Baby 10 mnd som bare vil til mamma :(

[Anonym bruker]

Min lille har plutselig blitt ekstremt mammadalt. Har alltid vært sånn at hun har roet seg raskest hos meg, jeg har ammet og vært hjemme med henne så da er det jo naturlig. Men hun har klart å roe seg hos far.

 

Plutselig er ikke far god nok lenger. Hvis han går inn når hun våkner på natta eskalerer bare gråten, hun roper "mamma" og prøver å vri seg ut fra armene hans. Vil heller sitte på gulvet alene enn å bli holdt av far. Dette går selvfølgelig ut over far, han er så lei seg og føler seg som en elendig pappa. I går prøvde han å roe henne ned i en time, sang og bysset, men gråten eskalerte bare og etter en time klarte ga han opp og kom inn til meg med henne. Hun ble stille i det hun så meg.

 

Er dette bare en fase? Er det noe vi kan gjøre for å "øve på" å bli tryggere hos far? Om to uker skal jeg reise bort for første gang, og det går jo ikke om hun vil ende opp med å gråte hele helgen  

Anonymous poster hash: d617c...874

[Anonym bruker]

Du kan gjøre alle en tjeneste ved å dra ut noen turer på ettermiddagene og være borte helt til hun har lagt seg og sover,sånn at hun må bli vant til pappan sin.

 

det er ikke godt for noen når de er så mammadalter,men man må som voksen ta tak og bestemme,hun kan ikke få viljen sin hele tiden .vi hadde det ganske likt for en stund tilbake,kun jeg var god nok.men her så var far mer bestemt og bare tok nattstell selv om hun ropte og hylte,hun var vel 10-12 mnd.Og dette var selv om hun og pappan hadde vært sammen i pappapermisjon og hadde fine dager sammen.

Vi har to andre barn,så jeg kan ikke være tilgjengelig for henne hele tiden, og det har hun nå lært (er 15 mnd nå)

 

Nei, ikke gi opp og pappaen må for all del ikke ta det personlig,selv om jeg vet det er veldig vanskelig å ikke gjøre det,det har ikke noe med han å gjøre men alt med jenta å gjøre.

Hun lærer til slutt,men du må ikke være tilgjengelig.SI ordentlig ha det til henne og gå ut døra sånn at hun ser det,da lærer hun at du ikke er der ergo må hun til pappa.

 

Lykke til,det går over!

Anonymous poster hash: 373df...627

[Anonym bruker]

 

Du kan gjøre alle en tjeneste ved å dra ut noen turer på ettermiddagene og være borte helt til hun har lagt seg og sover,sånn at hun må bli vant til pappan sin.

 

det er ikke godt for noen når de er så mammadalter,men man må som voksen ta tak og bestemme,hun kan ikke få viljen sin hele tiden .vi hadde det ganske likt for en stund tilbake,kun jeg var god nok.men her så var far mer bestemt og bare tok nattstell selv om hun ropte og hylte,hun var vel 10-12 mnd.Og dette var selv om hun og pappan hadde vært sammen i pappapermisjon og hadde fine dager sammen.

Vi har to andre barn,så jeg kan ikke være tilgjengelig for henne hele tiden, og det har hun nå lært (er 15 mnd nå)

 

Nei, ikke gi opp og pappaen må for all del ikke ta det personlig,selv om jeg vet det er veldig vanskelig å ikke gjøre det,det har ikke noe med han å gjøre men alt med jenta å gjøre.

Hun lærer til slutt,men du må ikke være tilgjengelig.SI ordentlig ha det til henne og gå ut døra sånn at hun ser det,da lærer hun at du ikke er der ergo må hun til pappa.

 

Lykke til,det går over!

 

Anonymous poster hash: 373df...627

Eeh, babyen er 10 måneder ikke 2 år! Har en baby på 9 mnd og ikke sjans i havet at den lille kroppen der skal skjønne dette, er du helt blåst?

 

Det første året kan man ikke gjøre noe som gjør babyen bortskjemt. Dette er garantert en fase som jeg mener du bør oppsøke råd hos helsesøster for. Å disiplinere et så lite barn som åpenbart trenger din nærhet er helt på trynet. De "lærer" seg at pappa er ok tidsnok. La babyer være babyer!

 

Anonymous poster hash: 7dc24...a97

[the amazing spidermamma]

Venn deg til det. Det går over av seg selv. Vis at du er der, det er i denne perioden mange får separasjonsangst. Det kan være ganske slitsomt, men går over.

Ikke stress med det, pappaen kan trå til der det trengs, og senere kan det være han som blir den mest 'populære'.

[SuperFries]

Det er omtrent så vanlig som det er mulig å bli. Det blir bedre, men smør deg med tålmodighet en stund til.

[Anonym bruker]

 

Du kan gjøre alle en tjeneste ved å dra ut noen turer på ettermiddagene og være borte helt til hun har lagt seg og sover,sånn at hun må bli vant til pappan sin.

det er ikke godt for noen når de er så mammadalter,men man må som voksen ta tak og bestemme,hun kan ikke få viljen sin hele tiden .vi hadde det ganske likt for en stund tilbake,kun jeg var god nok.men her så var far mer bestemt og bare tok nattstell selv om hun ropte og hylte,hun var vel 10-12 mnd.Og dette var selv om hun og pappan hadde vært sammen i pappapermisjon og hadde fine dager sammen.

Vi har to andre barn,så jeg kan ikke være tilgjengelig for henne hele tiden, og det har hun nå lært (er 15 mnd nå)

Nei, ikke gi opp og pappaen må for all del ikke ta det personlig,selv om jeg vet det er veldig vanskelig å ikke gjøre det,det har ikke noe med han å gjøre men alt med jenta å gjøre.

Hun lærer til slutt,men du må ikke være tilgjengelig.SI ordentlig ha det til henne og gå ut døra sånn at hun ser det,da lærer hun at du ikke er der ergo må hun til pappa.

Lykke til,det går over!Anonymous poster hash: 373df...627

Eeh, babyen er 10 måneder ikke 2 år! Har en baby på 9 mnd og ikke sjans i havet at den lille kroppen der skal skjønne dette, er du helt blåst?

Det første året kan man ikke gjøre noe som gjør babyen bortskjemt. Dette er garantert en fase som jeg mener du bør oppsøke råd hos helsesøster for. Å disiplinere et så lite barn som åpenbart trenger din nærhet er helt på trynet. De "lærer" seg at pappa er ok tidsnok. La babyer være babyer! Anonymous poster hash: 7dc24...a97

Det er ikke et spørsmål om å disiplinere, men for at babyen skal lære at pappa kan være en trygg omsorgsperson må pappaen slippe til. Det er klart at amming og lang permisjon gir oss mer tid til å knytte bånd til babyen, men vi må jobbe aktivt for at far og baby knytter sterke bånd tidlig.

 

Det er uansett ikke alltid lettere senere, kjenner en som fikk barn når eldstemann var 5 år og ekstremt mammadalt, de har det helt forferdelig, med sinneutbrydd og hele sulamitten. Så lenge hun hadde bare et barn syntes hun at det var søtt og koselig å ha et så fusjonelt forhold til barnet sitt. Ble derimot veldig brutalt for barnet å godta at babyen "stjal" mammaen. Pappaen får ikke sluppet til i det hele tatt og er nærmest forvist til kjøkkenet.

 

Anonymous poster hash: cf6c5...255

[Elskerhøsten2014]

Min begynte når han var 9 mnd, og er nå nesten 19mnd, ekstremt mammadalt, hvis han slår seg, eller gråter for noe annet, eller er syk er det kun jeg som er god nok, pappan er grei,så lenge jeg er i nærheten,men forlater jeg rommet hyler han,men han har blitt litt bedre,men ikke mye, håper det går seg til med tiden og faren er alene med han, gråter masse når jeg går ,men roer seg

 

Skal begynne i barnehagen 1.9 er sikker på at det går bra,men litt redd hvordan det blir når jeg går og han er så mammadalt