Er jeg altfor rastløs eller hadde dere også blitt litt gal?

[Anonym bruker]

Hjemme i perm, 3 mnd igjen. Da er baby 7 mnd gammel og jeg skal jobbe. Bor litt uti bygda. I byen har jeg et par barnløse venninner, men de er selvsagt opptatt med jobb og sitt eget til vanlig. De er kun en 30-40 min kjøretur enda, og vi pendler uansett den veien når jeg er i jobb.

 

Her hvor jeg flyttet med samboeren for et år siden kjenner jeg veeldig få. Tok faktisk iniativ og spurte to naboer om de ville komme bort nå i helgen så ungene kan leke sammen, men begge var selvsagt opptatte og skal bort. Samboeren har bil hver dag på jobb og her går det få busser. Så vi er mye alene hjemme og trør etter å ha levert den eldste i barnehagen. I morgen har han lagt planer med kolleger ( HELT OK selvsagt), på søndag skal han jobbe. Lørdag er den eneste dagen han har tid til oss. Mine venninner er også opptatte i helga, så da må vi bare være hjemme da. Søsteren skal på samvær, så blir kun meg og babyen stortsett.. Samboeren hadde lovd vi skulle ta oss en ferie en langhelg et sted etter i sommer, men det ble neimen ikke noe av, for han har faen ikke skaffa seg fri - dog mer jobb! Ville bare vekk 4-5 dager.. Han hadde lovd 5-åringen tur til tusenfryd, men det må avlyses.

 

Foreslo til han at jeg og babyen reiser vekk i morgen til mine foreldre som bor noen timer unna med bil for helgen, og da ble han sur?! Han skal jo ikke se oss i helga nesten uansett. I neste uke prøver vi oss på åpen barnehage, håper det fungerer! Vil se litt mer folk..

 

Blir GAL av å gå hjemme, hver helvettes dag. Gjør de samme forbanna tingene hver dag, og hjemmet føles ut som et fengsel. Kan ikke sette meg i bil å kjøre vekk når han kommer fra jobb, han trenger nemlig assistanse til å legge begge ungene på 4 mnd og 5 år, begge to i 19-tiden.. Har noen andre følt det sånn? Vet det blir andre boller etter permisjon og tidsklemma kommer, men jeg kjeder meg. Unnskyld et langt innlegg. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 75cfc...0ce

[Babykilo]

Skjønner deg veldig godt. Jeg er også en sosial person som trives godt sammen med andre. Til trøst vil jeg bare si at dette kommer til å bli bedre. Det er en periode av livet ditt, og babyen din er nok veldig fornøyd med å være hjemme. Prøv å gjøre det beste ut av det. Planlegg å lage deg noe ekstra godt å spise til lunsj, kanskje du har en serie du kan se på mens babyen sover. Gå turer, bli sprek. Og det hørtes lurt ut å besøke foreldrene dine. Om mannen ble litt sur, ta det som et kompliment, og forklar ham hvordan du føler det. Hvis han prøver å sette seg selv i dine sko, vil han nok forstå det.

 

:-)

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg er også en sosial person som trives godt sammen med andre. Til trøst vil jeg bare si at dette kommer til å bli bedre. Det er en periode av livet ditt, og babyen din er nok veldig fornøyd med å være hjemme. Prøv å gjøre det beste ut av det. Planlegg å lage deg noe ekstra godt å spise til lunsj, kanskje du har en serie du kan se på mens babyen sover. Gå turer, bli sprek. Og det hørtes lurt ut å besøke foreldrene dine. Om mannen ble litt sur, ta det som et kompliment, og forklar ham hvordan du føler det. Hvis han prøver å sette seg selv i dine sko, vil han nok forstå det.

 

:-)

 

Jada, vi har rolige dager hjemme. + at babyen hater å gå på kjøpesenter, eller kjøre bil for den saks skyld! Skulle nevne at vi hadde barselgruppe, men der var det null kjemi med noen følte jeg. 

 

Anonymous poster hash: 75cfc...0ce

[Anonym bruker]

Forstår deg. Synes faktisk mannen din bør kunne legge barna sine selv uten assistanse noen kvelder! Det går nok på latskap og vilje fra hans side. Om du ble syk etc så måtte han trør til. Still krav. Kom deg ut før du blir deprimert.

 

Anonymous poster hash: eb759...43f

[Anonym bruker]

Sjønner deg godt. Jeg er også veldig sosial av meg. Her var babysang og åpen barnehage redningen. Var der 2 ganger for uken de siste mnd. Jeg var hjemme til barnet var 22 mnd.

I åpen barnehage fikk barna treffe andre barn, leker og synsintrykk. Og vi voksne ble kjent og fikk snakket litt voksenprat innimellom. 

 

Jeg er sikker på at åpen barnehage er en super måte å bli kjent med andre. har dere ikke barselgruppe da?

 

Det med at mannen dinner mye borte på jobb, må dere sette dere ned å snakke om. Kommunikasjon. Han kan ikke bare bli sur. Avtal en kveld med vennienne deine, og la han få ansvartet med å legge begge barna selv. Han klarer det hvis han vil, det er bare enklere når du er der. 

 

 

Lykke til !

Anonymous poster hash: 917a7...a63

[Elsker livet]

Jeg er hjemmeværende, har vært det i mange år og trives med det. Men jeg hadde også gått på veggen om jeg ikke hadde hatt bil. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg skal så veldig mye bortsett fra å kjøre barna hit og dit og gjøre innkjøp, men det er selve følelsen av frihet, at man har muligheten om man har lyst. Jeg treffer ikke venninner på dagtid. Jeg har venninner som er hjemme i perioder, men jeg har ikke behov for det og trenger tiden på dagen til andre ting. Men når kvelden kommer og barna er i seng er jeg sammen med venninner en eller to kvelder i uka. De bor maks en halv time unna, så gjør ikke noe at det blir litt sent på kvelden. Jeg drar ikke før barna er i seng, men mannen kan selvsagt ordne kveldsstellet og få alle fire i seng. Så lenge man ikke har en kolikkbaby eller andre unntak ser jeg ikke det store problemet. Det tar gjerne litt mer tid når man er en voksen mindre, men er fullt mulig. Du klarer det vel? Da burde han klare det også.