Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #1 Skrevet 25. august 2014 Mulig det er bare meg som er spesiell. Men jeg har en svigerinne som er "seg selv nærmest" som man sier. Hun snakker kun om ting som omhandler henne, eller hennes familie. Hun spør aldri om noe som helst som angår oss andre. For eksempel, her på lørdag var vi på besøk hos dem. Vi var der hele familien, inkludert min mellomste datter, som nettopp er begynt på ungdomsskolen. Min svigerinne prater ivei om sitt, og ikke EN gang spør hun min datter om hvordan det går på den nye skolen. Jeg tenkte jeg skulle prøve henne ut, og sier at "ja, når har ****** begynt på ungdomsskolen". "Ja", svarer hun og blir avbrutt av noe annet men følger ikke opp noe mer. Hun spør ikke en gang opp igjen. Jeg ser min datter blir lei seg, men jeg vil ikke si noe mere. Det virker som om hun ikke bryr seg i det hele tatt, og det begynner å irritere mer og mer. Vi har også vært på ferie i utlandet, og hun har heller ikke spurt barna våre om hvordan ferien vår var. Selv spør jeg hvordan det går med hennes barn, og er oppriktig interessert i å vite hva som skjer i livet deres. Men aldri spør hun hverken dem eller meg eller faren om noe som helst hva vedgår dem. Er det andre som har det slik med familiemedlemmer? Er det i det hele tatt normalt? Anonymous poster hash: 79374...b04
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #2 Skrevet 25. august 2014 Jeg fikk faktisk tilsnakk av min svigerinne for å være slik som du beskriver. Problemer her er at hun bare sier "mm" eller "ja" på spørsmålene man stiller om hennes ting, slik at man nærmest må dra samtalen ut av henne. Det gidder jeg ikke, hvis folk vil fortelle noe så får de sørge for det selv, i stedet for at jeg skal innlede avhør av personen. Hun mener også at jeg har vært ekstremt opptatt av meg selv, mens hun SELV spør hele tiden om mine ting. Så jeg sluttet å omgås dem annet enn til familiemiddager der vi bare snakker om vind og vær og en kopp kaffe i ny og ne. En annen ting - jeg synes det er vanskelig å være pågående overfor sjenerte barn eller barn jeg ikke kjenner så godt, begynne å spørre og grave (kanskje derfor din svigerinne ikke spurte noe med om ungdomsskolestart). Barn som virker sjenert gir ofte signaler om at de ønsker å være i fred, selv om det ikke stemmer med hva de ønsker i virkeligheten. Ikke alle er komfortable med å utspørre sjenerte barn. Anonymous poster hash: aef56...955
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #3 Skrevet 25. august 2014 Jeg fikk faktisk tilsnakk av min svigerinne for å være slik som du beskriver. Problemer her er at hun bare sier "mm" eller "ja" på spørsmålene man stiller om hennes ting, slik at man nærmest må dra samtalen ut av henne. Det gidder jeg ikke, hvis folk vil fortelle noe så får de sørge for det selv, i stedet for at jeg skal innlede avhør av personen. Hun mener også at jeg har vært ekstremt opptatt av meg selv, mens hun SELV spør hele tiden om mine ting. Så jeg sluttet å omgås dem annet enn til familiemiddager der vi bare snakker om vind og vær og en kopp kaffe i ny og ne. En annen ting - jeg synes det er vanskelig å være pågående overfor sjenerte barn eller barn jeg ikke kjenner så godt, begynne å spørre og grave (kanskje derfor din svigerinne ikke spurte noe med om ungdomsskolestart). Barn som virker sjenert gir ofte signaler om at de ønsker å være i fred, selv om det ikke stemmer med hva de ønsker i virkeligheten. Ikke alle er komfortable med å utspørre sjenerte barn. Anonymous poster hash: aef56...955 Det er ikke slik det er i det tilfelle jeg viser til. Hun snakker masse, men kun om seg og sitt. Hun spør sjelden eller aldri om noe som angår oss andre. Hun er ikke sjenert eller har problemer med å vite hva hun skal prate om. Men det virker bare som om hun ikke bryr seg om andre. Min datter er heller ikke sjenert, og hun kjenner jo sitt eget tantebarn så jeg føler ikke det er der det ligger. At hun er redd for å spørre og grave liksom. HI Anonymous poster hash: 79374...b04
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #4 Skrevet 25. august 2014 Jeg kunne fort vært slik. Jeg husker rett og slett så jævlig dårlig at jeg prater mest om meg selv for å sjule alt jeg ikke husker om andre.... Anonymous poster hash: 5d61a...d3b
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #5 Skrevet 25. august 2014 Jeg fikk faktisk tilsnakk av min svigerinne for å være slik som du beskriver. Problemer her er at hun bare sier "mm" eller "ja" på spørsmålene man stiller om hennes ting, slik at man nærmest må dra samtalen ut av henne. Det gidder jeg ikke, hvis folk vil fortelle noe så får de sørge for det selv, i stedet for at jeg skal innlede avhør av personen. Hun mener også at jeg har vært ekstremt opptatt av meg selv, mens hun SELV spør hele tiden om mine ting. Så jeg sluttet å omgås dem annet enn til familiemiddager der vi bare snakker om vind og vær og en kopp kaffe i ny og ne. En annen ting - jeg synes det er vanskelig å være pågående overfor sjenerte barn eller barn jeg ikke kjenner så godt, begynne å spørre og grave (kanskje derfor din svigerinne ikke spurte noe med om ungdomsskolestart). Barn som virker sjenert gir ofte signaler om at de ønsker å være i fred, selv om det ikke stemmer med hva de ønsker i virkeligheten. Ikke alle er komfortable med å utspørre sjenerte barn. Anonymous poster hash: aef56...955 Det er ikke slik det er i det tilfelle jeg viser til. Hun snakker masse, men kun om seg og sitt. Hun spør sjelden eller aldri om noe som angår oss andre. Hun er ikke sjenert eller har problemer med å vite hva hun skal prate om. Men det virker bare som om hun ikke bryr seg om andre. Min datter er heller ikke sjenert, og hun kjenner jo sitt eget tantebarn så jeg føler ikke det er der det ligger. At hun er redd for å spørre og grave liksom. HI Anonymous poster hash: 79374...b04 Men hvorfor prater du ikke med henne om dette da? Hva du synes om oppførselen hennes, og hva som er ønskelig? Anonymous poster hash: aef56...955
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #6 Skrevet 25. august 2014 Jeg kunne fort vært slik. Jeg husker rett og slett så jævlig dårlig at jeg prater mest om meg selv for å sjule alt jeg ikke husker om andre.... Anonymous poster hash: 5d61a...d3b ' Dette var også en av grunnene til at jeg ikke orker å grave frem masse detaljer om folk og prate masse om andres ting. Har brent meg så mange ganger på å huske gale ting, med den konsekvens at folk stirrer, beskylder meg for å "huske dårlig" med vilje (!) osv. Anonymous poster hash: aef56...955
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #7 Skrevet 25. august 2014 Jeg fikk faktisk tilsnakk av min svigerinne for å være slik som du beskriver. Problemer her er at hun bare sier "mm" eller "ja" på spørsmålene man stiller om hennes ting, slik at man nærmest må dra samtalen ut av henne. Det gidder jeg ikke, hvis folk vil fortelle noe så får de sørge for det selv, i stedet for at jeg skal innlede avhør av personen. Hun mener også at jeg har vært ekstremt opptatt av meg selv, mens hun SELV spør hele tiden om mine ting. Så jeg sluttet å omgås dem annet enn til familiemiddager der vi bare snakker om vind og vær og en kopp kaffe i ny og ne. En annen ting - jeg synes det er vanskelig å være pågående overfor sjenerte barn eller barn jeg ikke kjenner så godt, begynne å spørre og grave (kanskje derfor din svigerinne ikke spurte noe med om ungdomsskolestart). Barn som virker sjenert gir ofte signaler om at de ønsker å være i fred, selv om det ikke stemmer med hva de ønsker i virkeligheten. Ikke alle er komfortable med å utspørre sjenerte barn. Anonymous poster hash: aef56...955 Det er ikke slik det er i det tilfelle jeg viser til. Hun snakker masse, men kun om seg og sitt. Hun spør sjelden eller aldri om noe som angår oss andre. Hun er ikke sjenert eller har problemer med å vite hva hun skal prate om. Men det virker bare som om hun ikke bryr seg om andre. Min datter er heller ikke sjenert, og hun kjenner jo sitt eget tantebarn så jeg føler ikke det er der det ligger. At hun er redd for å spørre og grave liksom. HI Anonymous poster hash: 79374...b04 Men hvorfor prater du ikke med henne om dette da? Hva du synes om oppførselen hennes, og hva som er ønskelig? Anonymous poster hash: aef56...955 Det vil det garantert ikke komme noe godt ut av, tro meg...... HI Anonymous poster hash: 79374...b04
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #8 Skrevet 25. august 2014 Jeg fikk faktisk tilsnakk av min svigerinne for å være slik som du beskriver. Problemer her er at hun bare sier "mm" eller "ja" på spørsmålene man stiller om hennes ting, slik at man nærmest må dra samtalen ut av henne. Det gidder jeg ikke, hvis folk vil fortelle noe så får de sørge for det selv, i stedet for at jeg skal innlede avhør av personen. Hun mener også at jeg har vært ekstremt opptatt av meg selv, mens hun SELV spør hele tiden om mine ting. Så jeg sluttet å omgås dem annet enn til familiemiddager der vi bare snakker om vind og vær og en kopp kaffe i ny og ne. En annen ting - jeg synes det er vanskelig å være pågående overfor sjenerte barn eller barn jeg ikke kjenner så godt, begynne å spørre og grave (kanskje derfor din svigerinne ikke spurte noe med om ungdomsskolestart). Barn som virker sjenert gir ofte signaler om at de ønsker å være i fred, selv om det ikke stemmer med hva de ønsker i virkeligheten. Ikke alle er komfortable med å utspørre sjenerte barn. Anonymous poster hash: aef56...955 Det er ikke slik det er i det tilfelle jeg viser til. Hun snakker masse, men kun om seg og sitt. Hun spør sjelden eller aldri om noe som angår oss andre. Hun er ikke sjenert eller har problemer med å vite hva hun skal prate om. Men det virker bare som om hun ikke bryr seg om andre. Min datter er heller ikke sjenert, og hun kjenner jo sitt eget tantebarn så jeg føler ikke det er der det ligger. At hun er redd for å spørre og grave liksom. HI Anonymous poster hash: 79374...b04 Men hvorfor prater du ikke med henne om dette da? Hva du synes om oppførselen hennes, og hva som er ønskelig? Anonymous poster hash: aef56...955 Det vil det garantert ikke komme noe godt ut av, tro meg...... HI Anonymous poster hash: 79374...b04 Men da får du bare ha det slik fortsatt, og slutt å syte. Hvis du ikke ønsker å kommunisere med folk så er det ikke så stort problem for deg i utgangspunktet. Anonymous poster hash: aef56...955
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #9 Skrevet 25. august 2014 Jeg har og en svigerinne og svoger som er sånn du beskriver. De bor langt unna så det er ikke så ofte vi sees. De var nylig her en langhelg. Eneste måten vi får de til å skravle er ved at vi spør om temaer om de. Vi har nybygd hus de ikke kommenterte, ingen spørsmål om barna eller noe annet eller så mye som et takk for at vi diska opp hele helgen og kjørte de rundt omkring. Vi har ikke så mye med de å gjøre at jeg gidder å ta det opp, men syns det er synd for deres del at de mangler såpass sosiale antenner og ikke viser interesse for andre Anonymous poster hash: 0c7e5...ecb
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #10 Skrevet 25. august 2014 Jeg fikk faktisk tilsnakk av min svigerinne for å være slik som du beskriver. Problemer her er at hun bare sier "mm" eller "ja" på spørsmålene man stiller om hennes ting, slik at man nærmest må dra samtalen ut av henne. Det gidder jeg ikke, hvis folk vil fortelle noe så får de sørge for det selv, i stedet for at jeg skal innlede avhør av personen. Hun mener også at jeg har vært ekstremt opptatt av meg selv, mens hun SELV spør hele tiden om mine ting. Så jeg sluttet å omgås dem annet enn til familiemiddager der vi bare snakker om vind og vær og en kopp kaffe i ny og ne. En annen ting - jeg synes det er vanskelig å være pågående overfor sjenerte barn eller barn jeg ikke kjenner så godt, begynne å spørre og grave (kanskje derfor din svigerinne ikke spurte noe med om ungdomsskolestart). Barn som virker sjenert gir ofte signaler om at de ønsker å være i fred, selv om det ikke stemmer med hva de ønsker i virkeligheten. Ikke alle er komfortable med å utspørre sjenerte barn. Anonymous poster hash: aef56...955 Det er ikke slik det er i det tilfelle jeg viser til. Hun snakker masse, men kun om seg og sitt. Hun spør sjelden eller aldri om noe som angår oss andre. Hun er ikke sjenert eller har problemer med å vite hva hun skal prate om. Men det virker bare som om hun ikke bryr seg om andre. Min datter er heller ikke sjenert, og hun kjenner jo sitt eget tantebarn så jeg føler ikke det er der det ligger. At hun er redd for å spørre og grave liksom. HI Anonymous poster hash: 79374...b04 Men hvorfor prater du ikke med henne om dette da? Hva du synes om oppførselen hennes, og hva som er ønskelig? Anonymous poster hash: aef56...955 Det vil det garantert ikke komme noe godt ut av, tro meg...... HI Anonymous poster hash: 79374...b04 Men da får du bare ha det slik fortsatt, og slutt å syte. Hvis du ikke ønsker å kommunisere med folk så er det ikke så stort problem for deg i utgangspunktet. Anonymous poster hash: aef56...955 Men hva godt kommer ut av noe sånt mener du? Dette er et menneske man må forholde seg til enten man vil eller ikke i mange år framover, siden det er familie. Jeg kjenner henne såpass godt at en slik tilbakemelding ikke vil falle i god jord. Og hva skal man egentlig si? Du, jeg synes du bryr deg så lite om andre enn deg selv? Det blir fort veldig galt, uansett hvordan man velger å si det. Beklager hvis jeg virker sytete, men dette er ikke noe jeg syter til andre om eller sitter og furter over når vi er sammen med andre familiemedlemmer. Dette er kun et hjertesukk på et nettforum for å høre om andre opplever slikt. Og om det i det hele tatt virker som vanlig oppførsel. HI Anonymous poster hash: 79374...b04
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 25. august 2014 #11 Skrevet 25. august 2014 Jeg har og en svigerinne og svoger som er sånn du beskriver. De bor langt unna så det er ikke så ofte vi sees. De var nylig her en langhelg. Eneste måten vi får de til å skravle er ved at vi spør om temaer om de. Vi har nybygd hus de ikke kommenterte, ingen spørsmål om barna eller noe annet eller så mye som et takk for at vi diska opp hele helgen og kjørte de rundt omkring. Vi har ikke så mye med de å gjøre at jeg gidder å ta det opp, men syns det er synd for deres del at de mangler såpass sosiale antenner og ikke viser interesse for andre Anonymous poster hash: 0c7e5...ecb Hjelp, jeg skjønner ikke at det går an å være så fjern! Ikke engang kommentere et nybygd hus?? Er det mulig.......
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #12 Skrevet 25. august 2014 Jeg har og en svigerinne og svoger som er sånn du beskriver. De bor langt unna så det er ikke så ofte vi sees. De var nylig her en langhelg. Eneste måten vi får de til å skravle er ved at vi spør om temaer om de. Vi har nybygd hus de ikke kommenterte, ingen spørsmål om barna eller noe annet eller så mye som et takk for at vi diska opp hele helgen og kjørte de rundt omkring. Vi har ikke så mye med de å gjøre at jeg gidder å ta det opp, men syns det er synd for deres del at de mangler såpass sosiale antenner og ikke viser interesse for andre Anonymous poster hash: 0c7e5...ecb Hjelp, jeg skjønner ikke at det går an å være så fjern! Ikke engang kommentere et nybygd hus?? Er det mulig....... De har forresten ikke kommentert det siste barnet vårt så mye heller utover en sms når han ble født. Ingen gave og så vel omtrent ikke på barnet engang første gang vi treffes når han var et halvt år eller noe.. Anonymous poster hash: 0c7e5...ecb
Anonym bruker Skrevet 25. august 2014 #13 Skrevet 25. august 2014 Jo, det er ufint. Rett og slett uhøflig. Anonymous poster hash: 7868b...fb6
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 25. august 2014 #14 Skrevet 25. august 2014 Jeg har og en svigerinne og svoger som er sånn du beskriver. De bor langt unna så det er ikke så ofte vi sees. De var nylig her en langhelg. Eneste måten vi får de til å skravle er ved at vi spør om temaer om de. Vi har nybygd hus de ikke kommenterte, ingen spørsmål om barna eller noe annet eller så mye som et takk for at vi diska opp hele helgen og kjørte de rundt omkring. Vi har ikke så mye med de å gjøre at jeg gidder å ta det opp, men syns det er synd for deres del at de mangler såpass sosiale antenner og ikke viser interesse for andre Anonymous poster hash: 0c7e5...ecb Hjelp, jeg skjønner ikke at det går an å være så fjern! Ikke engang kommentere et nybygd hus?? Er det mulig....... De har forresten ikke kommentert det siste barnet vårt så mye heller utover en sms når han ble født. Ingen gave og så vel omtrent ikke på barnet engang første gang vi treffes når han var et halvt år eller noe.. Anonymous poster hash: 0c7e5...ecb Herregud......Vel, her må det jo være snakk om mye sjalusi og misunnelse tenker jeg. Overhodet ingen vanlig oppførsel!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå