Inspirert av stemor er med på alt tråden, hva med stefar?

[Anonym bruker]

Jeg fikk litt bakoversveis når jeg ser at så mange stemødre er med på nært sagt alt som har med bonusbarna å gjøre. Så flott da!

Mine bonusbarn bor langt unna og er desverre ikke her så ofte, så det sier seg selv at jeg hverken kjører dem til trening, skole osv. Sånn bortsett fra det er jeg mye mer engasjert i dem enn stafar er for mine barn, selv om de bor her faast sammen med han.

Har ikke hatt noen store forventninger eller vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg på forhånd. Han har jo sine barn, kan vel ikke rekne med at han skal steppe inn som ekstrafar.. Selv om barna hadde trengt det, biofar er veldig lite tilstede i livet deres.

Han har vel hentet dem kanskje 5 ganger på sfo/barnehagen de 2 årene vi har bodd sammen. Jeg jobber kortere dager for å få tid til å hente dem før det stenger, har liksom ikke tenkt tanken at han som jobber hjemmefra kunne ha hentet dem..

Han har aldri vært med på avslutninger, første skoledag, treninger ol. Når jeg tenker meg om så lever jeg fortsatt akkurat som da jeg var alenemor med hele ansvaret selv og det gjør meg litt trist at han ikke engasjere seg mer.. Skulle ønske han kunne satt seg ned med dem og lest en bok for eksempel, eller ta dem med på noe, laget kveldsmat for dem, lagt dem.. Ikke hver dag, men en og annen gangen.

Kanskje tar det lengre tid? Vi har bodd sammen i 2 år. Kanskje har jeg ikke hatt noen forventninger og heller ikke krevd noe..

 

Hva synes dere er naturlig?

Anonymous poster hash: eaf78...8c3

[Anonym bruker]

Stefar er min sønn sin far. Han er med på møter hvis han får fri fra jobb, følger opp ppå aktiviteter og følger gutten opp i hverdagen.

De store avgjørelsene her i livet tar jeg, men stefar er veldig til stede i hverdagen.

 

Kanskje det har litt å si at biologisk far er veldig fraværende.

 

Anonymous poster hash: 0d8b5...813

[Anonym bruker]

Kan det være at han tenker at han ikke vil "blande seg" så mye? Snakk med han om det, kanskje han gjerne vil være med på slike ting, men ikke føler han kan/vil trenge seg på så mye?

Nå har ikke jeg barn som ikke er mannen min sine, men jeg tror jeg ville satt pris på om han som stefar ble med på ting, kunne hente på SFO og i barnehage, osv.

 

Anonymous poster hash: de249...551

[Anonym bruker]

Stefar her bringer og henter fra besøk, vekker dem på morgenen når jeg er gravid og helt fjern på morrakvisten, lager middag til dem og tar dem med på turer. Med tanke på at vi har vurdert stebarnsadopsjon her skulle det bare mangle. Han ER faren deres, vi er gift, de har småsøsken som er hans barn, vi er rett og slett en kjernefamilie.

Anonymous poster hash: 92dc9...33e

[Anonym bruker]

Jeg tenker (uten at jeg har vært der, så jeg kan ikke si det helt sikkert) at hvis jeg skulle gå inn i et nytt forhold nå som jeg har barn, så ville jeg sett på oss alle, både "mine og dine" barn, som EN familie, hvor alle stiller opp for hverandre osv. Og jeg kunne ikke tenke meg å innlede et forhold til en som ikke så det på samme måte, da tror jeg at jeg heller ville vært singel.

Anonymous poster hash: 424c8...2b7

[Anonym bruker]

Samboeren din er lat og lite engasjert. Fy for skam.

Anonymous poster hash: 4cc77...426