Småbarn vs skolebarn....

[Anonym bruker]

Vi har nå skolebarn, minste begynte nettopp i 2. klasse. Ser alle snakker om den slitsomme småbarnsperioden, slitsomt med beleibarn, etc.

Joda, jeg ser jo den, det er krevende på sitt vis, men det er da ikke så veldig krevende. eller?

 

Nå med skolebarn, minste skal jo nå virkelig begynne med lekser etc. Dette krever. Mine barn trenger ikke noe ekstra faglig oppfølging, men det er jaggu meg krevende nok som det er.

 

Det er mye mer slitsomt, det kreves mye mer av oss som foreldre, enn hva småbarnsperioden gjorde. Jeg tenkte det ikke kom til å bli så "ille", men utfordringene står i kø.

 

Ut døra litt før åtte. Ikke alltid de er like gira på å gå på skolen, motstanden i år har ikke begynt, heldigvis. De skal ha med seg dt som trengst til skoledagen, og leksa skal være gjort. Om ettermiddagen er det henting på SFO, før det err hjem til lekser, det er middag og aktiviteter, og unger som ikke alltid vil legge seg. Dessuten er eldste opp mye lenger, enn hva små barna er, det er ikke noe rydde tid, voksentid, eller annen tid etter legging. Vi må jo også komme oss i seng, vi skal jo orke å gå på jobben.

 

Det er mye mer oppføging av det sosiale, de skal ha tid til å dra til andre, og de skal ha tid til å ha andre på besøk.

 

Heldigvis har de knekt lesekoden, så vi ikke trenger å sitte i timesvis med lesing. Jeg tenker tilbake på småbarnsperioden som temmelig idyllisk.

Anonymous poster hash: 3d274...6ad

[Anonym bruker]

Samme her. Så utrolig deilig det var når vi bare kunne hente i barnehagen klokken fire og være hjemme resten av dagen, legge ungene klokken sju-halv åtte og ta det med ro resten av kvelden.

 

Nå går det i ett, det er fotball på den ene, håndball på den andre, og turning på den tredje, det er lekser, kamper, trening, vennebesøk, barneselskaper, overnattinger, foreldremøter, dugnader osv osv. Det er også mye enklere å håndtere 3-års trass hvor du bare kan si at mamma bestemmer og sånn er det bare, kan være litt mer utfordrende med pubertetsnykkene

 

 

Anonymous poster hash: 50571...e41

[Anonym bruker]

Jeg er helt og totalt uenig med deg! Har selv tre skolebarn og ett barnehagebarn (siste året nå), og det ene barnet har behov for ekstra oppfølging med tanke på skolearbeid. Jeg synes likevel at livet er tusen ganger enklere nå enn da de var babyer og småbarn. Nå kan de, mer eller mindre, uttrykke hva de tenker og føler. De kan kle på seg selv, gå selv, sykle til ting selv, lage seg mat selv, bidra i huset, de eldste kan ta bussen selv, lage avtaler selv, gå til venner alene osv.

 

Ja, det er mye å følge opp med skolearbeid, treninger, kamper, oppvisninger, dugnader osv, men dersom jeg en lørdags morgen ønsker å sove lenge, så kan jeg det. Dersom jeg vil lese litt i en bok midt på en søndag, så kan jeg faktisk det. Det er ikke så mye styr å komme seg ut på ting lenger, og de tingene vi kan finne på sammen med barna er flere og mer kjekke for oss voksne også (det er virkelig ikke noe gøy å lage sandslott å gi fart på husker, mens en tur på Vil Vite for eksempel er artig).

 

Nei, takke meg til tiden med store og selvstendige barn! Det eneste jeg kan være enig med deg på, er punktet om leggetid. Eldstemann på 12 år legger seg 21.30 nå, så det blir mindre voksentid på kvelden, men til gjengjeld er det flere ganger at huset er tomt i flere timer på ettermiddagen fordi barna er ute med venner, på treninger el.

Anonymous poster hash: e8f2b...3a3