Litt oppgitt over barnehagen..

[Anonym bruker]

Femåringen vår hadde et par vanskelige dager i barnehagen forrige uke. En ansatt som han likte veldig godt har sluttet, mange av vennene hans har begynt på skolen osv.. Derfor var han litt lei seg og følte at de voksne i barnehagen ikke hadde sett det og at han hadde gått rundt alene med klump i magen.

 

I helgen var han derfor litt bekymret og hadde noen episoder hvor han sa at han ikke vil i barnehagen. Tok opp dette med barnehagen i går og de skulle selvfølgelig passe litt ekstra på. Da jeg kom for og hente, anbefalte de oss å ta kontakt med helsestasjonen for å få litt veiledning.

 

Jeg føler at vi har veldig god kommunikasjon med gutten vår og at vi ikke trenger noe veiledning. Det må vel være lov å ha behov for litt ekstra trøst og omsorg? Han er ikke en typisk barnehagegutt, men en liten sensitiv "forsker" med et stort hjerte. Jeg tar gjerne imot hjelp hvis jeg føler at vi har et problem, men det gjør jeg altså ikke. Det var heller kommunikasjonen mellom oss og barnehagen som hadde sviktet her og det skal vi skjerpe oss på.

 

Noen tanker?

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

[Anonym bruker]

Det er så typisk barnehage og skole å peke på hjemmet. Bare vent...., du får høre det igjen

 

Anonymous poster hash: 8d7a2...8b4

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som det er mye til denne historien vi ikke vet. Vil tro det er flere ting enn kun dette som gjør at de mener dere burde søke hjelp/veiledning?

Be om et møte med bhg for å få igang en god dialog. Da får dere mulighet til å høre hva de faktisk mener og du får mulighet til bedre kommunikasjon med bhg o fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 151a2...ca2

[Elsker livet]

Hva var det de mente dere skulle be om veiledning for? 

[Anonym bruker]

Hva var det de mente dere skulle be om veiledning for?

Mest fordi han stort sett alltid synes det er litt leit å gå i barnehagen og fordi han savner oss. De mener at han er for stor til det.

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

[Anonym bruker]

Så han synes ikke kun det er leit i barnehagen akkurat nå? Han har syntes det hele tiden?

Anonymous poster hash: 52510...b4a

[Anonym bruker]

 

Så han synes ikke kun det er leit i barnehagen akkurat nå? Han har syntes det hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 52510...b4a

Nei, han synes at leveringssituasjonen er litt vanskelig. Stort sett har han det fint i barnehagen og leker masse med vennene sine.

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

[Anonym bruker]

Dersom han er 5 år og ennå ikke har funnet seg skikkelig til rette i barnehagen og savner dere veldig på dagtid, ja da ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen.

 

Først med barnehagen for som du sier er han 5 år og ingen barnehagegutt. Hør hvordan han har det, hva han syns er vanskelig i barnehagen.

 

Så tar du kontakt med helsestasjonen. Han skal begynne på skolen om et år og har han brukt så lang tid uten å finne seg skikkelig tilrette i barnehagen kan overgangen til skolen bli vanskelig.

 

Hva er det verste som kan skje? At du forebygger og hjelper barnet til skolestart?

 

Ofte er det bra å se barn med objektive øyne.

 

Anonymous poster hash: 800df...136

[Anonym bruker]

For stor til det ? En 5 åring ? Kan de ansatte noe om barn ? Unger er forskjellige, vi har 5 barn til sammen og ingen er like. 2 av de har vært og er som din sønn, litt forsiktig av seg og hjemmekjære. Min stesønn på 6 har akkurat begynt på skolen, og trenger litt ekstra omsorg i denne fasen. Det var jeg som fulgte første dag på SFO, han skulle være der 2.5 time og jeg hadde lovet han å være der hele tiden.

 

De ansatte mente jeg skulle gå etter 1 time, men jeg sa jeg hadde lovet å bli. Han satt på fanget mitt hele den første timen etter at vi var vist rundt. Så lekte han litt, men sjekket at jeg var der et par ganger.

 

Neste dag gikk det helt fint å si hade i gangen.Jeg informerte personalet om at han er forsiktig av seg og trenger litt ekstra støtte og omsorg. Er ikke noe i veien med gutten av den grunn.

 

Min egen sønn på 3 er motsatt, men han ble likevel litt sår og lei seg da de store guttene i bhg hadde begynt på skolen, han likte godt å leke med de. Hadde et par dager med gråt hvor han var lei seg for at han ikke kunne begynne på skolen, og bhg skulle han ikke gå i mer.

 

Noen barn er mer vare for forandringer enn andre, uten at det er noe galt eller at man trenger veiledning.

 

Anonymous poster hash: 91137...2e9

[Anonym bruker]

Kjenner på meg at ikke alle sider er nevnt her. Det er noe Hi enten ikke forteller eller at det er ting hun ikke evner å se.

 

Anonymous poster hash: a76d5...b9a

[Anonym bruker]

Mine 3 barn har heller aldri trivdes godt i bhg. Hjemme får de deilig mat, det er ro og fred rundt dem, hverandre som snille lekekamerater (og besøk), ingen som slår dem (i motsetning til i bhg), en mor som alltid trøster (ikke alltid de har tid og ser det i bhg), flust med flotte leker (gamle, få og utbrukte i bhg). Trygt utelekeområde uten biler. Mon tro hvorfor de liker seg bedre hjemme. Nei, det er ikke alle barn som liker bhg best. Hos oss er det bedre hjemme enn i bhg, og er det noen som trenger veiledning så er det i alle fall ikke hjemmet.

 

Anonymous poster hash: 565be...3ab

[Anonym bruker]

Det er det første dagligleder i bhg lurte på hos oss også. Er det noe forandringer hjemme? Nei, men dere har utskiftninger i personalet hele tiden så det er kanskje ikke så rart ungen min blir usikker og utrygg. De ser ike sine egne feil tydeligvis.

Anonymous poster hash: 9b321...d2b

[Anonym bruker]

Dersom han er 5 år og ennå ikke har funnet seg skikkelig til rette i barnehagen og savner dere veldig på dagtid, ja da ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen.

 

Først med barnehagen for som du sier er han 5 år og ingen barnehagegutt. Hør hvordan han har det, hva han syns er vanskelig i barnehagen.

 

Så tar du kontakt med helsestasjonen. Han skal begynne på skolen om et år og har han brukt så lang tid uten å finne seg skikkelig tilrette i barnehagen kan overgangen til skolen bli vanskelig.

 

Hva er det verste som kan skje? At du forebygger og hjelper barnet til skolestart?

 

Ofte er det bra å se barn med objektive øyne.

 

Anonymous poster hash: 800df...136

 

Leser du ikke det hun skriver. En som jobbet i barnehagen som han likte har sluttet pluss mange av vennene han hadde i barnehagen har begynt på skolen. 

 

Da er det jo naturlig og føle litt sorg. 

 

Har selv en treåring som la sin elsk på en lærling som jobbet helt frem til før sommeren og han savner han veldig. Snakker om han osv... 

 

Skjønner godt at HI er litt skuffet over barnehagen her jeg. 

 

Anonymous poster hash: 5ad59...9d9

[Iiiiik]

Dere er sannsynligvis litt oppgitt over hverandre. Hvis jeg skal gjette, synes barnehagen at dere diller med ham, at han er sutrete og at han er for usikker. Be om et møte med pedagogisk leder og evt barnehagestyrer der dere går igjennom hvordan dere oppfatter situasjonen og der de sier noe om hva dere ser. I etterkant får dere prøve å bli enige om hva som skal gjøres. Det kan hende barnehagen ser ting dere ikke ser og at de har rett i at han er for engstelig til å klare seg greit ved skolestart. Det kan hende dere ser ting barnehagen ikke ser og at det er de som trenger veiledning. Og det kan hende både dere og barnehagen har rett. Prøv uansett å unngå å gå i forsvar. De bryr seg jo om at barnet ditt ser ut til å streve litt mer enn de andre. Det er ikke for å "ta" verken dere eller barnet.

[Anonym bruker]

Barn er forskjellig. Det kan da finnes barn som uansett alder ikke er glad i adskillelser og trives best hjemme. Både jeg og min bror var sånn mens søsteren vår ikke mistrivdes. Nå er min bror og jeg litt sensitive og " annerledes" med tanke på kunstnerisk anlagt så mulig vi ikke passet helt inn i settingen med for mange barn på samme sted når vi var små. Ikke noe problem videre på skolen og ikke heller som voksns dog jeg nok er litt introvert og liker en pause fra folk av og til. Utrolig trist med en firkantet A4 mal de putter ungene inn i og det er liksom noe" galt"med dem om de ikke glir perfekt inn. Trist samfunn..

 

Anonymous poster hash: 8b08c...c72

[Anonym bruker]

Altså, jeg ble anbefalt av barnehagen å sende gutten min på fotballtreninger. Fordi han er interessert i gravemaskiner, kantklippere, gressklippere osv, og ville heller leke med det fremfor å sparke ball med de andre guttene. Det er ikke lenger plass for at barn er forskjellige! 

Anonymous poster hash: 6dc72...2fe

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg har ikke gått i forsvar overfor barnehagen. Jeg sa tusen takk og at vi skal tenke på det. Det jeg reagerer på er at hun snakker til meg som om han er unormal og at vi diller for mye. Flere ganger har hun også antydet at han gråter falske tårer.

 

Jeg blir oppgitt fordi jeg mener at det må være rom for å være annerledes og at ikke alle må passe inn i en mal. Det må da være plass til alle slags barn i en barnehage?Jeg hadde også blitt lei meg hvis jeg kom tilbake på jobb etter ferien og mange av kollegene mine hadde sluttet.

 

Det er mulig de synes at vi diller og duller for mye, men jeg mener at alle følelser er ekte og at de ikke skal skyves bort. Det er kun ved å snakke om dem at de kan forsvinne. Han er i tillegg veldig intelligent og lar seg ikke avlede med noe annet eller ved at de gjentar setningen "det går bra" til det kjedsommelige. Han trenger å bli sett for den han er og det han føler!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

[Anonym bruker]

Det er mulig de synes at vi diller og duller for mye, men jeg mener at alle følelser er ekte og at de ikke skal skyves bort. Det er kun ved å snakke om dem at de kan forsvinne. Han er i tillegg veldig intelligent og lar seg ikke avlede med noe annet eller ved at de gjentar setningen "det går bra" til det kjedsommelige. Han trenger å bli sett for den han er og det han føler!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

 

Helt enig med deg! Vi har gått på kurs på BUP (Circle of Security) og det du sier her er akkurat det samme som vi har lært der! Ser også i praksis at det stemmer.

 

Anonymous poster hash: d0bc9...612

[Anonym bruker]

 

Det er mulig de synes at vi diller og duller for mye, men jeg mener at alle følelser er ekte og at de ikke skal skyves bort. Det er kun ved å snakke om dem at de kan forsvinne. Han er i tillegg veldig intelligent og lar seg ikke avlede med noe annet eller ved at de gjentar setningen "det går bra" til det kjedsommelige. Han trenger å bli sett for den han er og det han føler!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

 

Helt enig med deg! Vi har gått på kurs på BUP (Circle of Security) og det du sier her er akkurat det samme som vi har lært der! Ser også i praksis at det stemmer.

 

Anonymous poster hash: d0bc9...612

 

 

Det kurset gjelder for øvrig alle, helt normale og friske barn, og er ikke noe vi har tatt pga barn med spesielle behov eller noe, i tilfelle noen skulle misforstå.

 

Anonymous poster hash: d0bc9...612

[Anonym bruker]

 

 

Det er mulig de synes at vi diller og duller for mye, men jeg mener at alle følelser er ekte og at de ikke skal skyves bort. Det er kun ved å snakke om dem at de kan forsvinne. Han er i tillegg veldig intelligent og lar seg ikke avlede med noe annet eller ved at de gjentar setningen "det går bra" til det kjedsommelige. Han trenger å bli sett for den han er og det han føler!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d369f...d99

Helt enig med deg! Vi har gått på kurs på BUP (Circle of Security) og det du sier her er akkurat det samme som vi har lært der! Ser også i praksis at det stemmer.

 

Anonymous poster hash: d0bc9...612

Takk! Godt å få bekreftelse på det. 😊

 

Anonymous poster hash: d369f...d99