Noen bhg-pedagoger, eller noen med "einstøing"-barn her?

[Anonym bruker]

Jeg trenger noen nye øyne på situasjonen, da jeg begynner å bli litt bekymret. Jeg håper kanskje noen kan fortelle meg at jeg ikke trenger å være det, men vil jo samtidig ha noen tips hvis det trengs.

 

Jeg har en gutt på snart tre år, som går mye alene i bhg. Han viser ikke noe tegn til å mistrives med det, men liker å rusle rundt på egen hånd. Han har alltid vært flink til å leke alene, og kan sysselsette seg selv med bøker, biler, eller andre ting ganske lenge. Jeg har alltid tenkt at det er positivt, og et tegn på at han er selvstendig, men i det siste har jeg begynt å lure på om han har litt problemer med å leke sammen med andre barn. Jeg er også redd for at han skal falle litt utenfor når de andre begynner å knytte relasjoner. Jeg vet at de stort sett parallelleker i to-årsalderen, men de voksne i bhg har også snakket om at han er mye alene.

 

Med fare for å høres teit ut, så kan det kanskje virke som om han er over snittet intelligent, og jeg lurer også på om det kan ha noe å si for de sosiale ferdighetene hans.

Vi prøver å være endel sammen med jevnaldrende barn, men det ender som oftest med at de leker hver for seg. Han er ikke aggressiv eller kranglete mot andre barn.

 

Noen som har noen synspunkter?

 

Anonymous poster hash: dcb06...323

[Anonym bruker]

Tviler på at det har noe med ekstra intelligens å gjøre. Da ville han vel heller evt lekt med eldre barn eller styrt lekene med andre barn? Enten liker han seg best i eget selskap eller om han har en mild form for aspberger/autisme?

 

Anonymous poster hash: 7c202...bfe

[Anonym bruker]

Kan ikke si noe om din gutt, men det er mange som liker seg best i eget selskap. :-) mange av oss er vel introverte.

 

Min mor er ekstremt ekstrovert og trodde alltid at jeg og min søster var ensomme og sjenerte (i motsetning til min også ekstremt ekstroverte bror). Hun prøvde alltid å skape vennskap for oss, uten at det lykkes så bra, vi bare likte oss i eget selskap. Venner fant vi oss. Og nå har vi veldig gode venner, bare ikke så mange som det min bror har.

 

Eneste praktiske forskjellen er at det er mye billigere å være litt mer selektiv på venneflokken da det ikke blir fullt så mange bryllupsgaver å kjøpe. :-)

 

Anonymous poster hash: b7c7b...dcd

[Anonym bruker]

Akkurat sånn var sønnen min på den alderen også. Hvis det ble for mye styr voldsom leking gikk han for seg selv og lekte med noe annet. Han holdt seg mest alene, og trivdes med det. Vi snakket med barnehagen om det, så de la til rette for å lage mindre grupper som kunne leke sammen, færre gikk på tur om gangen osv. 

 

Nå er han 5 år og klarer seg veldig bra i lek med andre. Han er fortsatt den typen som liker at det ikke er så mye som skjer på en gang og han trives best alene eller med en annen, men sånn er jeg også, så det er nok bare genetisk.

 

På helsestasjonen sa de at mentalt var han langt foran de på sin egen alder, og hun sammenlignet han med 2.-3.-klassinger.

 

Så jeg hadde ikke vært så veldig bekymret om det ikke dukker opp symptomer på sykdommer. Noen liker best å være alene

Anonymous poster hash: 51bf9...9f8

[Anonym bruker]

Følger og dytter. Høres akkurat ut som min gutt som akkurat har fylt tre år. Tviler på at det er noe galt, men tror han er introvert. Tenkte faktisk litt på add også, da han ofte får med seg alt som skjer, alt fra hva vi voksne sier til hva som skjer på tven samtidig som han leker. Da repeterer han gjerne noen ord. Føler også at han er litt veslevoksen i måten han ordlegger seg på. 

Anonymous poster hash: da104...774

[Anonym bruker]

Sånn var lenge sønnen min også.

Men han var intressert i å leke med andre barn men ingen ville leke med han dessverre.

Tror han manglet litt sosiale koder å dermed ikke helt visste hvordan han skulle leke med andre barn.

Nå de siste ukene ser det endelig ut som han har fått en venn som også liker å være med han

Han er nå 3.5 år..

Anonymous poster hash: 02369...f63

[Anonym bruker]

Min fireåring har alltid vært sånn, han har i tillegg hatt problemer pga han har språkvansker. 

 

Plutselig løste det seg ganske greit, han fikk en bestevenn i barnehagen. Vennen sluttet desverre rett før sommeren, men nå har han funnet mange andre å leke med. Om han leker med dem mye/lite, er en del alene, det tenker jeg ikke så mye på så lenge han faktisk leker med andre i tillegg. 

 

Både jeg og faren var akkurat lik som barn. 

Anonymous poster hash: 940c0...384

[Anonym bruker]

Nå ble jeg litt glad, min datter surrer også mye rundt alene. Er ikke så sterk språklig og veldig opptatt av MIN. Så slipper ikke så mange inn på seg. Hun blir 3 hvert øyeblikk. Håper i det lengste at det kommer seg

 

Anonymous poster hash: 56551...84b

[Anonym bruker]

Tviler på at det har noe med ekstra intelligens å gjøre. Da ville han vel heller evt lekt med eldre barn eller styrt lekene med andre barn? Enten liker han seg best i eget selskap eller om han har en mild form for aspberger/autisme?Anonymous poster hash: 7c202...bfe

Stemmer ikke alltid. At man er over snittet intelligent betyr ikke at man er moden for alderen. Jeg har en sønn som er akkurat lik og er blitt vurdert som over snittet intelligent.

 

Han såpass smart at han ikke har interesse av normal lek for alderen, men han er ikke moden nok til å henge med de som er eldre. Han kan godt leke litt med barn på sin alder, men mister fort interessen. Han er heller ikke noe ledertype, mer typen "ok, du synes dinosaurer er kjedelige, da skal jeg se på dinosaurboken min alene, snakkes!". Ingen autisme el. her ifølge barnepsykologen som fulgte han. Bare en gutt som trekker seg tilbake når han synes andre barn tuller for mye.

 

Han hadde egentlig ingen venner så lenge han gikk i bhg, bare overfladisk bekjentskaper. Nå har han knyttet bånd til noen få barn, men felles for de er at de er over snittet smart, ikke at han ser de i hverdagen. Bestevenninnen ser han omtrent én gang i året, men de er 100% på samme bølgelengde.

 

Anonymous poster hash: a6fe8...238

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar. Det er godt å vite at det er fler der ute. Kanskje de finner hverandre en dag?

Jeg får se det litt an ift barnehagen, det kan jo høres ut som om mindre grupper kan være en fin ide.

 

Anonymous poster hash: 390a2...4f9

[Anonym bruker]

Jeg tar gjerne imot flere synspunkter også.

Noen pedagoger der ute?

 

Anonymous poster hash: 390a2...4f9

[Anonym bruker]

Jeg trenger noen nye øyne på situasjonen, da jeg begynner å bli litt bekymret. Jeg håper kanskje noen kan fortelle meg at jeg ikke trenger å være det, men vil jo samtidig ha noen tips hvis det trengs.

Jeg har en gutt på snart tre år, som går mye alene i bhg. Han viser ikke noe tegn til å mistrives med det, men liker å rusle rundt på egen hånd. Han har alltid vært flink til å leke alene, og kan sysselsette seg selv med bøker, biler, eller andre ting ganske lenge. Jeg har alltid tenkt at det er positivt, og et tegn på at han er selvstendig, men i det siste har jeg begynt å lure på om han har litt problemer med å leke sammen med andre barn. Jeg er også redd for at han skal falle litt utenfor når de andre begynner å knytte relasjoner. Jeg vet at de stort sett parallelleker i to-årsalderen, men de voksne i bhg har også snakket om at han er mye alene.

Med fare for å høres teit ut, så kan det kanskje virke som om han er over snittet intelligent, og jeg lurer også på om det kan ha noe å si for de sosiale ferdighetene hans.

Vi prøver å være endel sammen med jevnaldrende barn, men det ender som oftest med at de leker hver for seg. Han er ikke aggressiv eller kranglete mot andre barn.

Noen som har noen synspunkter? Anonymous poster hash: dcb06...323

Høres helt ut som min. Driver på alene. Og har alltid vært "smart". Språket kom veldig tidlig, og han var langt foran når det gjelder å lære farger, former, proposisjonen, telle, alfabetet osv. Han og er tre.

 

Er litt redd han er litt annerledes, men kanskje han bare er litt mindre utadvendt enn andre, litt mer forsiktig osv. Ikke vet jeg. Han knytter seg ofte veldig til en og er ikke venn med alle liksom.

 

Anonymous poster hash: fb7db...20b

[Julie (:]

Gå inn på lykkeligebarn.no Høres ut som meg selv som barn...