Huff, sliter sånn med angst og trenger noen svar :-(

[Anonym bruker]

Har nå angst pga begge barna sover borte. De er hos min mor, vet at de har bra, men angsten er her for det.

Slitt mye med angst, men i den siste tiden, er det mye.

Vært hos fastlegen, men han skriver bare ut piller på piller. Jeg prøver de, men ender opp med at jeg leverer de tilbake, da de ikke virker.

 

Lyst til å gå til psykolog. Sjekket ut kognitiv, men siden jeg ikke kan eksponeres ukentlig, så fikk jeg ikke.

 

Lest da om noe som heter psykoterapi, og tenkte å nevne det for legen neste gang jeg skal dit.

Men jeg er så redd for at bv skal bli innblanda. Er ingen grunn til de skal det, men redd hva evt en terapeut kan si.

 

Noen som har erfaringer og fått hjelp? Å være prøvekanin på forskjellige piller vil jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 1b6a7...28e

[Anonym bruker]

Jeg kan virkelig anbefale meditasjon/mindfulness.

Det hjelper meg å slappe av og demper den indre uroen.

Kan virkelig anbefale det.

Kuttet piller i fjor da jeg ikke holdt ut bivirkninger, og jeg klarer meg greit.

 

Sender en god klem til deg. Angst er krevende,,

 

Anonymous poster hash: 532e1...c10

[Anonym bruker]

Du trenger da ikke gå ukentlig til psykolog om det ikke passer inn i livet ditt. Det er noe som må avtales med den psykologen du skal gå hos. Jeg ville ringt litt rundt og sjekket.

 

Kanskje du helst bør gå ukentlig helt i begynnelsen, men vil tro at det er mulig å få til ordninger som passer deg.

 

Jeg fikk i hvert fall ordnet en veldig "ustabil" ordning for en annen person hos en psykolog for noen år siden. Denne personen har en jobb som gjør at det varierer veldig når den kan være tilgjengelig. Ringte til noen psykologer som ikke ville ta inn personen, men så fant jeg denne som sa at siden det var eneste mulighet å få til behandling på så var han villig til å ta inn personen, selv om han sa det ikke var helt optimalt.

Så ring rundt til flere om du ikke får det til hos første du ringer til.

 

Lykke til!

 

Ps... hvis du ikke har effekt av noen av medisinene du har forsøkt, så kan det være at du er blant de 6-10 % av befolkningen som har en genvariant som ikke responderer på slike medisiner. Det kan legen din ev. finne ut med å ta en blodprøve som tester dette.

Anonymous poster hash: c2b58...5d5

[Anonym bruker]

 

Jeg kan virkelig anbefale meditasjon/mindfulness.

Det hjelper meg å slappe av og demper den indre uroen.

Kan virkelig anbefale det.

Kuttet piller i fjor da jeg ikke holdt ut bivirkninger, og jeg klarer meg greit.

 

Sender en god klem til deg. Angst er krevende,,

 

 

Anonymous poster hash: 532e1...c10

 

 

Enig med meditasjon. Yoga og tai qi kan også ha god effekt, og veldig gjerne i kombinasjon med meditasjon.

 

Anonymous poster hash: c2b58...5d5

[Anonym bruker]

Mindfulness har jeg vært igjennom, glemte å skrive det. Og jeg fant ingen hjelp i det. Hjelper der og da, men så bygger angsten seg opp igjen. Og når den blir såpass kraftig, så klarer jeg ikke å puste ordentlig og ikke konsentrere meg, angsten tar full overhånd.

 

Føler jeg trenger å ha noen å prate med. Lette hjerte mitt, og prøve å finne grunnen til disse anfallene. Er jo ikke normalt at en mamma skal få panikkanfall pga barna skal sove borte.

 

Tror jeg også har utviklet seprasjonsangst for barna. Føler at jeg skal være der for de 100%, har dermed ingen liv i helger eller kvelder pga jeg må være der for de.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1b6a7...28e

[Anonym bruker]

Jeg som anbefalte meditasjon;

 

denne uka var jeg hos tannlegen og mediterte en halvtime før.

Det hjalp!! :-D Jeg klarte meg greit.

 

Anonymous poster hash: 532e1...c10

[Anonym bruker]

Jeg har slitt mye mes angst i en periode i livet.. og kan jo bare si hva som hjalp meg. Jeg tror min angst ble utløst av at jeg måtte bo en plass jeg ikke trivdes- borte fra de jeg var glad i... mye panikkangst og generell nedstemthet. Ting endretseg VELDIG for meg da jeg var åpen med en god venninne om hvordan jeg hadde det (orket ikke holde det for meg selv lenger). Det å vite at en person visste alle mine tanker, følelser som kanskje ikke var logisk for andre- men hun gav meg trøst og aksepterte meg for den jeg var. Har du snakket med noen i livet ditt im dette? En som kan bekrefte for deg at det er OK å føle slik du gjør? At det ukke er unormalt eller feil. At det faktisk er mange som sliter psykisk og du er ikke alene. Det å vite at noen av sine nærmeste er der for deg uansett var min redning. Greit nok å få snakket med fagfolk, men det er ikke det samme (var ikke det for meg hvertfall). Cipralex hjalp litt for meg også... tok "toppene" av angstanfallene. Lykketil kjære deg. Jobb med tankegangen din, utsett deg selv for det du er redd for. Tenk at du ikke er alene og prøv å tenk at dette er midlertidig. Det blir bedre.. en dag:-) klem til deg

 

Anonymous poster hash: 8c39a...990

[Anonym bruker]

Du vet det tar ca 12 uker før du merker effekten av antidepressiva? Siden du sier at medisin ikke virker. Uansett er kognitiv terapi det som hjelper best mot angst. psykoterapi er ekstremt tidkrevende, og kan ta mange år. Du kan gå i kognitiv terapi selv om du ikke kan møte hver uke. Men hvorfor kan du ikke gå hver uke egentlig?

Anonymous poster hash: 0914c...03b

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du "holdt ut" på pillene før du sluttet? Husk at det kan ta flere uker før du får noen effekt!

Anonymous poster hash: fe2a3...a6a

[Anonym bruker]

Alkohol. Løser alle problemer.

Anonymous poster hash: 04505...aed

[Iiiiik]

Psykoterapi er jo bare terapi rettet mot psyken. Det kan altså være alt mulig. Jeg støtter rådet om å ta kontakt med flere terapeuter som tilbyr kognitiv terapi hvis det er det du har mest tro på. Det er best hvis man klarer å opprettholde en viss hyppighet, for som du allerede har fått med deg, er det viktig med tett veksling mellom identifisering av triggere og eksponering. En fleksibel terapeut bør allikevel kunne tilrettelegge for at du får hjelp med en annen frekvens. Det som er viktig for å bli tatt inn, er å synliggjøre at du virkelig er motivert for endring. Det er lett å tenke at du ikke er helt motivert for jobben hvis du ikke klarer å rydde plass til terapien.

 

Kognitiv terapi, eksponering, avdekking av negative automatiske tanker, avspenningsteknikkker og kanskje medisinering for å ta toppene av angsten vil ofte til sammen gi resultater. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over leger som skriver ut angstdempende uten å sørge for at det også tilbys terapeutisk hjelp. Du høres ut som om du også ønsker hjelp til å finne ut av hva denne angsten handler om, hvordan den har oppstått og det kan også være lurt selv om det som regel ikke er nødvendig for å redusere angsten eller fjerne den tilnærmet totalt.

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst og uro i kroppen i mange mange år. Jeg har også nektet å ta piller i alle år, unntatt en periode på tre mnd der jeg møtte veggen, lå under dyna med konstant angst og vurderte altfor seriøst å ta livet av meg. Prøvde mindfulness etter råd fra lege og alt det vonde er borte. Ingen angst, uro og jeg takler utfordringer bedre en noen gang! Har vært angst fri i to år nå

 

Anonymous poster hash: fe14a...0cb

[Anonym bruker]

 

Alkohol. Løser alle problemer.

 

Anonymous poster hash: 04505...aed

 

Ha ha, det er bare det at på sikt blir problemene større... 

 

Anonymous poster hash: 8ac7d...0c3

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst og uro i kroppen i mange mange år. Jeg har også nektet å ta piller i alle år, unntatt en periode på tre mnd der jeg møtte veggen, lå under dyna med konstant angst og vurderte altfor seriøst å ta livet av meg. Prøvde mindfulness etter råd fra lege og alt det vonde er borte. Ingen angst, uro og jeg takler utfordringer bedre en noen gang! Har vært angst fri i to år nå

 

Anonymous poster hash: fe14a...0cb

hvor gikk du på kurs? i gruppe? og hvor lenge?

 

Anonymous poster hash: 0914c...03b

[Anonym bruker]

En venninne av meg er utdannet psykoterapeut. Det siste hun driver med nå er mindfullness.

Det er jo det nye nå så jeg er litt lei det egentlig. Men det grunnleggende tankesett er veldig fint og enkelt.

Uansett. Kanskje dette kan være noe? Hvis du ikke vil involvere leger og andre offisielle instanser.

Dine følelser er reelle selvom de kanskje ikke er det. Mindfullness handler om å anerkjenne egne følelser og komme til bunns i hvorfor følelsene kommer.

Jeg mener ikke å dytte deg i noen retning. Har selv slitt med panikkangst og annen angst og har klart å "forstå meg selv" ved hjelp av selvstudium og helgekurs. Meditasjon etc.

Du vet jo selv om du har styrken eller ikke til å hjelpe deg selv ved kurs og seminar.

Bare ment som et alternativ hvis du vil tenke utradisjonelt.

Angst er vondt.

Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: 76fd8...3bd

[Anonym bruker]

En venninne av meg er utdannet psykoterapeut. Det siste hun driver med nå er mindfullness.

Det er jo det nye nå så jeg er litt lei det egentlig. Men det grunnleggende tankesett er veldig fint og enkelt.

Uansett. Kanskje dette kan være noe? Hvis du ikke vil involvere leger og andre offisielle instanser.

Dine følelser er reelle selvom de kanskje ikke er det. Mindfullness handler om å anerkjenne egne følelser og komme til bunns i hvorfor følelsene kommer.

Jeg mener ikke å dytte deg i noen retning. Har selv slitt med panikkangst og annen angst og har klart å "forstå meg selv" ved hjelp av selvstudium og helgekurs. Meditasjon etc.

Du vet jo selv om du har styrken eller ikke til å hjelpe deg selv ved kurs og seminar.

Bare ment som et alternativ hvis du vil tenke utradisjonelt.

Angst er vondt.

Masse lykke til.

 

Anonymous poster hash: 76fd8...3bd

Sorry. Leste hele tråden NÅ.

Ser du har forsøkt det.

 

Anonymous poster hash: 76fd8...3bd

[Anonym bruker]

Kan møte til kognitiv terapi hver uke, men siden angsten ikke er ofte nok, så kan jeg ikke eksponere for det jeg redd for ofte nok til at det vil hjelpe, dermed vil ikke det hjelpe meg. Var på samtaler hos dpsen her, men de kunne ikke hjelpe meg.

 

Har gått på cipralex i 8 år, siste 3 årene som har blitt verre.

Tablettene jeg har fått av legen er piller som kan tas i tillegg til cipralexen. Nå husker jeg ikke navnene på de, men de ville gi umiddelbar effekt. Siste tablettene legen ga meg blir kalt for apedopet. Tok de en gang, aldri mer.

 

Anfallet inatt varte til ca kl 10 på formiddagen, så kan si at jeg er rimelig trøtt nå. Skal ringe legen imorra og få meg en time, så høre hva vi kan gjøre videre.

 

Kan nevne at når anfallene er verst, så tar jeg vival. Inatt tok jeg en sobril og en vival, men det hjalp ingenting. Tar de tablettene kanskje 3-5 ganger i året, så er ikke blitt vant til de heller.

 

Har alltid hatt panikkangst, men siden jeg fikk min yngste datter for 3 år, så har det blitt verre .

Tror jeg har begynt å utvikle seprasjonsangst for barna mine.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1b6a7...28e

[Anonym bruker]

Kan også nevne at alkohol forsterker angsten min. Har ikke kunne tatt meg en fest på 1 år, siden jeg blir så syk. Dette er selvom det bare er ett par øl. Så alkohol er ikke et alternativ her...hehe

 

hi

 

Anonymous poster hash: 1b6a7...28e

[Anonym bruker]

Enda en ting jeg også kan nevne, er at jeg er veldig åpen om denne angsten. Har en mann som støtter meg og mammaen min. Har også to venninner jeg kan prate med.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 1b6a7...28e

[Anonym bruker]

Kan møte til kognitiv terapi hver uke, men siden angsten ikke er ofte nok, så kan jeg ikke eksponere for det jeg redd for ofte nok til at det vil hjelpe, dermed vil ikke det hjelpe meg. Var på samtaler hos dpsen her, men de kunne ikke hjelpe meg.

 

Har gått på cipralex i 8 år, siste 3 årene som har blitt verre.

Tablettene jeg har fått av legen er piller som kan tas i tillegg til cipralexen. Nå husker jeg ikke navnene på de, men de ville gi umiddelbar effekt. Siste tablettene legen ga meg blir kalt for apedopet. Tok de en gang, aldri mer.

 

Anfallet inatt varte til ca kl 10 på formiddagen, så kan si at jeg er rimelig trøtt nå. Skal ringe legen imorra og få meg en time, så høre hva vi kan gjøre videre.

 

Kan nevne at når anfallene er verst, så tar jeg vival. Inatt tok jeg en sobril og en vival, men det hjalp ingenting. Tar de tablettene kanskje 3-5 ganger i året, så er ikke blitt vant til de heller.

 

Har alltid hatt panikkangst, men siden jeg fikk min yngste datter for 3 år, så har det blitt verre .

Tror jeg har begynt å utvikle seprasjonsangst for barna mine.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1b6a7...28e

Da ville jeg tatt kontakt med en privatpraktiserende som driver med kognitiv terpai. Når jeg gikk til behandling var det aldri snakk om jeg måtte eksponere meg for ting. Og jeg syns det hjalp veldig etter ganske få timer. Ville drøftet dette med et par til.

 

Anonymous poster hash: 0914c...03b