Hva er viktigst; deres ideologi eller at barna passer inn?

[Anonym bruker]

Dere som har sterke meninger om klær, religion, databruk osv osv, hva er viktigst?

 

At deres mening kommer frem eller at barna deres blir godkjent av de andre ungene?

 

Type lille Lise som er den eneste som aldri får gå i selskap med de andre jentene fordi foreldrene er Jehovas vitne, Per som er den eneste i klassen som ikke får gå Halloween, Petra som aldri får gå i kjole og rosa fordi foreldrene vil ha alt kjønnsnøytralt osv.

 

Hvorfor lar dere et valg som DERE har tatt påvirke barns deres og gjøre dem utenfor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 51732...bab

[Anonym bruker]

Jeg forsøker å oppdra ungene mine til å være trygg nok på seg selv til å velge det som gjør at de selv er komfortabel, uavhengig av hva flertallet gjør. Når det er sagt, så kommer ikke jeg til å legge føringer for barna som gjør at de blir oppfattet som sær eller annerledes.

 

Anonymous poster hash: 6dcff...b75

[Elsker livet]

Barna våre er viktigst. Det betyr at vi noen ganger tar upopulære valg som kan gjøre dem utenfor. Barna våre hadde f.eks ikke fått gått fra dør til dør i halloweenkostyme. Vi markerer ikke halloween. Heldigvis er det ingen i bygda som gjør det, og før mine barn ble skolebarn ble foreldrene enige om at det driver vi ikke med her. Men blir de bedt på en halloweenfest hjemme hos venner får de gå, men jeg liker det ikke. Barn nå lære at det ikke alltid er likt for alle, at man ikke må gjøre noe bare fordi alle andre gjør det. Man må stole på egen vurderingsevne.

[Anonym bruker]

Barna er selvfølgelig viktigst. Vi bor på et lite sted med få barn, og nå er det faktisk sånn at alle i årskullet i bhg til sønnen vår går på søndagsskole. Derfor kommer vi til å spørre vår sønn om han også vil være med, selv om vi er agnostikere og sønnen vår ikke er døpt.

 

Vi har hele tiden vært bestemt på at han skal få velge sånt selv, men hadde det ikke vært for at absolutt alle de andre er med der (kombinert med at det generelt er veldig lite for barn å være med på her), så hadde vi ikke spurt ham, men heller ventet og sett om han spurte om å få være med selv.

 

Det hadde selvfølgelig vært annerledes om det gjaldt noe vi var veldig imot, eller f.eks. mente var skadelig for ham på noen måte. Da hjelper det ikke at "alle andre" gjør det altså.

Anonymous poster hash: 26911...f16

[Anonym bruker]

Vi var ganske strenge vegetarianere inntil minste begynte i bhg. Det ble for vanskelig å gjennomføre, og ville ikke at hn skulle bli sett på som en særing etterhvert når barna ble større så vi tillot melk/kjøtt i bhg.

 

Spiser nesten bare veggis mat hjemme da så vi er trygge på at barna er så sunne som de kan få blitt. Vi forteller dem om hvor maten kommer fra og hvorfor man bør spise lite kjøtt, så får de velge selv når de blir gamle nok.

 

Anonymous poster hash: 76de0...809

[Anonym bruker]

Hurra for "normale" foreldre.

Hurra for oss som lar ungene våre være med på det som er artig sammen med venner- selv om det av og til er i strid med våre egne prinsipper.

Hurra for oss som døper barna våre i kirka og lar dem få opplæring i den kristne tradisjonen, selv om vi selv nærmest må jages i kirka dersom det ikke er bryllup eller begravelse.

Hurra for oss som sender barna våre alene ut på Halloween hvis de er gamle nok til det- og har hjertet i halsen selv om vi har utstyrt de med et tonn reflex.

Hurra for oss, vi er kanskje ikke de skarpeste i skuffa men vi stjeler iallfall ikke barndommen fra ungene våre.

 

Hilsen ei som er er sjeleglad for at hun kan gi sine barn en normal barndom. Opplevde ikke det selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b218...c8d

[Anonym bruker]

Hurra for "normale" foreldre.

Hurra for oss som lar ungene våre være med på det som er artig sammen med venner- selv om det av og til er i strid med våre egne prinsipper.

Hurra for oss som døper barna våre i kirka og lar dem få opplæring i den kristne tradisjonen, selv om vi selv nærmest må jages i kirka dersom det ikke er bryllup eller begravelse.

Hurra for oss som sender barna våre alene ut på Halloween hvis de er gamle nok til det- og har hjertet i halsen selv om vi har utstyrt de med et tonn reflex.

Hurra for oss, vi er kanskje ikke de skarpeste i skuffa men vi stjeler iallfall ikke barndommen fra ungene våre.

Hilsen ei som er er sjeleglad for at hun kan gi sine barn en normal barndom. Opplevde ikke det selv. Anonymous poster hash: 8b218...c8d

Ok!

 

Anonymous poster hash: 76de0...809

[Iiiiik]

Hurra for "normale" foreldre.

Hurra for oss som lar ungene våre være med på det som er artig sammen med venner- selv om det av og til er i strid med våre egne prinsipper.

Hurra for oss som døper barna våre i kirka og lar dem få opplæring i den kristne tradisjonen, selv om vi selv nærmest må jages i kirka dersom det ikke er bryllup eller begravelse.

Hurra for oss som sender barna våre alene ut på Halloween hvis de er gamle nok til det- og har hjertet i halsen selv om vi har utstyrt de med et tonn reflex.

Hurra for oss, vi er kanskje ikke de skarpeste i skuffa men vi stjeler iallfall ikke barndommen fra ungene våre.

 

Hilsen ei som er er sjeleglad for at hun kan gi sine barn en normal barndom. Opplevde ikke det selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b218...c8d

Jeg er enig i grunntanken din, men skjønner ikke hvorfor man skal døpe ungene sine fordi "alle andre" gjør det. Jeg melder mine på julegudstjeneste med skolen og de er ikke fritatt for noe som har med kristendom å gjøre. Det er imidlertid helt uaktuelt for meg å love at jeg skal oppdra barna mine i kristen tro når jeg vitterlig ikke kommer til å gjøre det.

[Iiiiik]

Det må da være noe midt imellom? Jeg prøver å tenke over hvorvidt det er viktig for meg at mine verdier veier tyngre enn barnets ønske. Jeg ønsker ikke å legge en masse begrensninger på barnas utfoldelse, men jeg ønsker heller ikke at "alle andre" skal være trumfkortet i alle situasjoner. Mine barn er f.eks ikke døpt, men jeg har snakket mye med dem alle tre om at de selv kan velge annerledes enn faren og meg. Vil de bli døpt og konfirmert i kirken får de det. Om det egentlig føles som et reelt valg vet jeg ikke. Et annet eksempel er at jeg ikke liker at jenter er som små barbier. Det er dermed ikke aktuelt å sminke seg som liten, å gå med glittertights på tur i skogen osv. Mine barn vet utmerket godt at hva alle andre får lov til i liten grad påvirker meg. "Du er den eneste som sier at man ikke kan spille spill man er for ung til, det er ikke så farlig med sånne skytespill". Javel, så er jeg den eneste (det tror jeg egentlig ikke), og det lever jeg godt med. Jeg vil at mine skal lære at de kan skille seg ut på noen områder uten at det er noen krise og jeg jobber mye med dem for at de skal tolerere andres forskjellighet.

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med at det mor ikke likte skulle ikke vi heller like.

 

Når de andre hadde snop med (ifølge mor de grusomme e-stoffene) hadde vi nøtter

 

Når andre hadde slengbukse og buffalosko hadde vi kjønnsnøytrale arvetøy, og gjerne barnsligere klær enn de andre

 

Når alle andre så på Buffy og Syv søstre fikk ikke vi lov for mor syntes de var tulleprpgram.

 

Ble vi outsidere og mobbet? Ja, selvfølgelig ble vi det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51732...bab

[Birdie Birdie Nam Nam]

Hurra for "normale" foreldre.

Hurra for oss som lar ungene våre være med på det som er artig sammen med venner- selv om det av og til er i strid med våre egne prinsipper.

Hurra for oss som døper barna våre i kirka og lar dem få opplæring i den kristne tradisjonen, selv om vi selv nærmest må jages i kirka dersom det ikke er bryllup eller begravelse.

Hurra for oss som sender barna våre alene ut på Halloween hvis de er gamle nok til det- og har hjertet i halsen selv om vi har utstyrt de med et tonn reflex.

Hurra for oss, vi er kanskje ikke de skarpeste i skuffa men vi stjeler iallfall ikke barndommen fra ungene våre.

 

Hilsen ei som er er sjeleglad for at hun kan gi sine barn en normal barndom. Opplevde ikke det selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b218...c8d

 

Jeg sliter med å se hvordan jeg stjeler barndommen fra barnet mitt ved å velge bort dåp?

[Anonym bruker]

Vi er pragmatiske, og ser an hver situasjon. 

Anonymous poster hash: f41b2...ccf

[Anonym bruker]

Å følge saueflokken har aldri vært vår stil. Vi gjør det som føles rett for OSS, hva andre måtte mene om vår livsstil gir vi oss en blank marsj i. Vi respekterer også at andre velger en annen livsstil enn oss. Selv om jeg ikke skjønner hensikten med å være vegetarianer, respekterer jeg at andre velger å være det og ser ikke ned på de selv om de har ett annet synspunkt enn meg.

Vi har en datter på vei og vi kommer til å gi henne samme kosthold som oss, tilnærmet paleo-livsstil. Dvs vi kommer ikke til å gå henne kornprodukter, belgvekster, raffinert sukker. Dette kommer vi nok til å få en del reaksjoner på, men hvorfor skal vi "følge saueflokken" når det føles feil for oss? Tror også det er viktig at barn lærer og stå på egne ben og ikke bare gjemme seg bort i mengden/følge saueflokken for å bli akseptert. Selv om majoriteten gjør noe, er ikke det ensbetydende at det er det som er riktig. Hva datteren vår velger å spise når hun er ungdom/voksen, kan ikke vi bestemme, men at vi ikke dytter i henne "søppelmat" mens hun er baby/barn, kan ha stor betydning for helsa hennes og hun vil nok bli påvirket av oss og sikkert takke oss etter hvert for at vi tok det valget vi tok.

 

Anonymous poster hash: f01d1...19f

[Anonym bruker]

2 % av verdens befolkning er ateister. Vet ikke hvem som ikke passer inn, jeg...

 

Anonymous poster hash: ddfc9...eb9

[Anonym bruker]

 

Å følge saueflokken har aldri vært vår stil. Vi gjør det som føles rett for OSS, hva andre måtte mene om vår livsstil gir vi oss en blank marsj i. Vi respekterer også at andre velger en annen livsstil enn oss. Selv om jeg ikke skjønner hensikten med å være vegetarianer, respekterer jeg at andre velger å være det og ser ikke ned på de selv om de har ett annet synspunkt enn meg.

Vi har en datter på vei og vi kommer til å gi henne samme kosthold som oss, tilnærmet paleo-livsstil. Dvs vi kommer ikke til å gå henne kornprodukter, belgvekster, raffinert sukker. Dette kommer vi nok til å få en del reaksjoner på, men hvorfor skal vi "følge saueflokken" når det føles feil for oss? Tror også det er viktig at barn lærer og stå på egne ben og ikke bare gjemme seg bort i mengden/følge saueflokken for å bli akseptert. Selv om majoriteten gjør noe, er ikke det ensbetydende at det er det som er riktig. Hva datteren vår velger å spise når hun er ungdom/voksen, kan ikke vi bestemme, men at vi ikke dytter i henne "søppelmat" mens hun er baby/barn, kan ha stor betydning for helsa hennes og hun vil nok bli påvirket av oss og sikkert takke oss etter hvert for at vi tok det valget vi tok.

 

 

Anonymous poster hash: f01d1...19f

 

 

Jeg synes det er dårlig gjort. At hun ikke skal få kornprodukter osv. Raffinert sukker er det jo bare bra dere holder henne unna. Hun kommer til å skille seg ut i barnehagen, bli ertet av de andre barna og føle seg utenfor. Jeg snakker av erfaring, jeg hadde det sånn da jeg var liten (pga en diett moren min påførte meg) og jeg kommer ALDRI til å utsette mine barn for det samme (jeg har også ei datter på vei, forresten. Første barnet). Blir fortsatt lei meg når jeg tenker på de EKLE kommentarene jeg fikk, barn kan være veldig ubehagelige mot hverandre. Bedre å ikke bevisst velge fallgruver. Mener JEG, men det er jo basert på mine erfaringer. Sikkert noen unger som takler det helt greit og er tøffe og som ikke bryr seg om å bli litt utenfor

 

Anonymous poster hash: f41b2...ccf

[Anonym bruker]

2 % av verdens befolkning er ateister. Vet ikke hvem som ikke passer inn, jeg...

 

Anonymous poster hash: ddfc9...eb9

 

Og en forsvinnende liten andel av verdens befolkning er norske og snakker norsk, så da passer vi ikke inn uansett.. I Norge er det store flertallet ateister eller agnostikere, å tro på Gud er et unntak heller enn regelen. Ingen i min omgangskrets tror på Gud, unntatt muslimene jeg kjenner. De norske jeg kjenner tror ikke på Gud. 

 

Anonymous poster hash: f41b2...ccf

[☆☆☆]

Er imot privatskular, men hadde meldt inn barna om alle naboungane gjekk på ein. Er ikkje begeistra for halloween, men ser ikkje at det kan skade barna å vere med på ei tiggerunde.

 

Så lenge eg trur barna er trygge og ikkje tek skade vil eg nok kunne bryte ein del prinsipp.

[Anonym bruker]

 

 

2 % av verdens befolkning er ateister. Vet ikke hvem som ikke passer inn, jeg...

 

Anonymous poster hash: ddfc9...eb9

Og en forsvinnende liten andel av verdens befolkning er norske og snakker norsk, så da passer vi ikke inn uansett.. I Norge er det store flertallet ateister eller agnostikere, å tro på Gud er et unntak heller enn regelen. Ingen i min omgangskrets tror på Gud, unntatt muslimene jeg kjenner. De norske jeg kjenner tror ikke på Gud.

 

Anonymous poster hash: f41b2...ccf

Dutror at ateister har noe til felles med agnostikere? Oi, er det såpass ille ja.

 

Anonymous poster hash: ddfc9...eb9

[Anonym bruker]

Dere som har sterke meninger om klær, religion, databruk osv osv, hva er viktigst?

 

At deres mening kommer frem eller at barna deres blir godkjent av de andre ungene?

 

Type lille Lise som er den eneste som aldri får gå i selskap med de andre jentene fordi foreldrene er Jehovas vitne, Per som er den eneste i klassen som ikke får gå Halloween, Petra som aldri får gå i kjole og rosa fordi foreldrene vil ha alt kjønnsnøytralt osv.

 

Hvorfor lar dere et valg som DERE har tatt påvirke barns deres og gjøre dem utenfor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 51732...bab

 

Det spørs hva det gjelder. Jeg lar barna mine feire Halloween selv om jeg synes det er noe tull, men jeg hadde aldri latt barna være med på noe jeg for eksempel opplevde som rasistisk eller krenkende for noen. 

 

En gutt i klassen til sønnen min er muslim. Jeg antar at de er praktiserende, for storesøsteren hans (16 år) bruker hijab. Når jeg sender ut bursdagsinvitasjoner skriver jeg alltid at foreldre må gi beskjed dersom jeg må ta hensyn med tanke på mat. De har aldri sagt noe. Spurte datteren min, som kjenner storesøsteren, om hun visste om de spiste svin, og hun sa at de gjorde ikke det, men at foreldrene ikke ville at gutten skulle være utenfor, derfor sier de ikke noe. Fra nå av serverer jeg ikke noe som ineholder svinekjøtt i bursdagene.

 

Anonymous poster hash: 3c4ec...14b

[Anonym bruker]

 

 

2 % av verdens befolkning er ateister. Vet ikke hvem som ikke passer inn, jeg...

 

Anonymous poster hash: ddfc9...eb9

Og en forsvinnende liten andel av verdens befolkning er norske og snakker norsk, så da passer vi ikke inn uansett.. I Norge er det store flertallet ateister eller agnostikere, å tro på Gud er et unntak heller enn regelen. Ingen i min omgangskrets tror på Gud, unntatt muslimene jeg kjenner. De norske jeg kjenner tror ikke på Gud.

 

Anonymous poster hash: f41b2...ccf

Dutror at ateister har noe til felles med agnostikere? Oi, er det såpass ille ja.

 

Anonymous poster hash: ddfc9...eb9

 

 

Agnostikere og ateister har det til felles at de ikke er religiøse, men mens ateisten avviser religion har agnostikeren den holdningen at Guds eksistens er noe vi verken kan bekrefte eller avvise. 

 

Anonymous poster hash: 3c4ec...14b

[Anonym bruker]

Jeg er opptatt av at gutten skal ha ryggrad no til å være seg selv, og ikke skal gjøre ting bare fordi alle andre gjør det. Vi har ingen planer om å være sære bare for å være sære, men vi gjør som vi føler er best.

 

Vi er ateister og oppdrar han med respekt for andres tro og forventning at vår mangel på tro skal møtes med like mye respekt.

 

Vi spiser ikke noe særlig norsk kost og føler ikke norsk timeplan for måltider fordi jeg er ikke norsk, men vi tilpasser oss andres valg når vi er ute...akkurat som vi forventer at han tilpasser seg når de er hos oss.

 

Jeg har ingen planer om å melde gutten på fritidsaktiviteter bare fordi alle andre barn i klassen er påmeldt.

 

Det er godt mulig at han vil gå på privatskole en dag, av ulike årsaker, det betyr ikke at jeg synes alle andre tar feil, bare at det er løsningen som passer best for gutten og at vi tilfeldigvis har nok penger til det.

 

Uansett, han kommer alltid til å skille seg ut fra massen som hvit, bi-kulturell, 4-språklig gutt som har flyttet 4 ganger på 6 år, ikke mye vi kan gjøre med det annet enn å oppdra han til å være fornøyd med det.

 

Anonymous poster hash: 1dcca...0ae

[Anonym bruker]

Er det et motsetningsforhold mellom å ha holdninger som er "imøt strømmen" og det å sette barna først? Jeg tror de fleste som tar valg som ikke er likt alle andres valg, fremdeles mener at de setter barna først nettopp pga det.

 

F eks. en som er åpent ut nazist, vil f eks mene at han beskytter ytringsfrihet ved å være åpen, og på den måten beskytter han barnets rettigheter.

 

Noen som er Jehovas vitne, vil mene at de beskytter barna ved å praktisere meninghetens regler i hele familien. For utsiden kan det se ut som barna blir ekskludert, men til gjengjeld blir de inkludert i andre kretser som du er ekskludert fra.

 

Aterister som konsekvent snakker nedsettende om religiøse, mener de beskytter barna mot religion, men ser ikke samtidig gjør dem intolerante, noe som igjen vil gjøre at de frastøter seg store deler av verdens befolkning.

 

Listen kunne vært lang, men poenget er at hva som er eksluderende og hva som er barnets beste, er alt etter øyet som ser.

Anonymous poster hash: e1305...ab5

[Anonym bruker]

Hører mange snakker om at de vil det beste for barnet, på sin måte.

 

Greit nok det, når barnet er lite, men hva når barnet blir eldre og ønsker ting som dere er imot? Og dere ser at barnet blir utenfor i mange situasjoner fordi barnet ikke har/får lov til visse ting?

 

 

 

Anonymous poster hash: 51732...bab

[Anonym bruker]

Dere som har sterke meninger om klær, religion, databruk osv osv, hva er viktigst?

 

At deres mening kommer frem eller at barna deres blir godkjent av de andre ungene?

 

Type lille Lise som er den eneste som aldri får gå i selskap med de andre jentene fordi foreldrene er Jehovas vitne, Per som er den eneste i klassen som ikke får gå Halloween, Petra som aldri får gå i kjole og rosa fordi foreldrene vil ha alt kjønnsnøytralt osv.

 

Hvorfor lar dere et valg som DERE har tatt påvirke barns deres og gjøre dem utenfor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 51732...bab

Et sted midt i mellom. Man vil jo gi sine egne verdier videre, men vi vil jo ikke at barnet skal bli sosialt ukomfortabel heller. Nå har det ikke skjedd enda, men hvis det skulle komme en dag der våre verdier står i veien for noe sosialt eller noe annet som er viktig for dem, så ville jeg prøvd å gjøre det godt igjen på andre måter. Hvis vi f.eks. var så i mot sirkus med eksotiske dyr at vi ikke ville latt hem dra med resten av klassen, så kunne vi kanskje invitert noen av kameratene hjem til oss på filmkveld og godteri og hamburgere i stedet eller noe sånt. Jeg vet ikke. Vi ville nok strukket oss ganske langt, men grensa går vel der vi føler det er skadelig for mennesker eller dyr.

 

Anonymous poster hash: 7992c...25a

[Mandala]

Hvorfor lar dere et valg som DERE har tatt påvirke barns deres og gjøre dem utenfor?

 

 

 

Anonymous poster hash: 51732...bab

Hele foreldrerollen går ut på å ta valg som påvirker barna i den ene eller andre retningen. Noe annet går jo ikke an å få til. Min kampsak er at man ikke skal bry seg så veldig om hva andre mener og helst ikke bli en rosablogger.