Av ren nysgjerrighet. Er det straffbart og lure en til å tru han er barnefar?

[Bella27_]

Har ei venninne som har to barn med samboeren sin, sier hun selv til han. Men hun har fortalt meg at dette ikke er reellt. Han er ikke den biologiske faren til barna.

 

 

[Anonym bruker]

What goes around comes around

 

Anonymous poster hash: 99df5...faa

[Anonym bruker]

Det er ihvertfall etisk motbydelig. Og hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg fortalt det til barnefar og tipset ham om å kreve dna-test.

 

 

Anonymous poster hash: 98c93...683

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det straffbart. Han forsørger jo barna.

Anonymous poster hash: 34dff...d69

[Anonym bruker]

Nei, men han kan kreve tilbake vær kr den dagen han finner det ut.

 

Anonymous poster hash: f34b1...592

[Bella27_]

 

Det er ihvertfall etisk motbydelig. Og hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg fortalt det til barnefar og tipset ham om å kreve dna-test.

 

 

 

Anonymous poster hash: 98c93...683

 

Ja det er godt mulig du synes dette. Jeg har ikke tenkt å blande meg inn i det der. Ungene har et bra slik det er nå. Dette var kun ett spørsmål jeg hadde.

[Anonym bruker]

Hun får et helvete økonomisk sett hvis han finner det ut og vil være vanskelig.

 

Blir de f.eks syke kommer det mest sannsynlig for en dag, hadde aldri tatt sjangsen.

Anonymous poster hash: e1d7c...b16

[Anonym bruker]

På hvilket grunnlag kan du si at det blir et økonomisk krav? Om han evt. ser at ungene ikke er hans- noe jeg vil regne med, da det biologiske i bildet som regel viser seg på Ungene utad, vet han det vel innerst inne. Og han anser jo ungene som sine, noe han sikkert kommer til å gjøre resten av livet. Da kan jo moen nekte han barna ved brudd, om han krever økonomisk tilbakebetalelse av det han har bidratt med. Just saying..

Anonymous poster hash: 54020...c0c

[Anonym bruker]

Han blir jo lurt. Om noen lurte meg til å betale på unger som ikke var mine hadde jeg laget et helvete, mest fordi det er så råttent gjort at det knapt finnes ord. Hadde dumpet moren på flekken, hun er jo ikke til å stole på i det hele tatt.

 

Ja, hadde kanskje mistet ungene, men en sånn sjokknyhet om at ungene mine ikke var mine likevel.. Det hadde jeg nok ikke taklet så godt.

Anonymous poster hash: e1d7c...b16

[Luksusdyret]

Ei som knuller rundt uten kondom - virkelig et funn må jeg si! Stakkars samboeren hennes. Hvis jeg var sikker på at det hun forteller om barna er sant, så hadde jeg fortalt det til samboeren hennes. At jeg hadde mistet en venninne ville ikke ha spilt noen rolle - gidder ikke være venner med folk som puler rundt og blir gravide med gud og hvermann når de er i et forhold, og attpåtil lurer gubben til å tro at barna er hans. Tenk hvor hjerteskjærende det blir for ham hvis han etter mange år som fungerende far oppdager at det er en annen manns barn! Han får jo heller ikke noe samværsrett med disse barna da han ikke er biologisk far, så han mister dem for alltid. Så jeg tror at jo tidligere han får vite det, desto bedre.

[Anonym bruker]

Sånn rent helsemessig bør det være rimelig sikkert at det ikke er noen arvelige sykdommer eller allergier fra fars side som kan slå gjennom.

 

Ut over det er det bare forkastelig, både mot mann og barn. Barna vokser opp uten å vite at pappa ikke er pappaen deres, og mannen i den tro at han er pappa til to barn som han plutselig kan miste retten til hvis det en dag blir slutt med mammaen. Fysj, så sinna jeg hadde blitt!

 

Hun kan risikere å bli sittende med en solid svarteper hvor både mann og barn vender seg mot henne dersom de finner ut av seg selv. Og sånne ting har en tendens til å komme for en dag...

 

Anonymous poster hash: b2943...749

[Anonym bruker]

 

 

Det er ihvertfall etisk motbydelig. Og hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg fortalt det til barnefar og tipset ham om å kreve dna-test.

 

 

 

Anonymous poster hash: 98c93...683

 

Ja det er godt mulig du synes dette. Jeg har ikke tenkt å blande meg inn i det der. Ungene har et bra slik det er nå. Dette var kun ett spørsmål jeg hadde.

 

 

 

Da er du like etisk motbydelig som moren til barna. Beklager!

Ungene har det sikkert fint, men fortjener de ikke å vite hvor de kommer fra? For eks vil medisinsk historie kunne bli viktig, hvis noe skulle skje. 

 

Anonymous poster hash: 98c93...683

[3 i april]

Hun har 2 barn og hennes samboer er ikke faren til noen av de ? Morsom venninne du har da !

 

Rent moralsk så er det forkastelig både sånn i forhold til manne som tror han er far men også barna som ikke får mulighet til å bli kjent med sin virkelige far og hans familie. Din venninne lever på en løgn.

 

Hadde de ikke vært sammen og hun hadde fått biddrag fra han som tror han er far så hadde nok saken stilt seg annerledes om han hadde funnet det ut, siden han dermed hadde betalt tusenvis av kroner i bidrag til 2 barn som ikke var hans.

[Anonym bruker]

Stakkars de to fedrene som går rundt der ute og ikke aner at de har barn.... De får aldri muligheten til å være en far som sine barn de.... fordi din venninne kun tenker på seg selv. Det er minimum 5 ofre i denne saken og i tillegg kommer den utvidede familien. 

 

For et ondt menneske du har møtt.......

Anonymous poster hash: a3122...b03

[*SommerFrisk*]

Det håper jeg det er! Egoistiske ekle menneske. Tenk og lure begge barna OG TO menn! Og hvordan i helvete har hun klart det TO ganger? 

Endret 25. august 2014 av *Lionesse*

[Anonym bruker]

HI, hvis du ikke lar denne samboeren få vite at han ikke er faren, da er du akkurat like fordervet som din venninne!

 

Det din venninne gjør gjør meg eitrende forbanna! Hun fratar barna sin egentlige far, mulighet til å bli kjent med resten av fars familie. At barna har en som nå fungerer som far og hans familie, det er ikke nok.

 

Din venninne er en enorm egoist!

 

Jeg har en søster jeg aldri kan få pga det samme. Hennes mor påstod at en annen var faren, men det er min far som er faren hennes. Jeg vet hvem hun er, men hun kan aldri bli min søster hvis ikke moren innrømmer sannheten. Jeg kunne selvfølgelig fortalt henne det - for det er mange som vet dette. Men det vil skape et helvete. Det vil gjøre at hun og moren trolig mister kontakten. Den mannen som i alle år har betalt bidrag for henne og som har oppdratt henne som sin datter vil bli knust. Skulle jeg nå, når hun er i midten av 40-årene komme og knuse alt hun til nå har trodd om sitt liv?

Jeg må kanskje gjøre akkurat det, for det kan se ut som om jeg har en genetisk sykdom som gjør at alle i familien må testes. Og jeg har ikke samvittighet til å la hennes barn ev. vokse opp med en sykdom som kan ødelegge dem om den går ubehandlet, når jeg vet de kan holde seg friske om de vet om den.

Og hva skjer om jeg sier fra? Jeg vil bli det sorte fåret, både fra hennes families ståsted og fra min egen. På toppen av det så ødelegger jeg hele hennes livsoppfattelse. Og jeg må i tillegg fortelle at dette er noe mange har visst i veldig mange år. Hva tror du det får henne til å føle? Hele livet hennes har vært en stor løgn og et stort bedrag. De hun trodde hun kunne stole mest på har sveket henne enormt.

Og jeg er den som må påføre henne denne smerten hvis det viser seg at jeg har den sykdommen.

 

Personer som din venninne burde aldri fått barn, HI! Hun er altfor egoistisk og tenker ikke lenger enn sin egen nesetipp.

 

Jeg håper din venninne får svi noe så innst inn i..... økonomisk den dagen hun blir avslørt! Er barna store når det skjer så risikerer hun at barna hennes ikke vil ha noe med henne å gjøre. Derfor er det bedre at det blir avslørt nå!

 

Fy f.... så forbanna jeg blir på slike egoister!

Anonymous poster hash: 4244f...151

[Anonym bruker]

 

HI, hvis du ikke lar denne samboeren få vite at han ikke er faren, da er du akkurat like fordervet som din venninne!

 

Det din venninne gjør gjør meg eitrende forbanna! Hun fratar barna sin egentlige far, mulighet til å bli kjent med resten av fars familie. At barna har en som nå fungerer som far og hans familie, det er ikke nok.

 

Din venninne er en enorm egoist!

 

Jeg har en søster jeg aldri kan få pga det samme. Hennes mor påstod at en annen var faren, men det er min far som er faren hennes. Jeg vet hvem hun er, men hun kan aldri bli min søster hvis ikke moren innrømmer sannheten. Jeg kunne selvfølgelig fortalt henne det - for det er mange som vet dette. Men det vil skape et helvete. Det vil gjøre at hun og moren trolig mister kontakten. Den mannen som i alle år har betalt bidrag for henne og som har oppdratt henne som sin datter vil bli knust. Skulle jeg nå, når hun er i midten av 40-årene komme og knuse alt hun til nå har trodd om sitt liv?

Jeg må kanskje gjøre akkurat det, for det kan se ut som om jeg har en genetisk sykdom som gjør at alle i familien må testes. Og jeg har ikke samvittighet til å la hennes barn ev. vokse opp med en sykdom som kan ødelegge dem om den går ubehandlet, når jeg vet de kan holde seg friske om de vet om den.

Og hva skjer om jeg sier fra? Jeg vil bli det sorte fåret, både fra hennes families ståsted og fra min egen. På toppen av det så ødelegger jeg hele hennes livsoppfattelse. Og jeg må i tillegg fortelle at dette er noe mange har visst i veldig mange år. Hva tror du det får henne til å føle? Hele livet hennes har vært en stor løgn og et stort bedrag. De hun trodde hun kunne stole mest på har sveket henne enormt.

Og jeg er den som må påføre henne denne smerten hvis det viser seg at jeg har den sykdommen.

 

Personer som din venninne burde aldri fått barn, HI! Hun er altfor egoistisk og tenker ikke lenger enn sin egen nesetipp.

 

Jeg håper din venninne får svi noe så innst inn i..... økonomisk den dagen hun blir avslørt! Er barna store når det skjer så risikerer hun at barna hennes ikke vil ha noe med henne å gjøre. Derfor er det bedre at det blir avslørt nå!

 

Fy f.... så forbanna jeg blir på slike egoister!

 

Anonymous poster hash: 4244f...151

Gjerne rett på meg hvis jeg tar feil nå, men du sier til HI at hun er like fordervet som sin venninne dersom hun ikke sier noe. Så er du i samme situasjon selv, men du sier jo heller ingenting?

Hva sier det om deg?

 

 

Anonymous poster hash: 94705...c83

[Anonym bruker]

Gjerne rett på meg hvis jeg tar feil nå, men du sier til HI at hun er like fordervet som sin venninne dersom hun ikke sier noe. Så er du i samme situasjon selv, men du sier jo heller ingenting?

Hva sier det om deg?

 

 

Anonymous poster hash: 94705...c83

 

 

Det er en stor og viktig forskjell her, og det er at jeg fikk vite om min søster som godt voksen. Lenge etter at hennes "far" hadde sluttet å betale bidrag, og lenge etter at hun hadde flyttet hjemmefra og giftet seg selv.

Hun har levd et langt liv i troen om hvem som er hennes familie.

"Fagpersoner" rådet min far å ikke ta saken videre da min søster var liten. På den tiden hadde fedre ingen rettigheter for å få tatt dna-test hvis mor ikke var enig, noe hun ikke var i dette tilfellet.

Det er ikke lenge siden jeg fikk vite om dette, men jeg vet hvem som vet det og det er ganske mange.

Det er langt mer inngripende på et menneskes liv å oppdage at nærmere 50 år av livet har vært løgn, enn å få en endring i unge barneår. De fagpersonene jeg har snakket med om akkurat denne situasjonen er delte i om jeg bør gjøre noe eller ikke, nettopp fordi det er gått så mange år. De mener også at det er foreldre som i utgangspunktet burde komme med sannheten - men her nekter alle involverte foreldre å gjøre noe.

Men hvis jeg står der om kort tid at jeg har en genetisk sykdom, da må jeg kontakte henne.

 

Barna til HIs venninne er mest trolig små, eller i hvert fall unge, de har fremdeles mulighet til å bli kjent med sin rette far på en ordentlig måte. Og vokse opp uten at det gjøres på en løgn. Den mannen som i dag tror han er faren kan få vite sannheten og slippe å betale for barna om han føler sviket blir for stort.

 

Derfor mener jeg det jeg sa om HI. Kall meg gjerne inkonsekvent, men det er en stor, stor forskjell på disse to sakene - nemlig antall år med løgn. I HIs tilfelle kan det rettes opp uten altfor store skader (kanskje bortsett fra hos den stakkars samboeren!). I mitt tilfelle så vil det å rette det opp påføre uopprettelige skader i forhold mellom svært mange mennesker. Hadde jeg fått vite dette mens jeg og min søster var små hadde det vært noe annet.

Men å stå på sidelinjen og godta at små barn skal måtte vokse opp på en livsløgn uten å gjøre noe med det, det er forkastelig! HI har mulighet til å endre dette. Det hadde ikke jeg, og jeg er i dialog med fagfolk hva som er best å gjøre. Det de er enige i er at man bør få vite slikt så tidlig som mulig fordi traumet blir så mye større hvis sannheten kommer frem først som godt voksen. Det er veldig forskjellig hvordan folk takler dette. Jeg vet at min søster går gjennom en del andre vanskelige ting for øyeblikket og derfor avventer jeg, for jeg tror ikke hun vil tåle å få dette på toppen.

 

Situasjonene er for forskjellige til å kunne sammenlignes, derfor skrev jeg det jeg skrev.

Er barna til HIs venninne voksne så blir det noe annet, da kan man diskutere mer. Er barna til HIs venninne små så står jeg for det jeg skrev over.

 

Anonymous poster hash: 4244f...151

[Anonym bruker]

Ei som knuller rundt uten kondom - virkelig et funn må jeg si! Stakkars samboeren hennes. Hvis jeg var sikker på at det hun forteller om barna er sant, så hadde jeg fortalt det til samboeren hennes. At jeg hadde mistet en venninne ville ikke ha spilt noen rolle - gidder ikke være venner med folk som puler rundt og blir gravide med gud og hvermann når de er i et forhold, og attpåtil lurer gubben til å tro at barna er hans. Tenk hvor hjerteskjærende det blir for ham hvis han etter mange år som fungerende far oppdager at det er en annen manns barn! Han får jo heller ikke noe samværsrett med disse barna da han ikke er biologisk far, så han mister dem for alltid. Så jeg tror at jo tidligere han får vite det, desto bedre.

Har du mange av slaget i omgangskretsen din?

 

Anonymous poster hash: f191a...a3d

[Bella27_]

Jo, takk for det. Det er ikke jeg som har barn med en annen enn min samboer. Jeg har heller ikke tenkt å blande meg borti dette, da ungene forguder den faren de kjenner. Kall meg hva Dere måtte ønske. Jeg ville bare vite om dette var straffbart eller ei.

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dere burde lese Vildanden av Henrik Ibsen. Der var det en som var veldig opptatt av å fortelle faren at han ikke var faren til Hedvig. Han ble så lei seg at han tok livet av seg. Da dattera fant ut det tok hun livet av seg.

 

Moralen var "Tar du gjennomsnittsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme"

 

Ikke alltid så lurt å fortelle ting

Anonymous poster hash: 5a25a...66e

[Anonym bruker]

Kort oppsummering av Vildanden:

 

Stykket begynner med at Hjalmar Ekdal er invitert i et middagsselskap hos den rike og aldrende forretningsmannen grosserer Werle, i anledning at grossererens sønn, Gregers Werle, nylig er kommet hjem til byen. Hjalmar er en tidligere ungdomsvenn med Gregers Werle. Ifølge Gregers selv er Hjalmar hans eneste og beste venn. Men Hjalmar føler seg utilpass i selskapet. Han opplever at grosserer Werle ser på ham som en uønsket gjest og at han ikke klarer å leve opp til den overklassestandarden som de andre gjestene i selskapet representerer. Bedre blir det ikke av at Hjalmars alkoholiserte far, gamle Ekdal, dukker opp i huset midt i selskapet. Hjalmar later som han ikke kjenner faren sin, og forlater selskapet like etterpå, før det er ferdig. Gregers krangler med sin far og forlater huset for å flytte inn hos Hjalmar og hans familie. Gregers har fått én oppgave å leve for. Han mener selv at alle løgnene som Hjalmar ikke kjenner til, er noe han burde vite om. Derfor er det hans oppgave å sørge for at Hjalmar får vite om alt han ikke vet.

Når Hjalmar får vite at Hedvig muligens ikke er hans datter, avskyr han henne og vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun tror at dersom hun ofrer det kjæreste hun har, vil han bli glad i henne. Hjalmar ombestemmer seg endelig etter en prat med Gregers, men når han kommer tilbake, har datteren rukket å ta sitt eget liv.

Anonymous poster hash: 5a25a...66e

[Anonym bruker]

Stakkars barna sier nå bare jeg...

 

Klart det er synd i en "pappa" som blir lurt til å tro at noen barn som er hans når de egentlig ikke er det.

 

Den dagen barna finner ut av det blir en vond dag i både barnas og "pappaens" liv... Får vondt av å tenke på dem, og blir kvalm av at det finnes damer der ute som har så lav moral at egoistiske hensyn går foran egne barn!

 

Skjønner på et vis at du ikke blander deg inn i det, Det er jo det så mange tenker om det meste i livet "det affekterer jo ikke meg, så hvorfor blande seg". Får bare håpa at du ikke stå på den siden hvor du blir sviktet og alle rundt det "vet" mens ingen sier noe til deg.

 

Vondt...

Anonymous poster hash: 76082...e9d

[Bella27_]

 

Stakkars barna sier nå bare jeg...

 

Klart det er synd i en "pappa" som blir lurt til å tro at noen barn som er hans når de egentlig ikke er det.

 

Den dagen barna finner ut av det blir en vond dag i både barnas og "pappaens" liv... Får vondt av å tenke på dem, og blir kvalm av at det finnes damer der ute som har så lav moral at egoistiske hensyn går foran egne barn!

 

Skjønner på et vis at du ikke blander deg inn i det, Det er jo det så mange tenker om det meste i livet "det affekterer jo ikke meg, så hvorfor blande seg". Får bare håpa at du ikke stå på den siden hvor du blir sviktet og alle rundt det "vet" mens ingen sier noe til deg.

 

Vondt...

 

Anonymous poster hash: 76082...e9d

 

Som jeg skrev tidligere, Jeg vil ikke blandes inn i dette da jeg ser hvor mye han betyr for disse barna. For dem er det han som er pappa. Og det trur jeg det fortsatt vil være uansett om  løgnen kommer ut for en dag, eller ei.

 

 

 

HI