Er det et nederlag å være keeper....

[Anonym bruker]

...for foreldrene?

 

Når barna starter med fotball som små så er det gjerne møljespill, alle vil være der ballen er, alle vil vise hva de kan, og ikke minst; alle vil score.

Så blir de litt eldre og får mer "spillforståelse". De skjønner at keeper er avhengig av et godt forsvar, forsvarspillere og angrepsspillere må samarbeide. Alle er avhengig av hverandre, de er et lag.

 

Da gutta våre begynte å spille sammen som 6 åringer (1.kl) var det ingen som ville stå i mål. Da måtte de bare rullere.

Nå er de 3.klassinger og har begynt å finne sine plasser, sine styrker. Et par av gutta er gode utespillere, men har begynt å bli kjempegode keepere. Og de melder seg alltid frivillig til å stå i mål (1 omgang hver).

 

Men hvem protesterer? Joda, FORELDRENE deres. "Neeeeeei, Thomas, hvorfor måååå du stå i mål. Vil du ikke spille ute da?". En gutt sier; "jeg kan være keeper". Da kommer det spontant fra faren "hæ? Ikke hveeer kanp vel? Du vil vel ikke være fast keeper?"..

Ungene står igjen som spørsmålstegn og sier at jo, jeg vil faktisk stå i mål.

 

Jeg forstår det bare ikke!? Hva er liksom problemet når gutta selv ønsker det, OG de faktisk er gode i mål?

 

Min 6 åring ønsker å være keeper. Så da øver vi på å dette med ham... Skulle jeg heller presset ham til å bli utespiller? For er det mer prestige i det??

 

Hva er deres tanker rundt dette?

 

Anonymous poster hash: b4173...117

[Anonym bruker]

Kanskje fordi de vil at barna skal være aktive (trimme rett og slett). Ser ofte at barnekeepere står og henger og kjeder seg mye mens de ute på banen løper, og er konstant aktive.

 

Anonymous poster hash: 74e1f...072

[Anonym bruker]

Kanskje fordi de vil at barna skal være aktive (trimme rett og slett). Ser ofte at barnekeepere står og henger og kjeder seg mye mens de ute på banen løper, og er konstant aktive.

 

Anonymous poster hash: 74e1f...072

Signerer. Samt at det er litt tidlig å være satt en plass...uansett hvor. Og så blir det letterer for andre å prøve seg.

 

Anonymous poster hash: 80250...5f5

[Anonym bruker]

Her bytter førsteklassingene på å være keepere. Mener at på den alderen bør alle få prøve seg overalt! Min er blitt eldre nå, og utmerker seg som keeper! Men han får kjørt seg! Står ikke mye i ro! Er helt svett når kampen er over!

 

Men uansett! Foreldrene må la barna få bestemme selv! De har vel ingenting de skulle ha sagt! Det at de ikke beveger seg like mye som de andre er en tåpelig unnskyldning! Da får foreldrene leke tikken eller noe med de etter kampen da! Så blir alle fornøyd!!

 

Anonymous poster hash: 7e347...c6b

[Anonym bruker]

Trenerene bør vel strengt tatt regulere dette da, ikke foreldrene.

#3

Anonymous poster hash: 80250...5f5

[GrønnBanan]

Jeg begynte selv som keeper da jeg gikk i fjerde klasse. Jeg syns det var gøy, og med årene ble jeg en god keeper som kom på kretslaget på ungdomsskolen.

For meg var det ikke sånn at vi bare stod å hang, som noen her kaller det. På treningene var det mye skuddtrening, og kaste seg hit og dit. Vi trener jo kondisjon også selv om man står i mål!

La nå barna være keeper om de har lyst og synes det er gøy mener jeg. Foreldre skal jammen bestemme mye ja...

[Anonym bruker]

Er ikke keeperen like aktive som utespillerne?? Nei, kanskje ikke når det gjelder selve løpingen under kampen, men de er jo med på all jogging/løping på trening, oppvarming før kamp osv. For ikke å snakke om spensttrening osv.

En keeper må faktisk være like trent som de andre..

 

Trenerene har full kontroll, og det rulleres på, men det er foreldrene som prøver å påvirke ungene til å ikke ville. Syns bare det er litt rart da jeg selv heller ville ha støttet oppunder dette ønsket.

For noen må vokte målet, hvorfor ikke velge en som faktisk ønsker det?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b4173...117