Har du virkelig råd til å få barn?

[Anonym bruker]

Noen av dere som tenkte det før dere ble gravide? Inntrykk av at enkelte bare får barn helt ut av det blå? Uten å tenke så mye mer på hva det faktisk innebærer? 

Anonymous poster hash: c6eae...169

[Anonym bruker]

-Sorry skrivefeil. 

Anonymous poster hash: c6eae...169

[Guttaboys]

Ja. Begge var i full jobb.

[Anonym bruker]

Skulle tro det ja.

 

Men enig at noen her hverken har helse eller økonomi til å få barn. Men barn skal de likevel ha.

Ingen menneskerett å få barn.

Jeg snakker om de som ER i en dårlig situasjon og likevel velger å få barn. Ikke de som pga uheldige omstendigheter har fått endret livssituasjon.

 

Anonymous poster hash: 923ef...0f9

[Anonym bruker]

Klart det. Setter ikke barn til verden uten å ha råd til det.

 

Anonymous poster hash: 35808...db5

[Anonym bruker]

Ja, uten tvil. Derfor ventet med barn til jeg var ferdig utdannet og hadde jobb..

Anonymous poster hash: 12c2f...178

[Anonym bruker]

Vi har virkelig råd, vi kunne godt fått 10 barn til uten noe økonomiske problemer. Men så har vi godt betalte jobber begge to. Har 3 barn, og det er mer enn nok mtp energi og oppfølging. 
Første barn var ikke planlagt og kom mens jeg studerte, men det var aldri noe tanker om å abortere grunnet dårlig økonomi. Men alt går seg til om man bare vil. Med rette innstillinga når man langt

Anonymous poster hash: c2e54...66a

[Anonym bruker]

Ja, det har vi virkelig råd til. Har råd til veldig mange barn, vi har svært god inntekt. Men for oss er det viktigere med tid til barna, og har derfor valgt å stoppe på to.

 

Anonymous poster hash: 2efdc...419

[Anonym bruker]

Selvsagt. 

Anonymous poster hash: 82801...593

[Anonym bruker]

Vi har råd til å ha barn, men jeg tenkte faktisk ikke over det på forhånd. Tenkte ikke lenger enn baby, at vi fikk det og det fra besteforeldre og da var det bare så og så mye igjen vi måtte kjøpe selv, så da gikk det greit. Utrolig umodent ja.

 

Mannen var mer bekymret for det økonomiske på sikt, men jeg bare avfeide ham. Nå i ettertid har jeg innsett at vi nok ikke har økonomi til å få flere barn, men ett går helt fint.

Anonymous poster hash: bcaca...d80

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid på pilla, var 11 uker på vei da jeg fant ut at jeg var gravid, fikk "mensen" og hadde ikke noen bivirkninger. Hadde ikke hjerte til å ta abort, så jeg beholdte, vi hadde det trangt men barnet manglet aldri mar og klær. Jeg var student og alene.

 

Er flere år siden nå, idag er jeg lege og har giftet meg og fått to barn til. Angrer ikke på at jeg beholdte.

 

Anonymous poster hash: 97cfe...776

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig tror jeg mange har alt for god råd når de først bestemmer seg for å få barn. Barna kan få alt de peker på og går i merkeklær fra de er i barnehagen mange steder. De har egne iPader i barnehagen osv.. Så lenge man har råd til det man trenger (og da går det faktisk an å arve, kjøpe brukt barnetøy og leve billig med barn) og at man kanskje har utsikter til en bedre inntekt i fremtiden tror jeg barn har veldig godt av å oppleve at også mor og far har jobbet seg oppover, og får også oppleve at ting ikke kommer av seg selv. Man trenger ikke å ha god råd for å være gode foreldre...

Anonymous poster hash: fda2e...b57

[Anonym bruker]

Noen av dere som tenkte det før dere ble gravide? Inntrykk av at enkelte bare får barn helt ut av det blå? Uten å tenke så mye mer på hva det faktisk innebærer?  Anonymous poster hash: c6eae...169

Vi er begge i faste jobber og har samlet inntekt på nærmere en million. Vi har ikke kredittkort, forbrukslån eller annet tull, vi er økonomisk fornuftige og planlegger. Kunne tenkt oss barn for lenge siden, men fullførte mastergrader våre og skaffet oss jobb først.

 

Så nå kan vi kjøpe det vi vil av barneutstyr og ikke måtte snu på krona. Herlig!

 

Anonymous poster hash: 0c29d...f8d

[Anonym bruker]

Takket være gode trygdesystem har alle i Norge råd til barn. 

Anonymous poster hash: bf55d...183

[Anonym bruker]

Ja det som koster mest er å ofre egentid, kjæresteforhold og søvn.

Og når lan først er gravid, er det jo feil å drepe sitt eget barn bare fordi man innbiller seg at man ikke har råd.

 

Anonymous poster hash: 587c1...ba6

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde egentlig ikke råd. Men istedenfor å ta abort så tok jeg noen andre valg som å omprioritere litt og ta noen grep som kunne sikre en bedre inntekt i fremtiden.

Nå er barnet, som aldri har lidd noen nød, 4 år og jeg er ferdig utdannet med en begynnerlønn på 480 000,-

 

Iløpet av de årene jeg har studert så har vi ikke vært på utenlandsferier. Telt og fjellturer er billigere og det er faktisk gøy

Jeg har ikke kjøpt meg nye klær, bortsett fra sokker og truser, siden 2010. Datteren min har fått det hun trenger av klær, men ikke overflod. Akkurat nok til å passe etter vær og vind, nok skifteklær og gode sko.

Jeg har handlet inn stort, kuttet småhandling, sluttet å drikke alkohol (som i at før kunne jeg ta noen glass vin en fredag eller lørdag - aldri vært noen stordrikker), jeg fester ikke, røyker ikke, kuttet ned på telefonbruk og fikk leie stuentleilighet som var inkl. strøm, internett og parkering.

 

Jeg hadde egentlig ikke råd til å få barn. Jeg skal ikke si noe annet, men fy søren så glad jeg er for at jeg tok meg råd, tok grep og har hatt de beste, morsomste, travleste, lykkeligste, sitsomste og herlige årene i mitt liv! Og jeg tipper at de neste årene blir like gode for nå er det full sparing til å kjøpe hus

Anonymous poster hash: 2987d...b46

[Anonym bruker]

Her har vi til tider litt trang økonomi, alt går rundt, men kan ikke dra på flotte hotellferier eller spise ute, men er det virkelig det som betyr noe?

Ungene her har hele og rene klær, riktignok fra Cubus og name it.

Vi følger opp alle våre barn på alt de gjør, et håndballtrenet, 4h ledere og skitrener.

Vi har åpent hus for venner, vi kjøre og bringer, drar på teltferie og fisker.

Vi bruker vår tid sammen med barna.

Betyr ikke hvor mye penger man har om barna skal ha en fin oppvekst.

 

Anonymous poster hash: c78dd...d0b

[Anonym bruker]

Vi ble sammen og var sammen i 9 år før vi så tok samtalen om vi skulle ha barn eller ikke. Vi ble enig om at vi var mentalt klær for barn, tenkte ikke økonomi da, men begge var da ferdig utdannet og hadde 100% jobber begge to. Vi var 35år når vi fikk vårt første barn. Barn nr to vurderte vi også ut fra ønske om flere barn og søsken til barnet vi hadde. Da vurderte vi pitte litt rundt økonomi, men der var diskusjonen rettet mot at vi da ønsket i såfall og bytte ut leilighet til enebolig med hage. Vi fikk barn nr to i alder 38. Nå har vi begge studert noe ekstra i tiden etterpå, samt begge har fått leder jobber, så grei nok økonomi. Nå er vi 45 år og ungene går på skole, vi kjenner oss glade/heldige og lykkelig for våre valg. Økonomien er helt fin.

 

Anonymous poster hash: 4be61...792

[Miamimom]

Her var alt på stell, så ja - i aller høyeste grad :-) Hadde fint hatt råd til flere.

[BareMas]

Hadde jeg ikke vært villig til å omprioritere økonomien litt, så nei, men jeg bruker penger på andre ting nå som jeg har 2 små, så da har vi råd alikevel 😊

[Anonym bruker]

Ingen sin sak hvem som har råd eller ikke vel, ufint spørsmål på lik linje med var det planlagt eller vet du hvem faren er:p

 

Anonymous poster hash: 2585d...e26

[Anonym bruker]

Man har et ansvar ovenfor barna sine, samfunnet og forholdet sitt å forberede seg best mulig før man får barn. Ellers går det utover alle parter

 

Anonymous poster hash: 0c29d...f8d

[Anonym bruker]

Når vi fikk barn, så hadde vi råd til det ja! Mannen hadde fast jobb ned godt betalt, jeg begynte i 1 års vikariat når jeg var 7 uker på vei. Skulle da opparbeide meg rettigheter osv. Slik ble det ikke, to uker etter jobbstart så kollapset ryggen grunnet bekken og isijas. Ble sykemeldt og hadde ikke rett på noen ting. Greit nok, vi hadde jo inntekten til mannen min. Når barnet var 4 mnd, ble mannen min syk. Nå 8 år etter er han ufør og vi har mye mindre inntekt. Jeg søker alt av jobber og har gjort det i flere år, men får ikke jobb dessverre. Det er nesten ikke jobber her og mange søkere. Nå har vi to barn i skolealder. Ja vi har dårlig råd, men barna har alt de trenger av klær, utstyr, mat osv osv. De går begge to på to aktiviteter hver. Barna lider ingen nød av at vi har lite penger. Men ting blir ikke alltid som planlagt dessverre.

 

Anonymous poster hash: dc31e...96d

[Anonym bruker]

Med første barnet egentlig ikke. Jeg ble gravid på p-piller med en steril mann. Men siden vi bodde sammen, hadde masse kjærlighet å gi, så valgte vi å beholde og gjøre det beste ut av det.

Før barn nr.2, hadde vi råd til det, da hadde begge faste jobber, eide hus og bil. Men så ble jeg langvarig syk, mannen brukte alle pengene på tull og stakk.

Så da satt jeg igjen med 2 barn, gjeld og lav inntekt. Men det går. Det er meg det går mest utover, barna får det de trenger.

Anonymous poster hash: fedaf...acd

[Anonym bruker]

Ja, vi har to unger nå, og har mer enn nok økonomi å ha flere barn, men vi har valgt å bare ha to for begge ungene skal også følges opp i hverdagene samtidig som mannen min og jeg har full stilling med en del overtidsarbeid.

Det var forøvrig bevisst valgt fra oss begge at vi skulle ha høyere utdannelse og etablert oss med hus og fast jobb før vi i det hele tatt skulle få unger. Og jammen meg var det godt tenkt av oss, for nå har vi det kjempe romslig økonomisk enn mange av jevnaldrende av oss ( vi begge er i begynnelse av 30 årene), og lider ingen nød.

 

Anonymous poster hash: 8b8af...aae