og mer hensiktsmessige reaksjonsmåter. Trusler skaper angst.  Anonymous poster hash: 9b866...72e

Jeg vet jo at trusler ikke er riktig metode. Men hva gjør man, da, når hun gang på gang slår lillesøster i hodet? Når jeg første gangen tok henne vekk fra situasjonen, satte meg ned på huk og forklarte, fikk en unnskyldning, for så å se at hun umiddelbart går bort til lillesøster og slår henne igjen? Gjerne mens hun ser meg rett i øynene. Jeg kan jo ikke ignorere det. Jeg kan heller ikke låse henne inne på rommet. Da kommer truslene. Og de funker!

 

Anonymous poster hash: ca0e2...531

[Anonym bruker]

 

Vet du HI, jeg har vurdert lenge å lage en AKKURAT lik tråd om min 3,5 åring! Fantastisk, du beskrev nøyaktig hvordan vi har det om dagen.Jeg prøver å være fornuftig, jeg forklarer og beskriver, men det går inn det ene øret, og ut det andre. (Hvis det i det hele tatt går inn...) Og det med å ta fra henne lørdagsgodtet når hun er vrang en tirsdag, har null effekt for oss. Hun skjønner det rett og slett ikke. Jeg føler jeg truer henne dagen lang med å si at hvis hun ikke oppfører seg/rydder opp rotet sitt/tisser på do og ikke på gulvet, eller hva det måtte være, så får ikke XXX være med henne hjem. Det er det eneste som funker her. Å true henne. Utrolig kjipt.Men det er vel trassalderen, det? Trodde det skulle være over nå da.Anonymous poster hash: ca0e2...531

 Å komme med trusler overfor barna er på mange måter en fallitterklæring. Det viser at du som foreldre har gått tom for andre og mer hensiktsmessige reaksjonsmåter. Trusler skaper angst.  Anonymous poster hash: 9b866...72e

Trusler er jo det samme som advarsler om konsekvenser, forutsatt at man har tenkt til å utføre konsekvensen.

 

Anonymous poster hash: 07361...e30

[Anonym bruker]

Situasjon nr 1: Det er for mye å forvente at en treåring rydder på kommando. Jeg hjelper alltid treåringen med å rydde. Gå foran med et godt eksempel. Om hun vimser litt for mye og ikke bidrar ser jeg gjennom fingrene med når vi er hos fremmede, men maser/presser mer på at hun må bidra hjemme. Vil hun ikke hjem bæres hun hylende i bilen.

 

Situasjon nr 2: Jeg gjør ingenting, men fjerner meg. Sier kanskje "beklager, skal huske å legge skjea ved siden av neste gang" og så går jeg. Vil hun sitte og hyle og trasse så vær så god. Hvorfor er du så nærme henne at hun får mulighet til å slå?

 

Forøvrig: jeg bruker aldri rommet som straff. De eneste gangene mine barn må gå på rommet er hvis de hyler. Det er ikke ment som straff, men for å skåne oss andre.

 

Barn som slår meg holdes fast i armene til de selv sier at de har roet seg.

 

Anonymous poster hash: ca9cf...20e

[Anonym bruker]

Synes det høres fornuftig ut. Har ei i samme humør hjemme for tiden selv. Eneste jeg tenker er at jeg ikke ville sagt det et greit å bli sint. Er det egentlig greit å hyle av sinne for at skjea havna oppi grøten istedefor ved siden av? Jeg har iallfall sagt/"reflektert" til min at hvis hvis hun blir sint for at jeg er snill og lager noe godt som hun spør om feks, så er det ikke noe hyggelig at hun skriker og blir sint, og hvis det skal være sånn så er det ikke noe koselig å lage sånn til henne osv. Når det her er krangler rundt mat (og det er det ofte! Og bare bagateller... Feil skål/askjett/skje, brødskiva skulle vært delt på en annen måte, kaviaren skulle plutselig en dag ikke smøres ut som vanlig, jeg skulle ikke do sette meg ved bordet før henne osv osv...), da pleier jeg å prate henne til fornuft, men hvis det bare er hyling og bråk får hun beskjed om å gå et annet sted, for vi orker ikke høre på skrik når vi skal spise. Av og til hvis det skjer under måltid så fjerner jeg maten etter først advarsel. Tolmodigheten min er minimal for tiden, hun skal krangle om absolutt alt!

 

Anonymous poster hash: 07361...e30

[Anonym bruker]

Synes det høres fornuftig ut. Har ei i samme humør hjemme for tiden selv. Eneste jeg tenker er at jeg ikke ville sagt det et greit å bli sint. Er det egentlig greit å hyle av sinne for at skjea havna oppi grøten istedefor ved siden av? Jeg har iallfall sagt/"reflektert" til min at hvis hvis hun blir sint for at jeg er snill og lager noe godt som hun spør om feks, så er det ikke noe hyggelig at hun skriker og blir sint, og hvis det skal være sånn så er det ikke noe koselig å lage sånn til henne osv. Når det her er krangler rundt mat (og det er det ofte! Og bare bagateller... Feil skål/askjett/skje, brødskiva skulle vært delt på en annen måte, kaviaren skulle plutselig en dag ikke smøres ut som vanlig, jeg skulle ikke do sette meg ved bordet før henne osv osv...), da pleier jeg å prate henne til fornuft, men hvis det bare er hyling og bråk får hun beskjed om å gå et annet sted, for vi orker ikke høre på skrik når vi skal spise. Av og til hvis det skjer under måltid så fjerner jeg maten etter først advarsel. Tolmodigheten min er minimal for tiden, hun skal krangle om absolutt alt!

 

Anonymous poster hash: 07361...e30

Apropos skje på feil sted. Det der med å umiddelbart si "beklager, det skal jeg huske å gjøre annerledes neste gang" (og oppriktig mene det) funker veldig bra altså. Leste det i en bok og har gjort det til alle barna mine.

 

Anonymous poster hash: ca9cf...20e