noen her med barn som har et stort talent?

[Anonym bruker]

Hvor mye gjør dere for at barnet skal videreutvikle talentet sitt?

Reiser dere mye rundt, bytter klubber, trener etterhvert som de blir bedre....?

vi har en som er meget talentfull i sin idrett og blir lagt merke til overalt.

Vi bor påen liten plass, så her vil han nok ikke få uviklet seg maks etterhvert som han blir eldre. Da må han bytte klubb.

Men når gjør man det?

Noen med erfaring?

 

 

Anonymous poster hash: 7a353...2d8

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 7a353...2d8

[Anonym bruker]

Nei, vi har, dessverre, bare barn som er middelmåtige her på BiM.

Anonymous poster hash: ffb66...e2a

[Anonym bruker]

Man har jo toppidrettsgymnasene, og der er det en del som flytter dit første året.

Hvis gutten din er moden i hodet så vil han takle det. Jeg har vært borti flere ungdommer som har brent for idretten sin i så stor grad at de har syntes det har vært ok å flytte for å kunne utvikle seg.

Hos noen har foreldrene funnet ordninger hvor den ene forelderen kan bo delvis sammen med ungdommen, f.eks. jobb som man kan ta med seg og gjøre "hjemmefra".

 

Tror dere bare må se det an, hvordan han utvikler seg mtp modenhet. Lykke til

Anonymous poster hash: 41e27...712

[Anonym bruker]

 

Man har jo toppidrettsgymnasene, og der er det en del som flytter dit første året.

Hvis gutten din er moden i hodet så vil han takle det. Jeg har vært borti flere ungdommer som har brent for idretten sin i så stor grad at de har syntes det har vært ok å flytte for å kunne utvikle seg.

Hos noen har foreldrene funnet ordninger hvor den ene forelderen kan bo delvis sammen med ungdommen, f.eks. jobb som man kan ta med seg og gjøre "hjemmefra".

 

Tror dere bare må se det an, hvordan han utvikler seg mtp modenhet. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 41e27...712

 

 

Vil tilføye en ting. De unge jeg har snakket med som har gjort dette har vær veldig bevisste det valget de har tatt. De har tydeligvis vært klar over både fordeler og ulemper, og har til en viss grad (om enn ikke helt) vært forberedt på at de ville komme til å føle seg litt ensomme og fortapte langt fra familien. Men alle jeg har snakket med sier at det er verdt det likevel, og de modnes fort.

 

Om jeg kan gi et råd, så lær gutten din tidlig (!) om kosthold og det å kunne lage sunn mat selv. Ofte så er det med kostholdet en bit de sliter med fordi de ikke var vant med å lage mat hjemmefra. Ofte mødre som skulle "skjemme dem bort" siste året før de flyttet for å gå på toppidrettsgymnaset.

Så lær ham å bli selvstendig - kostholdet er kjempeviktig om han virkelig ønsker å satse. I tillegg kan riktig kosthold virke skadeforebyggende.

Lær ham også å vaske egne klær, vaske hus, handle, bli bevisst økonomi osv.

 

Anonymous poster hash: 41e27...712

[Anonym bruker]

Vi har et barn i midten av tenåra som er på landslaget i sin idrett. Det er lite miljø for idretten der barnet bor, og det var egentlig meningen at h*n skulle flytte til en by noen timer unna for å videreutvikle talentet sitt, da på vgs, altså flytte hjemmefra. Dessverre bor barnet hos den andre forelderen, som ikke ønsket dette. Vi støttet selvsagt barnet i dette, men kunne ikke gjøre noe. Nå bor barnet hjemme og går ikke engang på idrettslinje da det ikke finnes i nærheten. Talentet er der, men om trening og nye impulser uteblir ser vi jo at mulighetene for å beholde samme nivå fremover vil bli en umulighet. 

 

Så om dere har et barn med et særlig godt talent (ikke bare myrsnipa-se-så-flink-han-er), håper jeg dere legger til rette for videre utvikling. Selvsagt innenfor rimelighetens grenser, det bør ikke gå ut over øvrige barn i stor grad, men slik at talentet ikke blir borte før han har fått prøvd seg. 

Anonymous poster hash: 2ddde...289

[Anonym bruker]

Har et barn med et stort talent, ble tidlig lagt merke til, fikk starte med de beste som den yngste. Og trenerne så stort potensiale i barnet. Men så har barnet gått litt lei. Barnet er veldig sosialt, og veldig glad i vennene sine og. Så barnet holder fortsatt på med idretten, men ikke så mye som trengs. Så her blir det nok ingen idretts stjerne. Vi bor og sånn, at barnet har alle muligheter for å utvikle talentet sitt.

 

Jeg synes det er veldig synd. For nøyaktig samme skjedde med meg. Men annen idrett, og jeg hadde null støtte fra mine foreldre. Her har barnet fått full støtte. Og jeg tenker jo tanken hva om flere ganger. Tenker jo på hva som hadde skjedd om jeg hadde havnet på landslaget og blitt stor innen min idrett.

Anonymous poster hash: fccf5...007

[Anonym bruker]

Jente på 4,5 år som kan matte opp til 2.-3. klasse (uten at vi foreldre på noen måte har pushet. Vi har ikke fått noen som helst veiledning i hvordan vi går fram i det videre.

Anonymous poster hash: 70550...a12

[Anonym bruker]

Barn på 5 år som viser spesielle evner for matte, språk (snakker snart 4), musikk, svømming og alpint. Han er for liten til at vi kan si at han blir kjempe flink enda, men disse tingene kommer veldig lett for han, nesten som om han kunne de fra før.

 

Ingen spesiell oppfølging så langt utenom at han går på Montessori der de er veldig flinke til å følge hans rytme. Ang. sport pusher vi ikke fordi han er veldig liten, men han er satt sammen med barn som er 2-3 år eldre enn han når han går på kurs. Det funker ikke så bra sosialt, han er flink men han er altfor liten ift de andre. Jeg tror forøvrig ikke at han blir en konkurranse alpinist, han er mer glad i å kjøre riktig enn å kjøre fort. Og han vil helst bli dykker, ikke konkurransesvømmer.

 

Vi har ikke tenkt å pushe han med mindre han ønsker det selv når det gjelder idrett. Skolen kommer først.

 

Anonymous poster hash: 5c452...e44