5 åringen bet meg! :-(

[Anonym bruker]

Han og broren hadde kranglet så busta føyk på lekeplassen.. De skrek til hverandre og til meg så da bestemte jeg meg for at vi går hjem. Slik oppførsel er ikke greit! På vei hjem møtte vi noen fra barnehagen. Jeg hadde da akkurat sagt (sikkert for høyt.. at vi ikke slår hverandre i vår familie. Da han oppdaget jenta fra barnehagen beit han meg kraftig i armen. Jeg fikk helt tårer i øynene for jeg ble så fortvila, men sa til han at du biter ikke! Dette snakker vi om når vi kommer hjem. Nå har vi snakka og han var lei seg. Han sa at det var så mange følelser, han var sint på broren, sint på meg for at vi måtte gå, lei seg og flau da jenta kom forbi. Derfor beit han..

 

Hva hadde dere gjort i etterkant av dette? Jeg ble overasket over at han gjorde dette. Det var et kraftig bitt, tydelig tannmerker og stort blåmerke.. :-(

 

Gutten har ikke bitt meg før. Han går nok desverre løs på broren sin innimellom, og det går begge veier. Tvillinger.

 

Jeg er så lei meg i dag, syns vi har kommet i en dårlig spiral med mye krangling og kjefting. :-(

 

Anonymous poster hash: de978...f04

[Anonym bruker]

Setter strek, det er forbi. Ikke annet å snakke om.

 

Anonymous poster hash: 32550...264

[Anonym bruker]

Ettersom dere har pratet om det. Han er lei seg og faktisk er flink til å sette ord på følelsene sine. Og dette er første gang så hadde jeg latt det bli med dette.

Regner med du har gjort det klart at dette ikke må skje igjen.

Skjer det igjen hadde det nok fått en konsekvens.

 

Anonymous poster hash: f04fa...231

[Anonym bruker]

Dere har snakket om det, la det bli med den samtalen, gjør han det igjen derimot, så griper du fatt i det, alle kan gjøre en feil, så sant feilen ikke blir en vane, så er det helt greit å sette en strek.

Anonymous poster hash: 8875e...cc1

[Anonym bruker]

Det er første gang. Dere har snakket om det og det var bare en dum impulshandling, ikke noe han hadde pønsket ut. Ferdig med den saken.

 

Anonymous poster hash: 503ab...40c

[Anonym bruker]

Takk.. Da lar jeg det være for nå.. Ble litt skremt og vil ikke at det skal utvikle seg til noe mer. :-( han er flink til å snakke om følelser, men først når han har roet seg. Både han og tvillingen kan bli så sint/lei seg at det ikke er mulig å "nå inn".. Det kjennes litt som en forsmak på tenårene! :-s er det flere som oss? Og hva gjør dere andre med 5åringer som flyr i flint?

 

Anonymous poster hash: de978...f04