Er vi foreldre veldig plagsomme

[Anonym bruker]

for barnehageansatte? Tenker når vi er med i tilvenningsperioden og er med barnet noen dager. I går følte jeg at jeg nesten ble kastet ut. Har vært med barnet 4 dager, og h*n er veldig usikker og jeg har mulighet til det, så tenkte å ta tilvenningen gradvis. I vårt tempo. Jeg hadde avtalt at jeg skulle gå hjem etterhvert og la barnet leke der, men plutselig kom en ansatt bort og sa at jeg kunne gå hjem, på en litt krass måte. Hun virket litt sur. Trodde ikke jeg var i veien? Stod bare og passet på at ungen min skulle finne noe å drive med før jeg gikk, men så gikk jeg da, følte meg ikke så velkommen der. Det er en ansatt som jeg tror er ny (hun får endel instrukser av de andre, og hovedoppgaven er å skifte bleier tror jeg).

 

Kom bare til å tenke på det om barnehageansatte generelt synes det er slitsomt å ha foreldre der?

 

Anonymous poster hash: 4d5f4...5a9

[skinnfilla]

Det vil jeg tro det må være vanskelig å ha foreldre tråkkende oppå rutinene, tenker jeg

Men , dette er jo såklart en tilvenningsperiode alle må igjennom, og da bør de i det minste akseptere at du er der.

[Anonym bruker]

Det vil jeg tro det må være vanskelig å ha foreldre tråkkende oppå rutinene, tenker jeg

Men , dette er jo såklart en tilvenningsperiode alle må igjennom, og da bør de i det minste akseptere at du er der.

Jeg hadde ikke tenkt å være der hele dagen, men kanskje ti minutter til ja, skjønner jo at det er slitsomt at ting blir endret på, men er bare en liten periode da. Idag leverte jeg bare barnet, sa hadet, og dro. Blir liksom litt redd for å gjøre det på min måte. Tror de satte pris på at jeg gjorde det veldig raskt.

 

Anonymous poster hash: 4d5f4...5a9

[Anonym bruker]

Nei ikke sånn generelt. Jeg benytter tiden til å bli kjent med foreldre/ barn. Men klart, det er forskjell på innkjøring som kan gå over dager/ uker og foreldre som bare ikke går og kommer tilbake for hvert minste knyss fra barnet. Sistnevnte gjør barnet en bjørnetjeneste.

 

Anonymous poster hash: 399ae...9b7

[Salvador]

Føler meg ofte i veien selv, når jeg f.eks skal hente sønnen min. Det er akkurat som de tenker "endelig kommer hun og henter han" og da skal jeg ikke bli der lenger enn at jeg henter og så går. Hvis jeg begynner å spørre om dagen virker det som de bare vil at jeg skal gå, for nå har jeg jo hentet... Tenker jo også litt på at de kanskje synes sønnen min er plagsom?... Håper de ikke viser det til han....

[Anonym bruker]

Barnehager har sine egene rutiner som de føler passer for de, ikke bare de voksne men også for alle barna. For de barna som er i barnehagen blir det veldig rart når det plutselig er andre foreldre der. For de barna som ikke trives veldig i barnehagen, kan det være veldig sårt at ett barn har morn sin der lenge.

 

Og for barnet ditt kan det være vanskelig å gli inn i mengden når du står der og passer på. Ikke at du har noen planer for å bryte deg inn i leken eller slikt, men bare tilstedeværelsen din gjør at barnet ikke oppfører seg slik som det gjør når du ikke er der.

 

Så jeg mener at vi foreldre skal lytte til hva barnehagen sier. Da mine to barn startet i ny barnehage etter vi flyttet, og de da begynte på hver sin avdeling ble det vanskelig for hun eldste som er ganske sjenert og stille. Hun var vant til en barnehage uten avdelinger og lillesøster var i nærheten hele tiden. En liten samtale ved levering løste alt. Døren mellom avdelingene ble åpnet slik at storesøster kunne gå til lillesøster når hun ønsket. Jg leverte storesøster først, hun gikk gjennom barnehagen og møtte oss på avdelingen til lillesøster, der sa jeg hade. Etter litt tid, kom hun ikke inn til lillesøster når jeg leverte lengre for da var hun trygg og hadde funnet sin plass. Dette hadde ikke jeg tenkt over før barnehagen tok det opp og lurte på hvordan barnehagen hun gikk i før var, jeg tenkte jo bare at det var nye mennesker og mye nytt og at det gikk seg til. Men de så det lille jeg ikke så, for barna er anderledes når vi foreldre er i nærheten. Så la barnehagen gjøre den jobben de kan, og gjør det mest normalt for alle de andre barna som går i barnehagen, for det er ikke bare de nye barna i barnehagen som har det vanskelig i disse innkjøringsperiodene.

 

Anonymous poster hash: 9bd6d...15f

[Plutselig_gravid]

Nei, egentlig ikke Synes det er hyggelig å bli kjent med foreldrene jeg. 

Men må også sies at det er utrolig deilig når tilvenningen av alle barna er over og vi kommer i gang med barnehagehverdagen igjen  

Det blir litt sånn "kaotisk" når det er en haug med foreldre der.

[Anonym bruker]

Det er hyggelig at foreldrene er der, men tenk på hvor kaotisk det er for de ansatte. Barn reagerer gjerne på andres foreldre/andre ukjente, noen foreldre går ALDRI og skal liksom være i bhg til det uendelige i innkjøringen og det ødelegger, noen foreldre forventer 30 min oppdatering om nettopp deres barn når man gjerne er en ansatt mindre mot slutten av dagen og har mange barn igjen og ja, kan nevne i fleng ting som foreldre gjør. Tenk på at bhg er deres arbeidsplass og ingen liker å bli forstyrret på arbeidsplassen/rutinene hele tiden.

Tilvenning er kaotisk for alle. Den bhgansatte så nok bare at det var best om du gikk for noen ganger er den dagen ekstra/de ti.minuttene ekstra ødeleggende for tilvenningen. De aller fleste barn roer seg når foreldrene går.

 

Anonymous poster hash: 310b2...a5b

[Himmel og hav]

Du kan ditt barn. De barnehageansatte kan tilvenning, og tilvenning kan av og til være litt som å bade i kaldt vann. Du kan snike deg ut, mens vannet stiger cm for cm oppover kroppen,  og innen du når livet, så er føttene dine følelsesløse, eller du kan vasse uti til det er dypt nok og legge på svøm. Noen stuper fra et svaberg, til og med. Ubehagelig er det uansett. Det å ha en lang og langsom tilvenning er ikke nødvendigvis den beste løsningen for et usikkert barn, for om du er der hele tiden, så venner han seg til at "barnehage, det er et sted der mamma og jeg skal være", og det er jo ikke sannheten.

 

Så til det du egentlig spør om. Ja, foreldre kan av og til være plagsomme (ville ikke du synes det, om det kom besøk på din jobb som slo seg ned ved skrivebordet ditt og ble der i dager?), men de aller fleste er ikke det. For barnas skyld, prøver personalet allikevel å få foreldrene til å gå relativt tidlig, nettopp fordi at det å bli der lenge gir barnet en falsk forventning om at man ikke kommer til å dra. Om du har vært der, prøvd selv å trekke deg litt unna barnet ditt, og ikke ommøblert avdelingen, kommet med hundre råd om hvordan personalet burde gjøre ting, ikke satt igang voldsomme herjeleker rett før hvilestund osv, så har du sikkert ikke vært til plage for avdelingen. 

[Anonym bruker]

Barnehagetilvenning kan være vel så krevende for foreldrene som for barna!  Det er ikke lett å plutselig skulle levere fra seg barnet sitt til fremmede. 

 

Jeg har litt inntrykk av at du egentlig har bestemt deg for at du har rett, og at barnehagen (eller den ansatte som du beskriver som bleiebytter) tar feil? 

 

Jeg var så heldig at jeg hadde et supert samarbeid med "min" barnehage i nesten ti år (flere barn).  Jeg var selvfølgelig heldig, men forsøkte også å være litt ydmyk, stolte på at de ansatte gjorde jobben sin, og ikke minst tok jeg hensyn til at de voksne av og til hadde det veldig travelt.  Av og til hadde både de og jeg tid til hyggelige samtaler, andre dager var mer krevende, og da satt jeg pris på at de prioriterte å ta seg av barna, og aksepterte at de ikke hadde så god tid til de voksne. 

 

Jeg vil anbefale deg å SNAKKE med de voksne, og heller spørre enn å gjette.  Spør f.eks. styrer eller ped.leder på avdelingen om når det passer best at du tar opp ting du lurer på.  Noen foretrekker at du bestiller tid, noen foretrekker at du tar ting opp fortløpende.  Avdelingene har mange usynlige oppgaver som de heller ikke nødvendigvis informerer alle foreldrene om, derfor kan det til tider være veldig travelt. 

Anonymous poster hash: 7fef5...236