Hvordan konfrontere en alkoholiker?

[Anonym bruker]

Jeg og mine søsken skal i løpet av høsten konfrontere vår mamma om alloholproblemet hennes. Vi skal legge det frem som bekymring og ikke et angrep mot henne. Hun er en fungerende alkoholiker, det vil si at hun går på jobb og lever et "normalt" liv. Vi ønsker bare å ha henne her lengst mulig, noe vi skal nevne som grunnlag for samtalen. nå som hun har blitt farmor og mormor må vi vite at dersom det skal være aktuelt at hun er barnevakt må hun få vite at vi vet og ønsker at hun skal ta tak i problemet. Hun har lite livskvalitet sånn livet hennes er nå. Vi vet alle at det sjelden tas tak i noe problem uten at den som har problemet ønsker å gjøre noe med det.

Men, hører nå allikevel. .for det er jo flere som har/hatt dette problemet der ute. Takk for tips.

 

Anonymous poster hash: 33fe2...f23

[Anonym bruker]

Mamma er alkoholiker og min erfaring er, dessverre, at å unngå å legge det frem som et angrep er vanskelig og at hun mest sannynlig vil lyve til dere. Vi måtte ga håndfaste bevis (som at vi nesten ransaket leiligheten hennes og fant flasker gjemt her og der, hadde snakket med naboer og hadde utsagn fra folk som hadde møtt på henne beruset osv.) Alt dette konfronterte vi henne med og ga beskjed om at vi ville sende bekymringsmelding til fastlegen om hun ikke la kortene på bordet og fikk seg en legetime.

 

Det var sinnsykt tøft å stå i det, men det var måten å gjøre det på. Vi hade tidligere prøvd å hinte, å uttrykke bekymring og å forsiktig ta opp temaet. Det var en hard og brutal konfrontasjon som skulle til. Hun hatet oss lenge etterpå, men hun fikk hjelp og det var det viktigste for oss.

Anonymous poster hash: 13668...c89

[Anonym bruker]

Hmm.. ja hyggelig blir det i hvertfall ikke. Hun skal få noen alternativ, som feks å gå til legen selv eller om vi bestiller time, , eller andre rådgivere. Hun har flere ganger slått seg eller glemt telefonsamtaler som vi har hatt, så vi har mer enn nok bevis. Tatt henne i å lyve hvordan hun har fått blåveisen osv. Er ting ok med dere nå da? ? Har hun holdt seg edru, og holdt det mwd oppfølging fra lege?

 

 

Mamma er alkoholiker og min erfaring er, dessverre, at å unngå å legge det frem som et angrep er vanskelig og at hun mest sannynlig vil lyve til dere. Vi måtte ga håndfaste bevis (som at vi nesten ransaket leiligheten hennes og fant flasker gjemt her og der, hadde snakket med naboer og hadde utsagn fra folk som hadde møtt på henne beruset osv.) Alt dette konfronterte vi henne med og ga beskjed om at vi ville sende bekymringsmelding til fastlegen om hun ikke la kortene på bordet og fikk seg en legetime.

 

Det var sinnsykt tøft å stå i det, men det var måten å gjøre det på. Vi hade tidligere prøvd å hinte, å uttrykke bekymring og å forsiktig ta opp temaet. Det var en hard og brutal konfrontasjon som skulle til. Hun hatet oss lenge etterpå, men hun fikk hjelp og det var det viktigste for oss.

 

Anonymous poster hash: 13668...c89

 

Anonymous poster hash: 33fe2...f23

[Anonym bruker]

Oi, det ble litt kaotisk det svaret der. Mobilen som tulla det til :/

 

Anonymous poster hash: 33fe2...f23

[Anonym bruker]

Hmm.. ja hyggelig blir det i hvertfall ikke. Hun skal få noen alternativ, som feks å gå til legen selv eller om vi bestiller time, , eller andre rådgivere. Hun har flere ganger slått seg eller glemt telefonsamtaler som vi har hatt, så vi har mer enn nok bevis. Tatt henne i å lyve hvordan hun har fått blåveisen osv. Er ting ok med dere nå da? ? Har hun holdt seg edru, og holdt det mwd oppfølging fra lege?

 

 

Mamma er alkoholiker og min erfaring er, dessverre, at å unngå å legge det frem som et angrep er vanskelig og at hun mest sannynlig vil lyve til dere. Vi måtte ga håndfaste bevis (som at vi nesten ransaket leiligheten hennes og fant flasker gjemt her og der, hadde snakket med naboer og hadde utsagn fra folk som hadde møtt på henne beruset osv.) Alt dette konfronterte vi henne med og ga beskjed om at vi ville sende bekymringsmelding til fastlegen om hun ikke la kortene på bordet og fikk seg en legetime.

 

Det var sinnsykt tøft å stå i det, men det var måten å gjøre det på. Vi hade tidligere prøvd å hinte, å uttrykke bekymring og å forsiktig ta opp temaet. Det var en hard og brutal konfrontasjon som skulle til. Hun hatet oss lenge etterpå, men hun fikk hjelp og det var det viktigste for oss.

 

Anonymous poster hash: 13668...c89

 

Anonymous poster hash: 33fe2...f23

 

Hun er fortsatt alkoholiker, men ikke så ille som hun var den gang. Og det er en lettelse for oss alle at vi nå vet, og hun vet at at vi vet. Det blir ikke "elefanten i rommet".

Men nei, hun blir nok aldri bra igjen. Men den gangen jeg refererte til dro hun til fastlegen og fikk lagt seg inn på en rusklinikk. Der var hun i nesten 6mnd. Det var et godt pusterom og mamma ble bedre etterpå. Hun fikk også oppfølging i etterkant fra kommunen (hjemmehjelp, psykiatrisk sykepleier og jevnlige samtaler med fastlegen + kontroller på sykehuset - mamma har også dårlig fysisk helse pga. drikkingen).

 

Ønsker dere masse lykke til og jeg vil sist anbefale dere å ta kontakt med N.K.S Veiledningssenter for pårørende.

 

Anonymous poster hash: 13668...c89