Begynner i ny jobb på mandag....

[Fru Monalisa]

På mandag begynner jeg i ny jobb, og i disse dager er jeg på kurs med en haug av mine kommende kollegaer.... I denne bedriften er det veldig vanlig å ta en liten fest og jeg føler veldig på at jeg ikke rører vinen her...

 

Min kommende sjef, kjenner jeg såvidt fra før. Jeg tror han vil være en sjef som setter store krav til resultater. Han har flere ganger nevnt at det blir mye å gjøre når jeg starter, stillingen har vært ubemannet nå siden før sommeren. Velment ville han kjøpe en øl til meg før middag og jeg fikk rodd det bort, men føler jeg juger de andre rett oppi fjeset.

 

Jeg vet at jeg også skal på en samling om et par uker hvor det vil være veldig naturlig med en øl til maten og jeg gruer meg alt. Hovedgrunnen til mine følelser ovenfor dette er vel at jeg gruer meg så fælt til å fortelle at jeg bare blir i jobben i et drøyt halvår før jeg må i permisjon. Veit jo alle frasene om at de må regne med det osv, men det føles absolutt ikke bra! Samtidig har vi prøvd i halvannet år, så dette er veldig ønsket! Nå satser jeg bare veeeeeldig på at jeg ikke blir like dårlig som sist....

 

Usikker på hva jeg vil oppnå med innlegget, men kanskje noen oppmuntrende ord? ;-)

[*Ninnin*]

Jeg hadde så vidt jobbet et halvt år i ny jobb før jeg ble gravid og sykmeldt med en gang. Jeg var med sykm og perm borte et år. Kunne ikke passet dårligere. Men som alle veit. Tiden fløy avsted, og jeg rakk så vidt tenke på at jeg var borte før jeg var tilbake. Jobbet 1,5 år etter perm og skal nå ha en ny spire på ny året. Dette er en risiko man tar da man ansetter jenter/damer i alderen hvor det er naturlig med barn, og barna kommer da den passer seg. Ikke når det passer alle andre ;-)

[Anutten85]

Jeg er faktisk i samme situasjon selv. Ny jobb på mandag 01.09, og da er jeg 9+2. Kjenner sjefen min godt fra før, så under oppstartssamtale for 2 uker siden var jeg dønn ærlig da han som kompis spurte om det ikke kom småsøsken snart. I forrige svangerskap ble jeg tidlig sykmeldt pga bekkenløsning, og det er min sjef klar over. Jeg tror det er viktig nå å være ærlig med sjefen fra første stund, slik at han har tid til å finne en stedfortreder de månedene du blir borte. Fortell gjerne at du er lei for at dette skjedde litt ubeleilig i forhold til nyjobben, men at du er veldig motivert til å gjøre en god jobb frem til permisjon, og at du ser frem til å komme tilbake til akkurat dette firmaet etter endt permisjon. Håper sjefen din er like jovial og forståelsesfull som min!

[disneymamma]

Håper alt går bra. Får jo ikke gjort så mye nå, så da må man bare satse på at alt går i orden

 

Er i ganske lik situasjon. Graviditeten skjedde litt raskere enn planlagt, siden jeg startet i ny jobb 1.8. Men jobber med barn og er i riktig alder, så regner med at det går bra. Men er ikke sååå kult å skulle si i fra om det snart…