Den evige diskusjonen om man er for ung, for gammel for å bli mamma

[Anonym bruker]

Jeg synes det er så trist med denne diskusjonen som stadig dukker opp her inne om man er for gammel etter fylte 40 år for å få baby, førstefødte eller ei, eller for ung som 20 åring etc.

 

Det viktigste er vel at babyen som blir født er ønsket, vokser opp i et trygt og kjærlig miljø, får omsorg og det den trenger av mat og klær? Bor i trygge omgivelser med mennesker som virkelig ønsker dette barnet?

 

Om mamma er 20 eller 45 år, det er vel det vi ønsker for babyen/barnet? Og jeg vil tro at hvis en over 40 år velger å få barn er det nøye planlagt. At denne mammaen dør når barnet er 40 år, så regner jeg med at barnet har vokst opp i et trygt og godt miljø, fått den ballast som trengs til å leve et godt liv. Det høres jo ut som en som føder i 40 åra står med 1 bein i graven.

 

Samme med en 20 åring. Er 20 åringen moden, trygg og kan tilby barnet det som trengs er vel det ikke noe å kritisere?

 

Kan vi ikke unne hverandre barn og støtte hverandre. Det som er riktig for deg behøver ikke være riktig for en annen. Kunne ønske vi la nivået på dette forumet et annet sted.

 

Selv er jeg snart 32 år og har 3 barn. Jeg ble født av unge foreldre (23 og 27). Pappa døde da jeg var 12 år. Mamma er 55 år, bor i samme by som oss, men ser knapt barna hver annen måned fordi "hun er så opptatt" med sin jobb, sosiale liv etc.

 

Men barna mine har et reserve besteforeldrepar. Våre naboer på 75 og 79 som er 100% tilstede i barnas liv.

 

Det jeg mener, det finnes ingen fasit. Så utrolig mange individuelle forskjeller etc.

 

Anonymous poster hash: feabd...c96

[Anonym bruker]

Jeg er glad jeg fikk barn såpass ung som jeg var ( 22 og 25) for livet mitt har tatt en vending jeg ikke hadde tenkt meg. Barna mine var ikke planlagte og det å bli mamma sto ikke så høyt på ønskelisten heller, men du verden hvilken glede det ble og er! 

 

Når menesker dør er veldig vanskelig å forutse, jeg rakk å bli 31 år før begge mine foreldre var borte og de fikk barn i 20årene begge to. Mange av de i min omgangskrets som ble født av eldre foreldre har de fleste enten begge eller mor igjen.

 

Så jeg mener det samme som deg, livet legger egne planer så man må ta egne valg for når ting passer inn i livet sitt.

 

Anonymous poster hash: a18f1...4bc

[Gjest Julia1984]

Mine foreldre fikk meg og mine søsken sent. Begge var godt over 40 år.

 

Begge lever i beste velgående i dag og er veldig ivrige til å følge opp spesielt fotballen til 2 klassingen min

[Leirha]

Mine foreldre fikk meg da de var unge, hun var 19 og han var 27.
Jeg fikk to søsken tett, så da mamma var 24 hadde du 3 barn.
Pappa fikk alvorlig hjerneblødning få uker etter han fylte 50... Han overlevde, men noen ganger tenker jeg faktisk om han egentlig bare kunne død den dagen, ikke for å være slem på noen måte, men rett og slett for livet er blitt røvet fra ham.
Han er en omsorgsperson som er blitt forvandlet til en pleietrengt, ensom og deprimert mann.
Det er vondt å se på.
Jeg var i begynnelsen av 20 årene, minste søsken var 17.

Så nei, vi vet ikke hva livet har i vente for oss.
Tragedier og plutselige forandringer er ingen fri for, enten du er 48 eller 21.
Så jeg er helt enig, ikke la det styre av alder når det gjelder å få barn, men tenk heller på hva du har å gi dem.

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt første barn som 20 åring. I barselgruppa mi var det en annen førstegangsmor, hun var 40.

Vi fant hverandre fort og har fortsatt kontakt i dag selv om jentene nå er tenåringer..

De andre damene var i 30 årene og hadde barn fra før. Og det kom tydelig fram at de så på meg som et barn. Hvis jeg spurte om noe eller luftet et problem så bare snøftet de av meg og svarte nedlatende eller hånlig. Så til og med noen himlet med øya et par ganger. Hvis hun andre spurte om det samme så var de sååå hjelpsomme. Jeg sluttet fort i den gruppa, men holdt kontakt med hun på 40.

 

Jeg fikk endel frekke kommentarer fra eldre mødre da dattera mi var liten. Dette var som regel fra damer i 30 årene. Men jeg har aldri brydd meg om det. Og i dag ser jeg fordelen av å være "den unge moren". Hvis klassen må ha med foreldre på noe så ber alltid klassekameratene datteren min om å ta med meg, hun og venninnene hennes betror seg mye mer til meg enn andre voksne, har jeg også forstått. Er ofte jeg snakker med andre foreldre om ting som har skjedd eller opptar ungene, men de andre foreldrene har ikke hørt noe om det. Jeg blir sett på som en voksen og fortroelig venninne av tenåringsjentene. De sier selv de heller vil snakke med meg siden jeg har en annen forståelse for ting siden jeg er ung selv, samtidig som at de vet at jeg er "den strenge mora" som reagerer på urett, kontakter andre foreldre om det er behov osv. (Jeg blir sett på som en av de strengeste mødrene på 9.trinn, men det er HELT greit for meg )

 

I dag er jeg 35 år og har 4 barn, var 27, 29 og 31 da jeg fikk de yngste. Og på bakgrunn av egne erfaringer, og det faktum at jeg nå selv er i 30 årene, så er jeg jæææævlig forsiktig med å uttale meg om andres alder. Faren og jeg har oppdratt en herlig jente med sunne verdier og hun er en trygg og omsorgsfull jente til tross for min unge alder. Det samme er datteren til hun som var 40. Så min konklusjon er at alder ikke er avgjørende for hvordan man takler foreldrerollen. Så lenge man har beina godt plantet på jorda, hodet skrudd "riktig" på, bruker sunn fornuft, har gode verdier osv så kommer man langt

 

Anonymous poster hash: 5bdb8...d7b

[Anonym bruker]

Det man etter hvert må tørre å diskutere er når er for gammelt til å starte med å få barn. Med dagens teknologi som stadig utvikles, når skal man si stopp?

Hvem skal si stopp? Staten? Klinikkene som er drevet for å tjene penger?

 

Hva synes du da? Er det riktig å befrukte noen med ivf når de er 55 eller 60 som ikke har barn?

Når skal hensyn til barnet komme inn i bildet?

 

Anonymous poster hash: fa276...442

[Anonym bruker]

Jeg er glad for at jeg ikke fikk barn når jeg var ung. Er 30 nå og venter min første. Er så mye mer trygg på meg selv, har en samboer som er moden nok til å bli far og generelt alt annet på stell..

Men...jeg må kjappe meg om jeg skal ha flere barn, for den biologiske klokka tikker...!

 

Fordeler og ulemper med å være både ung og "gammel". Søstra mi på 20 er mye flinkere mor enn andre søstra på 37, så det kommer helt ann på hvor moden man er inni hodet.. Forberedt på hvordan det blir å bli foreldre er man aldri...!

Anonymous poster hash: efff7...f16