Vurderer å rømme litt vekk i helgen..

[Anonym bruker]

Samboer er sur og muggen. Nettopp vært inni en periode med mye skole, nå er han ferdig utdanna. + vært på jobb hver dag i tillegg. Han selv som utsatte resten av mastern til nå kunne vært ferdig i juni, men vi fikk baby i april... Vet ikke hva som feiler han, men han svarer meg spydig og frekt, kjefter på meg om jeg ikke tar opp babyen ASAP når hun gråter ( Lar henne ikke ligge lenge såklart, skal man ta henne opp så fort hun lager et knyst?) og ja jeg vet ikke... Vi krangler ikke direkte, men det virker som om han er lei av meg helt ærlig. Har en femåring i huset, men hun skal på samværshelg og jeg tenkte å dra vekk til foreldrene mine noen dager? Han virker så sur, og jeg gidder seriøst ikke nærværet hans da.

Anonymous poster hash: 71291...99a

[Anonym bruker]

Snakk med han om det

 

Anonymous poster hash: 94cb8...c8f

[Anonym bruker]

Høres ut som dere bør ta en skikkelig prat sammen i stedet for å rømme fra alt. Det vil du bare tape enda mer på. Vær voksne og prat om det, forhold må jobbes med, en får ikke noe i fanget.

 

Anonymous poster hash: 5db7e...e27

[Anonym bruker]

Høres ut som dere bør ta en skikkelig prat sammen i stedet for å rømme fra alt. Det vil du bare tape enda mer på. Vær voksne og prat om det, forhold må jobbes med, en får ikke noe i fanget.

 

Anonymous poster hash: 5db7e...e27

 

Men hva skal jeg si da? Han vil jo ikke innrømme hva det er som plager han  

 

Anonymous poster hash: 71291...99a

[Anonym bruker]

 

 

Høres ut som dere bør ta en skikkelig prat sammen i stedet for å rømme fra alt. Det vil du bare tape enda mer på. Vær voksne og prat om det, forhold må jobbes med, en får ikke noe i fanget.

 

Anonymous poster hash: 5db7e...e27

Men hva skal jeg si da? Han vil jo ikke innrømme hva det er som plager han

 

Anonymous poster hash: 71291...99a

Ja, det var det. Utrolig trist at han ikke kan være voksen nok til å si ærlig hva det er, men han må i alle fall forstå at han ikke kan holde på sånn.

 

Du kan jo evt si til han allerede nå at du syns det er vanskelig å forstå deg på han for tida og at du opplever at det er noe som plager han. Si at du gjerne vil prate med ham om dette, men også si at det at han er som han er, er slitsomt og vondt for deg, og at du tenker på å reise bort til foreldrene dine i helga, bare for å få litt andre impulser og treffe noen andre i helga. La han da få gi en tilbakemelding på dette - om han er klar for å ta en prat om det, sett av helga til å jobbe dere gjennom en del. Om han bryr seg fletta om at du kanskje reiser bort i helga - reis til foreldrene dine, men få det også klart fram at det ikke er aktuelt for deg å skulle fortsette å ha det sånn i forholdet (om du tenker sånn om det da...)

Jeg kjenner at jeg ikke hadde klart å ha det sånn i alle fall - her må det prates før vi legger oss om det er noe.

 

Anonymous poster hash: 5db7e...e27

[Gjest lillehi]

Prøv å prat med han, gjerne press han litt til å snakke. Hvis det overhodet ikke hjelper synes jeg det høres ut som en god ide å dra til dine foreldre noen dager. Da kan dere få litt pusterom begge to, og kanskje han vil savne dere så mye at dere kan ta en prat når du kommer hjem. Lykke til😃 klem💕