Husarrest.....er ikke det veldig teit? Hva er vitsen?

[Anonym bruker]

Får helt frysninger av begrepet "husarrest" når poden har gjort noe galt. Man skal da ikke bruke sitt eget hjem, et sted man skal føle seg trygge som straff?

 

Hva med å ha lange alvorsprater med den det gjelder, snakke om konsekvenser av en handling (f.eks hvis de har stjålet i butikken etc).

 

Men å "låse" de inne i huset, nekte de en fotballtrening etc? Hva tror dere kommer ut av det. Jeg stemmer for en skikkelig alvorsprat på med foreldre over kjøkkenbordet, prate ut om det som har skjedd etc.

 

For meg er husarrest litt sånn "simpelt", noe "enkle" folk tyr til fordi de ikke vet hvordan man takler konfliktløsning eller veiledning av ungdommen.

Anonymous poster hash: f89a9...873

[Anonym bruker]

Mange tenåringer nå om dagen ville vel syntes at det var helt greit å sitte hjemme og spille xbox eller noe..?

Anonymous poster hash: e0c46...61a

[Anonym bruker]

Du har ikke så mye erfaring med tenåringer, skjønner jeg? Aldri brukt husarrest selv, men en skikkelig alvorsprat er bortkastet tid.

 

Anonymous poster hash: 9c8b0...d66

[Anonym bruker]

Ikke alle ungdommer lar seg "veilede" som du så fint skriver..

Hadde husarrest støtt og stadig i oppveksten. Ikke virket det avskrekkende på meg, men mine foreldre følte nok at det var den strengeste straffen di kunne gi. Tror det ofte ble sagt i affeksjon og så måtte de stå for det etterpå.

Kommer nok til å bruke husarrest når ungene blir større.

 

Anonymous poster hash: 79d43...3e2

[Anonym bruker]

Du har ikke så mye erfaring med tenåringer, skjønner jeg? Aldri brukt husarrest selv, men en skikkelig alvorsprat er bortkastet tid.

 

Anonymous poster hash: 9c8b0...d66

 

HI her.

Jeg har to tenåringer og to små barn. Så jo, erfaring med tenåringer har jeg hatt noen år.

 

Bortkastet å prate med barna sine? Seriøst?

Skremmende holdning. Så du bare sier at de har husarrest, kjefter litt - og så har du gjort ditt?

 

Anonymous poster hash: f89a9...873

[Himmel og hav]

La oss snakke mer om dette når du har store unger i hus som lukker ørene i det du sier "hør nå her..." , der all alvorsprat i verden ikke endrer et fnugg, og der tap av privilegier, som fotballtrening, pc og det å henge med venner blir erstattet av å være hjemme, pusse sølvtøy og være sammen med mamma og pappa er det eneste som gir effekt. Å snakke om konsekvenser er greit nok det, men av og til må konsekvenser være noe mer enn ord. Noen barn vokser opp i dag og tror at det verste som kan skje er at de må sitte ved kjøkkenbordet og høre på at mamma og pappa preiker i en halvtime, og det er jo absolutt til å leve med og en pris de er villige til å betale for å hive mobilen til lillebror på sjøen, drikke seg dritings som 14-åringer eller skulke skolen. Det kan bli for mye snakking.

[Anonym bruker]

Ikke alle ungdommer lar seg "veilede" som du så fint skriver..

Hadde husarrest støtt og stadig i oppveksten. Ikke virket det avskrekkende på meg, men mine foreldre følte nok at det var den strengeste straffen di kunne gi. Tror det ofte ble sagt i affeksjon og så måtte de stå for det etterpå.

Kommer nok til å bruke husarrest når ungene blir større.

 

Anonymous poster hash: 79d43...3e2

 

 

Hvis du hadde husarrest "støtt og stadig..." og tydeligvis ikke med effekt.  Hvorfor ønsker du å overføre en slik konsekvens når du har den erfaringen du har? Foreldrene dine ga deg en straff som tydeligvis ikke funket.

 

Sorry, men jeg synes det er lettvint løsning. Skremmende at ikke voksne tør ta praten med sine egne. Bare tar fra de "goder" og tror det er løsningen på alt.

 

Anonymous poster hash: f89a9...873

[Anonym bruker]

La oss snakke mer om dette når du har store unger i hus som lukker ørene i det du sier "hør nå her..." , der all alvorsprat i verden ikke endrer et fnugg, og der tap av privilegier, som fotballtrening, pc og det å henge med venner blir erstattet av å være hjemme, pusse sølvtøy og være sammen med mamma og pappa er det eneste som gir effekt. Å snakke om konsekvenser er greit nok det, men av og til må konsekvenser være noe mer enn ord. Noen barn vokser opp i dag og tror at det verste som kan skje er at de må sitte ved kjøkkenbordet og høre på at mamma og pappa preiker i en halvtime, og det er jo absolutt til å leve med og en pris de er villige til å betale for å hive mobilen til lillebror på sjøen, drikke seg dritings som 14-åringer eller skulke skolen. Det kan bli for mye snakking.

 

Bare så det er sagt...jeg har to tenåringer og har hatt tenåringer en stund allerede.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f89a9...873

[Anonym bruker]

Kommer til å bruke husarrest om det blir nødvendig! Feks om de stjeler i butikken flere ganger ol. Og de får jo selvfølgelig ikke sitte hjemme og spille Xbox!!! Det er inndraging av privilegier! Ingen spill, telefon, tv eller noe!

 

Haha... Alvorsprat du...

 

"Jeg driter i om mamma tar meg i å røyke hasj, eneste straffen er at jeg må lide meg gjennom mammas alvorsprat..."

 

Anonymous poster hash: 0f8f9...ee2

[Anonym bruker]

Jeg er ikke vokst opp med husarrest og bruker det ikke på mine barn (11 år og 14 år). De har sine stunder med opprør, men husarrest er fremmed for meg og ikke noe jeg tar i bruk.

Time-out har heller aldri vært brukt her i huset.

Anonymous poster hash: 88be5...0b3

[Anonym bruker]

 

La oss snakke mer om dette når du har store unger i hus som lukker ørene i det du sier "hør nå her..." , der all alvorsprat i verden ikke endrer et fnugg, og der tap av privilegier, som fotballtrening, pc og det å henge med venner blir erstattet av å være hjemme, pusse sølvtøy og være sammen med mamma og pappa er det eneste som gir effekt. Å snakke om konsekvenser er greit nok det, men av og til må konsekvenser være noe mer enn ord. Noen barn vokser opp i dag og tror at det verste som kan skje er at de må sitte ved kjøkkenbordet og høre på at mamma og pappa preiker i en halvtime, og det er jo absolutt til å leve med og en pris de er villige til å betale for å hive mobilen til lillebror på sjøen, drikke seg dritings som 14-åringer eller skulke skolen. Det kan bli for mye snakking.

 

Bare så det er sagt...jeg har to tenåringer og har hatt tenåringer en stund allerede.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f89a9...873

 

Ja, og alle barn er jo heeeeelt like! Det blir som med småbarn det. Noen barn kan du forklare at de må slutte å slå fordi mamma får vondt, og så slutter de. Andre fortsetter å denge løs uansett hvor mye du forklarer, viser at barnet heller skal stryke på enn slå osv.

 

Du har barn som er enkle å oppdra, andre har gjerne ikke det. Med fire barn burde du faktisk ha forstått såpass selv.

 

Når det er sagt, så vil jeg i det lengste unngå husarrest selv da jeg egentlig ikke liker den formen for avstraffelser. Nå er min eldste bare 12 år, så det er godt mulig jeg endrer mening, men det vil tiden vise.

 

Anonymous poster hash: 90856...4a2

[Himmel og hav]

 

La oss snakke mer om dette når du har store unger i hus som lukker ørene i det du sier "hør nå her..." , der all alvorsprat i verden ikke endrer et fnugg, og der tap av privilegier, som fotballtrening, pc og det å henge med venner blir erstattet av å være hjemme, pusse sølvtøy og være sammen med mamma og pappa er det eneste som gir effekt. Å snakke om konsekvenser er greit nok det, men av og til må konsekvenser være noe mer enn ord. Noen barn vokser opp i dag og tror at det verste som kan skje er at de må sitte ved kjøkkenbordet og høre på at mamma og pappa preiker i en halvtime, og det er jo absolutt til å leve med og en pris de er villige til å betale for å hive mobilen til lillebror på sjøen, drikke seg dritings som 14-åringer eller skulke skolen. Det kan bli for mye snakking.

 

Bare så det er sagt...jeg har to tenåringer og har hatt tenåringer en stund allerede.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f89a9...873

 

Jeg skjønner at du har tenåringer. De kommer i alle sorter. På noen fungerer det med prating, på andre ikke. Jeg har hatt en som vi har kunnet snakke med, og en der det "språket" som fungerte var tap av privilegier i en eller annen form. Selvfølgelig snakket vi med den ungen også, men når du ser at de blir glassaktige i blikket og at alle ord preller av som vann på gåsa, så er det bortkastet tid og energi og ufattelig optimistisk å tro at man skal kunne snakke dem til vett. 

 

Jeg sier ikke at jeg synes at husarrest er en glimrende løsning, men av og til så er det på sin plass å oppleve at ting man gjør får ubehagelige konsekvenser, og at foreldre har myndighet til mer enn å snakke lenge.