Anonym bruker Skrevet 27. august 2014 #1 Skrevet 27. august 2014 Min eks er over 40 og har skifta 5 jobber de siste 7 årene, fordi han ikke aksepterte ordre, ikke kom overens med sjef eller ansatte eller syntes de krevde for mye av han. Han skifta jobb og fikk ny på et blunk. Så sa det stopp og siden har han vært arbeidsledig. Nå har han 6 mnd igjen av den trygden, så bærer det over på sosialen. Han har hatt relativ høy inntekt og har jo ikke lyst til å gi avkall på denne før han virkelig må. Derfor leter han fremdeles etter jobb innen sin bransje, selv om han ofte får beskjed om at de ikke vil ha han fordi han har skiftet for mye de siste årene. Han betaler også barnebidrag til meg/barna og skylder på at han er nødt til å ha såpass høy inntekt, hvis ikke så får jeg mindre (jeg har liten inntekt og føler på at jeg er ganske avhengig av hans bidrag i tillegg - men det sier jeg ikke til han). Jeg er redd han kjører seg helt fast og ender opp med ingenting. At han blir rent nødt til å ta en hvilken som helst jobb for å komme seg tilbake på markedet. Jeg ser poenget hans, om at han forsøker å beholde en grei lønn, men på et eller annet tidspunkt så må han kanskje krype til korset....og jobbe seg tilbake igjen. Jeg bruker litt tid på å motivere han/finne løsninger/lytte til han (da han i perioder er bekymret selv) - men han sier at han håper at han finner noe snart...at noen gir han en sjanse og at han dermed er tilbake der han var. Jeg er redd han er på villspor - jeg er faktisk overbevist om at han ikke kommer til å finne seg en jobb innen sin bransje. Men jeg er jo ingen spåmann heller. Hva bør jeg si/råde han til? Eller skal jeg bare drite i han og la han kjøre sitt eget løp? Anonymous poster hash: 72822...099
Anonym bruker Skrevet 27. august 2014 #2 Skrevet 27. august 2014 Han er ikke ditt ansvar, og han viser jo at han ikke har interesse av dine råd i dette.. Det hjelper ikke å gi råd til stengte ører. Anonymous poster hash: e86cd...c8d
Anonym bruker Skrevet 27. august 2014 #3 Skrevet 27. august 2014 HI Jeg vet det. Men jeg er redd holdningen hans virker dårlig inn på sønnen vår på 14. Og jeg vet jeg ikke HAR ansvar...men jeg føler at noen må ta tak i han. Vet det er dumt Anonymous poster hash: 72822...099
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå