Så frustrert (skole-diagnosebarn)

[Anonym bruker]

Barnet mitt går i 1 klasse og i mai i fjor satt vi i møte ppt, spes.ped fra bhg, assistent fra bhg, avdelingsleder fra bhg, rektor, lærer og spes.ped i skolen.

 

Barnet mitt har en diagnose som gjør at han trenger å følges opp en til en hele tiden om han ikke skal falle utenfor. Dette gjelder både læring og det sosiale.

Han trenger også å skjermes fra inntrykk i den grad det går.

Skolen har fått det forklart fra meg og fra de som har jobbet med barnet og ppt.

Og løftet at barnet skulle ha så lite som mulig voksene å forholde seg til.

Og at barnet skal i den grad det er mulig skjermes fra at flere klasser jobber sammen.(nok inntrykk av å sitte sammen med 20 barn om man ikke skal være sammen 40 til 60 stykker på en gang.)

Med at barnet jobber ute med assistent alene i de timene det er snakk om for eksempel.

Barnet trenger også en assistent på seg på SFO siden det sliter med det sosiale og for å kunne få mulighet til å skjermes i mindre grupper også videre.

Skolen var helt enig i dette og rektor selv ga et løfte at dette skulle ordnes det var ikke noe problem.

 

Nå har barnet snart gått 3 uker på skolen og barnet har innvilget assistent 100% i skole og sfo. (noe er spes. ped resten assistent.)

Men problemet er at det er 5 forskjellige assistenter inne på barnet og 2-3 bytter av assistent, spes. ped i løpet av en dag. Dette kommer i tillegg til lærerbytter som naturligvis må være der.

Barnet har heller ikke blitt skjermet fra fellestimer med andre klasser.

Og assistenten til barnet mitt er brukt som ekstra resurs på alle barna istedet for å virkelig følge barnet mitt.

Slik at barnet mitt har blitt sittende uten å gjøre oppgavene sine ved pulten eller sittet alene å sett på når de andre barna har gym eller lekeaktiviteter som er nye eller føles litt innviklet.

 

Ble så sint og frustrert når det kom for en dag og det forklarer veldig godt hvorfor barnet mitt sliter med å sove, hyler og skriker og gråter og omtrent ber på sine knær om å slippe å gå på skolen. Noe lærerne er informert om at han gjør.

Det er nesten så jeg skulle ønske at han var litt voldelig så det ikke var så lett å bare la han gå for seg selv som det tydeligvis er nå.

Jeg har gitt klar beskjed til lærer og rektor at dette må de rette opp i men da er det jo selvsagt bare jeg som er vanskelig, så ser for meg at det blir en lang kamp som muligens må avsluttes med et skolebytte.

 

Beklager om det ble rotete, bare trengte å lufte litt frustrasjon før jeg skal ned på et nytt møte med skolen nå snart

 

Anonymous poster hash: 8d841...58e

[Optatium]

Tror ikke du kan forvente en fast assistent hele dagen, det er nok vanskelig P gjennomføre. Men at han ikke tas ut av timene ved behov kan du klage på

[Anonym bruker]

Det du må få helt på det rene er om det er innvilget 100% assistent til klassen pga barn med spesielle behov, eller til barnet ditt personlig.

 

Det er nemlig ganske vanlig at klasser med barn som har spesielle behov får assistent i klasserommet, men assistenten er ikke barnet med spesielle behov sin alene, bare en ekstra ressurs til en klasse med ekstra behov.

 

Vet flere det har skjedd med, barnet til venninnen min har kraftig epilepsi og et par andre diagnoser og kan aldri etterlates uten voksent tilsyn. Der ble de også forespeilet assistent en til en 100% av tiden, men på papiret sto det plutselig assistent til klassen....

Anonymous poster hash: 98f9b...d52

[Anonym bruker]

Forstår du blir frustrert. PPT hadde gitt beskjed om store endringer for mitt barn forrige skoleår inkl 680 timer assistent. Dette ble ikke fulgt opp. De har brukt det på andre ting!!! INGENTING på mitt barn.

 

I tillegg skrev PPT en fyldig rapport som poengterte i detalj hva som måtte til. Ingen reaksjon fra skolen. PPT og andre pedagoger har purret, men skolen gjør ingenting! De er veldig skuffet over skolen, det kommer veldig an på hvilken skolen man er "heldig" å få..

 

Lurer på hvordan det blir i år.

 

Anonymous poster hash: 94976...273

[Anonym bruker]

Hadde umiddelbart bedt om møte med skolen, Ppt og alle nødvendige hjelpeinstanser. Hadde også kontaktet skolefagligansvarlig i kommunen og tatt opt problemet. Hadde og å forlangt at skolefaglig ansvarlig var med på møtet.

 

Anonymous poster hash: 2f187...c99

[Anonym bruker]

Hadde umiddelbart bedt om møte med skolen, Ppt og alle nødvendige hjelpeinstanser. Hadde også kontaktet skolefagligansvarlig i kommunen og tatt opt problemet. Hadde og å forlangt at skolefaglig ansvarlig var med på møtet.

 

Anonymous poster hash: 2f187...c99

Jeg snakket bare med de her om dagen når jeg fant det ut, skal på møtet i dag med rektor og lærer.

og det er satt opp møte med de fra skole og ppt neste uke.

Til du som lurte så ja assistenten er ansatt på barnet ikke i klassen. Detter er fordi barnet trenger noen som er med å jobber med det hele tiden ikke bare er tilstede i klasserommet.

Jobber selv i skolesystemet og vet det er forskjell.

Jeg hadde heller ikke reagert om det var to assistenter for eksempel i løpet av en uke.

Men 2-3 per dag og 5 assistenter til sammen, samt at de får beskjed om å gjøre andre oppgaver en det de er ansatt på de timene de er med barnet som gjør meg frustrert.

Jeg har nesten ikke sovet siden skolestart fordi barnet ikke klarer å sove og fungere og å tvinge en skrikende og gråtene 6 åring avgårde for en lang dag 5 dager i uka er utrolig vanskelig og trist og gjør det ikke akkurat lettere for meg som mor å fungere i jobb og ellers heller.

Men jeg har tenkt at det bedrer seg med tid når barnet blir vant til det. Så blir jeg tatt til side og får denne informasjonen av en ganske frustrert assistent......

 

Jeg har bare vondt av barnet mitt akkurat nå

 

Anonymous poster hash: 8d841...58e

[Anonym bruker]

Dette hørtes ut som en skikkelig vond situasjon. Har ikke så mange råd å komme med dessverre, men jeg støtter deg i å være veldig pågående og "vanskelig" ang. ditt barn. Det er viktigere at sønnen din får det han trenger enn å stå på god fot med skolen, så bare stå på.

 

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)

 

Anonymous poster hash: b087b...d07

[Optatium]

Dette hørtes ut som en skikkelig vond situasjon. Har ikke så mange råd å komme med dessverre, men jeg støtter deg i å være veldig pågående og "vanskelig" ang. ditt barn. Det er viktigere at sønnen din får det han trenger enn å stå på god fot med skolen, så bare stå på.

 

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)

 

Anonymous poster hash: b087b...d07

 

Som lærer i en offentlig skole blir jeg veldig lei meg over det du sier. Det er alldeles ikke slik at skolen ikke er opptatt av barns følelsesliv og at vi ønsker å overvelde barna. Ofte er vi lærere på gråten over at vi ikke får dette til bedre.

Vi har dessverre rammer rundt oss, blant annet er det ingen begrensninger på hvor mange barn som kan gå i en klasse, annet enn at det er penger å spare på å ha mange barn i en. Og er det ikke penger til assistent, så hjelper det ikke om noen har et vedtak på det (også til vår store sorg).

Likevel kan jeg være enig med deg i at Steinerskolen kan være et alternativ, mest fordi det ofte går færre barn der og det er større voksentetthet. (Bare vær obs på at veldig mange steinerbarn opplever sjokk i forbindelse med overgang til for eksempel videregående).

 

Som ansatt i en av Norges fattigste kommuner kjenner jeg daglig på maktesløsheten over barn som ikke får den oppfølging de trenger, men det er ikke mange lyspunkter i tunnelen for vår del.

Jeg hadde derfor vurdert å flytte på meg slik at barnet mitt fikk den oppfølgingen det trengte.

[Anonym bruker]

 

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)

 

Anonymous poster hash: b087b...d07

 

Som lærer i en offentlig skole blir jeg veldig lei meg over det du sier. Det er alldeles ikke slik at skolen ikke er opptatt av barns følelsesliv og at vi ønsker å overvelde barna. Ofte er vi lærere på gråten over at vi ikke får dette til bedre.

Vi har dessverre rammer rundt oss, blant annet er det ingen begrensninger på hvor mange barn som kan gå i en klasse, annet enn at det er penger å spare på å ha mange barn i en. Og er det ikke penger til assistent, så hjelper det ikke om noen har et vedtak på det (også til vår store sorg).

Likevel kan jeg være enig med deg i at Steinerskolen kan være et alternativ, mest fordi det ofte går færre barn der og det er større voksentetthet. (Bare vær obs på at veldig mange steinerbarn opplever sjokk i forbindelse med overgang til for eksempel videregående).

 

Som ansatt i en av Norges fattigste kommuner kjenner jeg daglig på maktesløsheten over barn som ikke får den oppfølging de trenger, men det er ikke mange lyspunkter i tunnelen for vår del.

Jeg hadde derfor vurdert å flytte på meg slik at barnet mitt fikk den oppfølgingen det trengte.

 

 

Jeg har egentlig bare et spørsmål til det jeg har uthevet: Skriver dere avvik på sånt? Er det en mulighet? Det hjelper jo ikke på problemet, men det synliggjør det iallefall for dem som sitter med makta (sånn i teorien, iallefall).

 

Anonymous poster hash: 99806...1ab

[Anonym bruker]

Har dere skoler i området som er for barn med særskilte behov? Mitt barn går i en klasse med 6 andre barn som har særskilte behov( autisme og psykisk utviklingshemning) i tillegg så er barnet mitt tilknyttet vanlig klasse så hun i de timene barnet mitt kan fungere i vanlig klasse er h*n der. Men er mest i klassen for de med særskilte behov. Der er det en lærer pluss 5 andre voksne(pedagog og assistenter usikker på hvilke utdannelse de har)disse er med de hele dagen. De er også med de på SFO slik at de ikke trenger å forholde seg til flere voksne.

 

Et slikt opplegg hadde vært noe for ditt barn vil jeg tro

 

Anonymous poster hash: 4eb0d...14c

[BettyBoob]

Jeg har et barn med 100% assistent på skolen. Det er kun 1 assistent, ingen byttinger med mindre d er sykdom e.l dette må du klage på, be sosiallærer kalle inn alle; lærer, PPT, rektor. Min gutt har noen av de samme behovene som din gutt (ingen diagnose), og blir skjermer for støy (store forsamlinger osv), jobber på grupperinger hvis mye uro i klassen o.l

[Optatium]

 

 

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)Anonymous poster hash: b087b...d07

 Som lærer i en offentlig skole blir jeg veldig lei meg over det du sier. Det er alldeles ikke slik at skolen ikke er opptatt av barns følelsesliv og at vi ønsker å overvelde barna. Ofte er vi lærere på gråten over at vi ikke får dette til bedre.Vi har dessverre rammer rundt oss, blant annet er det ingen begrensninger på hvor mange barn som kan gå i en klasse, annet enn at det er penger å spare på å ha mange barn i en. Og er det ikke penger til assistent, så hjelper det ikke om noen har et vedtak på det (også til vår store sorg).Likevel kan jeg være enig med deg i at Steinerskolen kan være et alternativ, mest fordi det ofte går færre barn der og det er større voksentetthet. (Bare vær obs på at veldig mange steinerbarn opplever sjokk i forbindelse med overgang til for eksempel videregående). Som ansatt i en av Norges fattigste kommuner kjenner jeg daglig på maktesløsheten over barn som ikke får den oppfølging de trenger, men det er ikke mange lyspunkter i tunnelen for vår del.Jeg hadde derfor vurdert å flytte på meg slik at barnet mitt fikk den oppfølgingen det trengte.

 Jeg har egentlig bare et spørsmål til det jeg har uthevet: Skriver dere avvik på sånt? Er det en mulighet? Det hjelper jo ikke på problemet, men det synliggjør det iallefall for dem som sitter med makta (sånn i teorien, iallefall). Anonymous poster hash: 99806...1ab

Det skal i utgangspunktet skrives avvik ja, og får man tilsyn så er det ikke veldg populært om man ikke har oppfylt et vedtak. Dette er ikke et stort problem der jeg jobber, for i ungdomsskolen brukes det lite assistenter generelt.

Et er svært viktig å synliggjøre! Men jeg vil anbefale at man ikke ser på skolen som fiende, men heller retter sitt sinne mot kommunene og deres budsjettbevilgninger.

[Anonym bruker]

Jeg gir deg en kjempe klem og sier det er ikke lett å være mamma til barn med ekstrabehov.

Bli løve og gå og ta dem.

 

 

Vi har også en jente i 1.klasse som skolen og kommunen trodde at hun i løpet av sommeren skulle bli frisk fra å trenge ass/spesialpedagog 100 % i barnehagen til å ikke få noe i år. jeg er også løve om dagen.

 

Vi har trippeldiagnose +++

 

 

 

Anonymous poster hash: 72528...e18

[MammantilNurket]

Du kan dessverre ikke forvente at barnet ditt, til tross for stort vedtak, skal få samme assistent hele tiden. At barn med særskilte behov må dele assistent er heller ikke uvanlig. I noen tilfeller er barnet så krevende at det ikke er forsvarlig å ha samme person hele tiden. Pedagogisk personell er ikke en forbruksvare.

Dersom skolen ikke imøtekommer vedtaket kan du klage til fylkesmannen.

Dette tar imidlertid lang tid.

Dersom du savner tettere oppfølging, høyere bemanningstetthet, økt grad av skjerming etc. ville jeg sjekket ut spesialskoler.

Endret 27. august 2014 av MammantilNurket

[Måbaresi...]

 

Dette hørtes ut som en skikkelig vond situasjon. Har ikke så mange råd å komme med dessverre, men jeg støtter deg i å være veldig pågående og "vanskelig" ang. ditt barn. Det er viktigere at sønnen din får det han trenger enn å stå på god fot med skolen, så bare stå på.

 

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)

 

Anonymous poster hash: b087b...d07

 

Som lærer i en offentlig skole blir jeg veldig lei meg over det du sier. Det er alldeles ikke slik at skolen ikke er opptatt av barns følelsesliv og at vi ønsker å overvelde barna. Ofte er vi lærere på gråten over at vi ikke får dette til bedre.

Vi har dessverre rammer rundt oss, blant annet er det ingen begrensninger på hvor mange barn som kan gå i en klasse, annet enn at det er penger å spare på å ha mange barn i en. Og er det ikke penger til assistent, så hjelper det ikke om noen har et vedtak på det (også til vår store sorg).

Likevel kan jeg være enig med deg i at Steinerskolen kan være et alternativ, mest fordi det ofte går færre barn der og det er større voksentetthet. (Bare vær obs på at veldig mange steinerbarn opplever sjokk i forbindelse med overgang til for eksempel videregående).

 

Som ansatt i en av Norges fattigste kommuner kjenner jeg daglig på maktesløsheten over barn som ikke får den oppfølging de trenger, men det er ikke mange lyspunkter i tunnelen for vår del.

Jeg hadde derfor vurdert å flytte på meg slik at barnet mitt fikk den oppfølgingen det trengte.

 

 

Jeg har ikke ment at lærere og ansatte i offentlig skole ikke er opptatt av barns følelsesliv, men min erfaring er at i steinerskolen er de flinkere til å tilrettelegge for det og har et større fokus på det. Skolene er jo bygd opp helt annerledes. Det er mange, mange flinke, engasjerte lærere i offentlig skole, men den offentlige skolen består av mange flere ulike grupper, med mange ulike fokus og ulike verdier å ta hensyn til. Og da er det dessverre sånn at barns følelsesliv ofte ikke kommer i første rekke. Til fortvilelse for alle de virkelige gode lærerne som egentlig bryr seg masse, slik du beskriver.

[Optatium]

 

 

Dette hørtes ut som en skikkelig vond situasjon. Har ikke så mange råd å komme med dessverre, men jeg støtter deg i å være veldig pågående og "vanskelig" ang. ditt barn. Det er viktigere at sønnen din får det han trenger enn å stå på god fot med skolen, så bare stå på.

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)Anonymous poster hash: b087b...d07

 

 

Som lærer i en offentlig skole blir jeg veldig lei meg over det du sier. Det er alldeles ikke slik at skolen ikke er opptatt av barns følelsesliv og at vi ønsker å overvelde barna. Ofte er vi lærere på gråten over at vi ikke får dette til bedre.

Vi har dessverre rammer rundt oss, blant annet er det ingen begrensninger på hvor mange barn som kan gå i en klasse, annet enn at det er penger å spare på å ha mange barn i en. Og er det ikke penger til assistent, så hjelper det ikke om noen har et vedtak på det (også til vår store sorg).

Likevel kan jeg være enig med deg i at Steinerskolen kan være et alternativ, mest fordi det ofte går færre barn der og det er større voksentetthet. (Bare vær obs på at veldig mange steinerbarn opplever sjokk i forbindelse med overgang til for eksempel videregående).

 

Som ansatt i en av Norges fattigste kommuner kjenner jeg daglig på maktesløsheten over barn som ikke får den oppfølging de trenger, men det er ikke mange lyspunkter i tunnelen for vår del.

Jeg hadde derfor vurdert å flytte på meg slik at barnet mitt fikk den oppfølgingen det trengte.

 

Jeg har ikke ment at lærere og ansatte i offentlig skole ikke er opptatt av barns følelsesliv, men min erfaring er at i steinerskolen er de flinkere til å tilrettelegge for det og har et større fokus på det. Skolene er jo bygd opp helt annerledes. Det er mange, mange flinke, engasjerte lærere i offentlig skole, men den offentlige skolen består av mange flere ulike grupper, med mange ulike fokus og ulike verdier å ta hensyn til. Og da er det dessverre sånn at barns følelsesliv ofte ikke kommer i første rekke. Til fortvilelse for alle de virkelige gode lærerne som egentlig bryr seg masse, slik du beskriver.

Da misforsto jeg det du skrev, forsto det som at det offentlige ikke brøy seg. Men da er vi jo i grunn enige.

[Måbaresi...]

 

 

 

Dette hørtes ut som en skikkelig vond situasjon. Har ikke så mange råd å komme med dessverre, men jeg støtter deg i å være veldig pågående og "vanskelig" ang. ditt barn. Det er viktigere at sønnen din får det han trenger enn å stå på god fot med skolen, så bare stå på.

Ellers er jo jeg glad i Steinerskolen da. Kanskje det kunne vært et alternativ å bytte pedagogikk eller å sende han på en annen privatskole? Jeg har jobbet i offentlig bhg og steinerbhg og gått offentlig skole og Steinerskole, og mitt inntrykk er at Steinerskolen er mye mer opptatt av barns følelsesliv og tar dette virkelig på alvor. De er opptatt av å ikke overvelde barna. Dagene er lagt opp roligere, det er færre lærere, som ofte følger dem gjennom hele grunnskolen. Det er samme klasser fra 1. klasse til 10. klasse (avhengig av hvor du bor kan det være elever i en klasse). Og noen steder har de 1. klasse i bhg. Det høres kanskje ut som om det kan være noe sønnen din trenger nå? Vi har våre barn i Steinerskolen og er veldig fornøyde. Kjenner heller ingen andre foreldre som ikke har vært glad for det (vet faktisk ikke om noen heller, annet enn de jeg har lest om i avisen.)Anonymous poster hash: b087b...d07

 

Som lærer i en offentlig skole blir jeg veldig lei meg over det du sier. Det er alldeles ikke slik at skolen ikke er opptatt av barns følelsesliv og at vi ønsker å overvelde barna. Ofte er vi lærere på gråten over at vi ikke får dette til bedre.

Vi har dessverre rammer rundt oss, blant annet er det ingen begrensninger på hvor mange barn som kan gå i en klasse, annet enn at det er penger å spare på å ha mange barn i en. Og er det ikke penger til assistent, så hjelper det ikke om noen har et vedtak på det (også til vår store sorg).

Likevel kan jeg være enig med deg i at Steinerskolen kan være et alternativ, mest fordi det ofte går færre barn der og det er større voksentetthet. (Bare vær obs på at veldig mange steinerbarn opplever sjokk i forbindelse med overgang til for eksempel videregående).

 

Som ansatt i en av Norges fattigste kommuner kjenner jeg daglig på maktesløsheten over barn som ikke får den oppfølging de trenger, men det er ikke mange lyspunkter i tunnelen for vår del.

Jeg hadde derfor vurdert å flytte på meg slik at barnet mitt fikk den oppfølgingen det trengte.

 

Jeg har ikke ment at lærere og ansatte i offentlig skole ikke er opptatt av barns følelsesliv, men min erfaring er at i steinerskolen er de flinkere til å tilrettelegge for det og har et større fokus på det. Skolene er jo bygd opp helt annerledes. Det er mange, mange flinke, engasjerte lærere i offentlig skole, men den offentlige skolen består av mange flere ulike grupper, med mange ulike fokus og ulike verdier å ta hensyn til. Og da er det dessverre sånn at barns følelsesliv ofte ikke kommer i første rekke. Til fortvilelse for alle de virkelige gode lærerne som egentlig bryr seg masse, slik du beskriver.

Da misforsto jeg det du skrev, forsto det som at det offentlige ikke brøy seg. Men da er vi jo i grunn enige.

 

Ja, for det finnes virkelig mange flinke lærere i den offentlige skolen, men det får kanskje være en annen tråd

[Mandala]

Jeg har bare lest det første innlegget, men jeg forstår så alt for godt din desperasjon og irritasjon. Vi hadde akkurat det samme problemet, men lot det dessverre gå altfor langt. Dvs, vi prøvde virkelig å ta tak i det med skolen, men de forsto aldri. Barnet var så stille, rolig og pliktoppfyllende. At barnet hylte og var umulig hjemme måtte jo ha med oss foreldre og hjemmesituasjonen å gjøre. Vi endte med å måtte bytte til privat skole. Det er det beste vi har gjort i hele vår sønns liv, men den arrogante offentlige skolen rakk å ødelegge så mye, så mye...

 

Håper virkelig dere får lærerne til å høre. At barnet deres kan få det bra på skolen.

[Anonym bruker]

Du må kontakte PPT og så må både PPT og dere som foreldre skrive avviksmelding. Når gutten har et vedtak som ikke blir fulgt opp er det viktig at det blir skrevet avviksmelding som blir sendt til kommunen og til fylkesmannen.

Anonymous poster hash: 35919...3d6

[Ladybird2014]

Har gutten vedtak på 100% assistent skal han ha en person "på seg" hele dagen. Da gjør skolen noe ulovlig.

 

Men sjekk for all del med PPT. Ta en telefon dit i morgen.

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk, men hvorfor går ikke barnet ditt på en spesialskole? Utifra det du skriver så hadde det nok vært best. Mye bedre oppfølging, det tilrettelegges for hver enkelt elev.

 

Anonymous poster hash: 4eb0d...14c

[Iiiiik]

Skjønner du er frustrert og det høres lurt ut med et møte for å se hva de kan endre for å bedre situasjonen. Dessverre er det ikke slik at barn med diagnose kan kreve optimal tilpasning, likeverdigheten som tilsiktes er at alle barn skal ha samme mulighet til å oppnå sitt potensiale. Får alle andre et litt dårlig tilbud (slik det dessverre er i nesten alle kommuner), får altså barn med spesielle behov også det. At man må dele assistent med et annet barn eller at spesialundervisningen gis i gruppe i stedet for en-til-en er prioriteringer som godtas ved de fleste tilfeller og der klager til Statens Utdanningskontor ikke fører frem.

 

Til deg som lurer på om ikke Steinerskolen er bedre - min erfaring er at det er både-og. Jeg har vært på møter der barn med spesielle behov oppfordres til å bytte til offentlig skole fordi barnets behov er for store for Steinerskolen. Utagerende barn sliter oftere enn de stille og følsomme. Jeg har selvfølgelig også møtt barn som virkelig har "funnet seg selv" i et skolemiljø som lar utviklingen skje i samsvar med interesser og forutsetninger. Det å aldri strekke strikken kan jo også føre til at barnet ikke får ut sitt potensiale, det er jo noen som aldri blir interessert i tall og bokstaver f.eks og da må jo press til i et visst monn.

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk, men hvorfor går ikke barnet ditt på en spesialskole? Utifra det du skriver så hadde det nok vært best. Mye bedre oppfølging, det tilrettelegges for hver enkelt elev.

 

Anonymous poster hash: 4eb0d...14c

Fordi nærmeste spesialskole ligger 4 timer unna, og siden jeg har jobb her. Og de få støttepersoner jeg har i livet her, samt flere barn som har sine liv og venner her har jeg ikke ønske om å flytte så langt unna om det ikke blir helt nødvendig. Finnes dessverre ikke spesialskoler over alt, det er heller ikke bare bare å få plass i slike skoler, selv om barnet sliter for mye for vanlig klasse kan det bli for lettvekter i diagnose i forhold til andre søkere og det er ikke mange plasser å ta av i disse klassene,  det er  i dag er så stor vekt på å integrere at det er vanskelig å få gjennom at et barn skal ha spesialundervisning enten det er i spesialskole eller at det er barn som får denne typen undervisning litt på utsiden av en klasse i vanlig skole.

Det sagt møtet i dag var hyggelig og jeg gikk derfra med lettere hjerte.

Det er nå et par mindre assistenter inne på barnet mitt og de er der i hele dager istedenfor å bytte flere ganger om dagen slik at det blir mer ro. De har snakket med lærerne og informert om hvorfor assistenten er i klasserommet og klargjort for de hva som er assistentens arbeidsoppgaver slik at de ikke blir brukt som vanlig assistent i klassen. Og da er assistenten frigjort slik den er til at det kan lages program utenfor klasserommet i fellestimer.

Så hvis de nå følger opp det så er jeg fornøyd og håper at barnet mitt får mer ut av dagen og blir kvitt den store uviljen mot skolen.

Føler nesten at det gikk litt for lett, er vant til å måtte kjempe for det meste men krysser fingra og håper på det beste. Så får vi bare se....

 

Det er forresten ikke unormalt at man får en assistent på et barn som skal ha assistent med seg hele dagen.

Assistenter som går på spesifikt barn får (ihvertfall her i området) en kontakt i forhold til barnet de er ansatt på, eventuelt barna om det er slik at det er flere med få timer hver seg.

Noe som også tilsier at om barnet flytter i løpet av skoleåret så kan kontrakten bli sagt opp om ikke skolen har behov for deg et annet sted.

Derfor er det ganske uvanlig at mange er inne som assistent på samme barn.

Hvordan og hvorfor det ble slik til mitt barn vet jeg ikke, jeg spurte ikke siden de hadde sett på måter å løse det fokuserte jeg heller på det.

HI

 

Anonymous poster hash: 8d841...58e

[Anonym bruker]

Jeg ville etterspurt avviksføring på møtet/møtene du skal fremover. Argumenter med synlighet, sporbarhet og statistikk - hvis de ikke dokumenterer at de har for lite ressurser har de faktisk et problem når de skal argumentere for økte ressurser i budsjettrundene! 

 

At det ikke ser bra ut på tilsyn, tja, det ER jo ikke bra!

Anonymous poster hash: 99806...1ab