Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #1 Skrevet 21. august 2014 står veldig fast i forholdet til min mann. Jeg prøver å holde godt humør, romantikk å glede i forholdet å i hjemmet. Men å jobbe med det helt alene, det går ikke.. Han er frekk/spydig, ligger på sofaen hver ettermiddag etter middag. Han er sliten sier han, men det er jammen meg jeg også. Vi har 4 barn, på 18 mnd, 7, 10 å 16 år. Han står aldri opp med minstmann i helgene, på natten om han er urolig så er det jeg som må springe fram å tilbake. Om jeg også skal på jobb dagen etterpå, bryr han seg ingenting om. Jeg er dritt LEI!! Sjelden noe kos, han huffer seg om jeg ber om litt kos/stryk. Er da litt hardhendt, for da vet han at jeg ber han slutte. Drikker alkohol hver fredag å lørdag, å ellers når det er ferie. Drikker seg ikke full, men MÅ drikke. Jeg rører ikke alkohol så lenge barna er hjemme, å får hør at jeg er sær å kjedelig.. :/ Er kommet dit at jeg er litt likegyldig til hvordan ting går med oss, å enkelte dager håper jeg nesten han kain være utro, for da er saken klar. Føler ikke han er så veldig glad i meg, selv om han sier at han er det. ord og handling stemmer ikke overens med hverandre... Om jeg ordner mat/kaffe/kakao til han, så kan han faktisk bli irritert/sint, å si at han klare da for pokker å lag det selv... I alt det som er trasigt å leit, så ser jeg også at vi har noen fine stunder, der han er blid å hyggelig, å vi koser oss med barna. Men jeg vet aldri hva som kommer. Spiser jeg mat, får jeg komentarer som: det er godt ser jeg, har du plass til enda mere, skal du ha enda mere, Å jeg er ei frøken på 55 kg, så han ingen grunn til å komentere hva jeg spiser pga vekten min ihvertfall.. Enda er det mye mer, men dere ska da lese dette også.. Anonymous poster hash: b5fad...610
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #2 Skrevet 21. august 2014 Samtaleterapi! Blir han ikke med, så dra alene. Høres ut som om du trenger litt tid for å lufte tankene dine, sortere dem, kjenne etter hvor du står og hvor dine grenser går. Har det selv ganske tøft i forholdet (med små barn) og jeg innser at man ikke får løst alt alene. Snakk også med andre som du føler deg trygg på. Trøsteklem! Anonymous poster hash: b2627...0a6
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #3 Skrevet 21. august 2014 Samtaleterapi! Blir han ikke med, så dra alene. Høres ut som om du trenger litt tid for å lufte tankene dine, sortere dem, kjenne etter hvor du står og hvor dine grenser går. Har det selv ganske tøft i forholdet (med små barn) og jeg innser at man ikke får løst alt alene. Snakk også med andre som du føler deg trygg på. Trøsteklem! Anonymous poster hash: b2627...0a6 Takk for klem å svar. Terapi/psykolog er bare for pyser å tapere ifg han har nevnt samlivsterapi, men nei, synes jeg vi har så store problem får jeg gå selv sier han.. men jeg har vurdert å kontakte noen selv, for min egen del. kjenner at følelsene mine for han blir bare svakere å svakere.. Anonymous poster hash: b5fad...610
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #4 Skrevet 21. august 2014 Samtaleterapi! Blir han ikke med, så dra alene. Høres ut som om du trenger litt tid for å lufte tankene dine, sortere dem, kjenne etter hvor du står og hvor dine grenser går. Har det selv ganske tøft i forholdet (med små barn) og jeg innser at man ikke får løst alt alene. Snakk også med andre som du føler deg trygg på. Trøsteklem! Anonymous poster hash: b2627...0a6 Takk for klem å svar. Terapi/psykolog er bare for pyser å tapere ifg han har nevnt samlivsterapi, men nei, synes jeg vi har så store problem får jeg gå selv sier han.. men jeg har vurdert å kontakte noen selv, for min egen del. kjenner at følelsene mine for han blir bare svakere å svakere.. Anonymous poster hash: b5fad...610 Virker som om det er mange menn som kvier seg for samtaleterapi, men jeg ville virkelig gått selv. Kan hende han blir med etterhvert og at de har noen gode råd til deg for å få han med? Du trenger iallefall støtte! Anonymous poster hash: b2627...0a6
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #5 Skrevet 21. august 2014 Hva venter du på? Han høres jo helt håpløs ut. Anonymous poster hash: 1b427...671
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #6 Skrevet 21. august 2014 Gi han 1 uke på å finne ut om det er dette han vil ha i livet og hvis det er det så får ila den uke finne seg et annet sted å bo. Du er ikke mora hans og du trenger hjelp av han til å takle hverdagen med de barna som DERE har valgt å få!! Anonymous poster hash: fa9f5...de8
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #7 Skrevet 21. august 2014 Det går desverre ikke å fortelle han hva han skal gjøre, det gjelder også det å skal flytte.. :/ Han er feilfri, andre duger veldig lite å de aller fleste gjør en dårlig jobb.. Å om jeg flytter med barna, han kommer til å kreve 50/50, noe som er helt uakseptabelt pga det mangelfulle ansvaret han viser. Han er i stand til og lage et helvete uten sidestykke, men om han faktisk kommer til å gjøre det, vet jeg ikke. Å det at han drikker hver helg, gjør ikke saken noe bedre. (å jeg mener ikke 1 glass øl, men kansje 5-6-7 kopper/glass med alkohol på en vanlig kveld) vanskelig... HI Anonymous poster hash: b5fad...610
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #8 Skrevet 21. august 2014 Det går desverre ikke å fortelle han hva han skal gjøre, det gjelder også det å skal flytte.. :/ Han er feilfri, andre duger veldig lite å de aller fleste gjør en dårlig jobb.. Å om jeg flytter med barna, han kommer til å kreve 50/50, noe som er helt uakseptabelt pga det mangelfulle ansvaret han viser. Han er i stand til og lage et helvete uten sidestykke, men om han faktisk kommer til å gjøre det, vet jeg ikke. Å det at han drikker hver helg, gjør ikke saken noe bedre. (å jeg mener ikke 1 glass øl, men kansje 5-6-7 kopper/glass med alkohol på en vanlig kveld) vanskelig... HI Anonymous poster hash: b5fad...610 Å en annen ting er jo at han lyger titt og ofte om div småting, men jeg kan ikke fordra lyging. Men han bare nekter, er som en trassig 12 åring.. sjønner ikke hvordan jeg skal få han til å samarbeide for vårt beste. Han sier han vil vi skal være sammen...men jeg vet ikke jeg... HI Anonymous poster hash: b5fad...610
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #9 Skrevet 21. august 2014 Det går desverre ikke å fortelle han hva han skal gjøre, det gjelder også det å skal flytte.. :/ Han er feilfri, andre duger veldig lite å de aller fleste gjør en dårlig jobb.. Å om jeg flytter med barna, han kommer til å kreve 50/50, noe som er helt uakseptabelt pga det mangelfulle ansvaret han viser. Han er i stand til og lage et helvete uten sidestykke, men om han faktisk kommer til å gjøre det, vet jeg ikke. Å det at han drikker hver helg, gjør ikke saken noe bedre. (å jeg mener ikke 1 glass øl, men kansje 5-6-7 kopper/glass med alkohol på en vanlig kveld) vanskelig... HI Anonymous poster hash: b5fad...610 Å en annen ting er jo at han lyger titt og ofte om div småting, men jeg kan ikke fordra lyging. Men han bare nekter, er som en trassig 12 åring.. sjønner ikke hvordan jeg skal få han til å samarbeide for vårt beste. Han sier han vil vi skal være sammen...men jeg vet ikke jeg... HI Anonymous poster hash: b5fad...610 Klart han vil være sammen med deg! Han har jo hushjelp og trenger ikke å gjøre noe som helst... Anonymous poster hash: 73a3a...294
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #10 Skrevet 21. august 2014 Du har jo allerede bestemt deg, HI. Lykke til med å leve et miserabelt liv i minst 18 år til. Tenk å sløse bort livet på noe så meningsløst. Anonymous poster hash: b3588...a41
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #11 Skrevet 21. august 2014 Hvorfor valgte du å få fire barn med den taperen der? Jeg forstår meg bare ikke på enkelte kvinners valg av partner og far til sine barn. Anonymous poster hash: 2a49b...8bd
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #12 Skrevet 21. august 2014 Det går desverre ikke å fortelle han hva han skal gjøre, det gjelder også det å skal flytte.. :/ Han er feilfri, andre duger veldig lite å de aller fleste gjør en dårlig jobb.. Å om jeg flytter med barna, han kommer til å kreve 50/50, noe som er helt uakseptabelt pga det mangelfulle ansvaret han viser. Han er i stand til og lage et helvete uten sidestykke, men om han faktisk kommer til å gjøre det, vet jeg ikke. Å det at han drikker hver helg, gjør ikke saken noe bedre. (å jeg mener ikke 1 glass øl, men kansje 5-6-7 kopper/glass med alkohol på en vanlig kveld) vanskelig... HI Anonymous poster hash: b5fad...610 Å en annen ting er jo at han lyger titt og ofte om div småting, men jeg kan ikke fordra lyging. Men han bare nekter, er som en trassig 12 åring.. sjønner ikke hvordan jeg skal få han til å samarbeide for vårt beste. Han sier han vil vi skal være sammen...men jeg vet ikke jeg... HI Anonymous poster hash: b5fad...610 Dette tar du opp på familievernkontoret! Ring og bestill time i morgen! Spør om råd! Anonymous poster hash: b2627...0a6
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #13 Skrevet 21. august 2014 Bestill time på familievrnkontoret, og ta opp alt du har skrevet her:) 50/50 med de mellomste ungene, muligens, men 16åringen kan ikke tvinges til noe, og den minste er for liten:) Tviler på at retten splitter søsken på den måten:) Anonymous poster hash: efa9b...d88
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #14 Skrevet 21. august 2014 Da hadde jeg gitt f i å gjøre noe som helst hyggelig for han. "Ta det sjølv" - "gjør det sjøl" "gidder ikke".. Svar med samme mynt i en periode, himle med øynene og se hva som skjer. Anonymous poster hash: 8e2da...4d0
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #15 Skrevet 21. august 2014 Da hadde jeg gitt f i å gjøre noe som helst hyggelig for han. "Ta det sjølv" - "gjør det sjøl" "gidder ikke".. Svar med samme mynt i en periode, himle med øynene og se hva som skjer. Anonymous poster hash: 8e2da...4d0 tro meg, jeg har himlet med øynene, bedt han gjøre ting selv, prøvd å vise han hvordan han oppfører seg mot meg. Men jeg får bare slengt imot meg et "å herregud", å så forsvinner hodet hans bak pc, eller i mobilen igjen.. Jeg har å absolutt ikke bestemt meg for å bli hos han, men det er ikke enkelt å bli kvitt en slik type.. men jeg skal prøve fam.v.kontoret, se om de har noen gode råd. Anonymous poster hash: b5fad...610
Anonym bruker Skrevet 21. august 2014 #16 Skrevet 21. august 2014 Du har allerede svaret tror jeg..... Jeg var i din situasjon for tre år siden. Eller nesten - vi har tre barn. Yngste var da 1 år. Man har sine visjoner og holder ut i det lengste fordi man har et inderlig ønske om et fungerende parforhold og familieliv både for barnas og for egen del. Det er bare det at undere ikke skjer. Jeg var til slutt så lei og sint at jeg bestilte time selv på familievernkontoret. Da ville han plutselig være med. Jeg nektet - sa at han fikk få seg egen time og så fikk vi ha en sammen til slutt. Da ballen begynte å rulle var det ingen vei tilbake for min del. Alt jeg hadde holdt tilbake kom fram, og det var ikke til å stoppe... Pr i dag har jeg vært alene i tre år. Det har vært tre rare, tøffe og samtidig gode år. Jeg kunne aldri snudd, og fatter ikke i dag hvordan jeg tenkte som lot det gå så langt før jeg gikk. I dag har jeg det veldig bra med meg selv. Hverdagen er travel, men det var den før også uten hjelp... Lett valg! Barna var den gang 1, 6 og 8 år gamle. Det er IKKE bra for dem å ha det sånn, eller at du skal ha det sånn. Det er selvfølgelig trist om foreldre skiller lag, men det kan faktisk være en lettelse for mange barn når stemninga i huset er så ille som du beskriver. Det er svært ødeleggende. Du har det jo ikke særlig bra selv, og det merker barna! Om mannen er så lite interessert i dag regner jeg med han vil gjøre som min eks.... Han sto voldsomt på krava om 50/50, men når alt kom til alt så er det egentlig for slitsomt med annenhver helg også.... Han er imidlertid engasjert når han først har dem, slik sett er det bra. Nå må han faktisk yte litt for å få et forhold til barna sine - han får ingenting "gratis" bare ved at han deler tak med deres mor.... Vaske og rydde må han også.. ;-) Tenk deg grundig om, og gjør det som er rett. Du vet hva det er om du tør tenke tanken.......... Lykke til :-) Anonymous poster hash: 93b33...db0
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #17 Skrevet 22. august 2014 Du har allerede svaret tror jeg..... Jeg var i din situasjon for tre år siden. Eller nesten - vi har tre barn. Yngste var da 1 år. Man har sine visjoner og holder ut i det lengste fordi man har et inderlig ønske om et fungerende parforhold og familieliv både for barnas og for egen del. Det er bare det at undere ikke skjer. Jeg var til slutt så lei og sint at jeg bestilte time selv på familievernkontoret. Da ville han plutselig være med. Jeg nektet - sa at han fikk få seg egen time og så fikk vi ha en sammen til slutt. Da ballen begynte å rulle var det ingen vei tilbake for min del. Alt jeg hadde holdt tilbake kom fram, og det var ikke til å stoppe... Pr i dag har jeg vært alene i tre år. Det har vært tre rare, tøffe og samtidig gode år. Jeg kunne aldri snudd, og fatter ikke i dag hvordan jeg tenkte som lot det gå så langt før jeg gikk. I dag har jeg det veldig bra med meg selv. Hverdagen er travel, men det var den før også uten hjelp... Lett valg! Barna var den gang 1, 6 og 8 år gamle. Det er IKKE bra for dem å ha det sånn, eller at du skal ha det sånn. Det er selvfølgelig trist om foreldre skiller lag, men det kan faktisk være en lettelse for mange barn når stemninga i huset er så ille som du beskriver. Det er svært ødeleggende. Du har det jo ikke særlig bra selv, og det merker barna! Om mannen er så lite interessert i dag regner jeg med han vil gjøre som min eks.... Han sto voldsomt på krava om 50/50, men når alt kom til alt så er det egentlig for slitsomt med annenhver helg også.... Han er imidlertid engasjert når han først har dem, slik sett er det bra. Nå må han faktisk yte litt for å få et forhold til barna sine - han får ingenting "gratis" bare ved at han deler tak med deres mor.... Vaske og rydde må han også.. ;-) Tenk deg grundig om, og gjør det som er rett. Du vet hva det er om du tør tenke tanken.......... Lykke til :-) Anonymous poster hash: 93b33...db0 Takk for svar Snakket med han i går kveld, for 150ende gang, men ingen ting går inn virker det som. Han sier han ser at noen ting kan han bli bedre på, men påstår han gjør så godt han kan. Mere kan jeg vist ikke forlange..??!! Det er noe han sier hver gang... ikke viser han intr for meg heller, tror det er hans måte å straffe meg på, jeg vet ikke.. ska ringe fam.v.kontoret i dag i hverfall!! Anonymous poster hash: b5fad...610
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #18 Skrevet 22. august 2014 Du har allerede svaret tror jeg..... Jeg var i din situasjon for tre år siden. Eller nesten - vi har tre barn. Yngste var da 1 år. Man har sine visjoner og holder ut i det lengste fordi man har et inderlig ønske om et fungerende parforhold og familieliv både for barnas og for egen del. Det er bare det at undere ikke skjer. Jeg var til slutt så lei og sint at jeg bestilte time selv på familievernkontoret. Da ville han plutselig være med. Jeg nektet - sa at han fikk få seg egen time og så fikk vi ha en sammen til slutt. Da ballen begynte å rulle var det ingen vei tilbake for min del. Alt jeg hadde holdt tilbake kom fram, og det var ikke til å stoppe... Pr i dag har jeg vært alene i tre år. Det har vært tre rare, tøffe og samtidig gode år. Jeg kunne aldri snudd, og fatter ikke i dag hvordan jeg tenkte som lot det gå så langt før jeg gikk. I dag har jeg det veldig bra med meg selv. Hverdagen er travel, men det var den før også uten hjelp... Lett valg! Barna var den gang 1, 6 og 8 år gamle. Det er IKKE bra for dem å ha det sånn, eller at du skal ha det sånn. Det er selvfølgelig trist om foreldre skiller lag, men det kan faktisk være en lettelse for mange barn når stemninga i huset er så ille som du beskriver. Det er svært ødeleggende. Du har det jo ikke særlig bra selv, og det merker barna! Om mannen er så lite interessert i dag regner jeg med han vil gjøre som min eks.... Han sto voldsomt på krava om 50/50, men når alt kom til alt så er det egentlig for slitsomt med annenhver helg også.... Han er imidlertid engasjert når han først har dem, slik sett er det bra. Nå må han faktisk yte litt for å få et forhold til barna sine - han får ingenting "gratis" bare ved at han deler tak med deres mor.... Vaske og rydde må han også.. ;-) Tenk deg grundig om, og gjør det som er rett. Du vet hva det er om du tør tenke tanken.......... Lykke til :-) Anonymous poster hash: 93b33...db0 Takk for svar Snakket med han i går kveld, for 150ende gang, men ingen ting går inn virker det som. Han sier han ser at noen ting kan han bli bedre på, men påstår han gjør så godt han kan. Mere kan jeg vist ikke forlange..??!! Det er noe han sier hver gang... ikke viser han intr for meg heller, tror det er hans måte å straffe meg på, jeg vet ikke.. ska ringe fam.v.kontoret i dag i hverfall!! Anonymous poster hash: b5fad...610 Håpløs type. Anonymous poster hash: 17829...ea3
Anonym bruker Skrevet 22. august 2014 #19 Skrevet 22. august 2014 Jeg bodde med en sånn. Tre år etter har je ny samboer og et nytt liv og en ny meg. Ikke bare ble barna stresset av vårt dårlige forhold, men jeg ble rett og slett syk av det. Jeg håper du fonner styrken til å dra, for du kommer til å få det så mye bedre uten han. Anonymous poster hash: 5c15b...682
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå