7-åringen min...

[Anonym bruker]

Har av og til lurt på om vi burde søkt hjelp til 7-åringen min. Han får noen kraftige raserianfall hjemme! Er ikke mye som skal til, og da ødelegger han alt som står i hans vei! Han rev opp en bok han for 5 minutter var overlykkelig over å ha fått feks.

 

Han påstår ingen liker ham og alle er slemme. Har sett litt hvordan han er når hele klassen samles. Da er det to han alltid er med, og ser ut som det går helt fint. De er sammen på fritid også. Læreren har sagt flere ganger (har spurt sikkert tre ganger i løpet av første klasse) at han er sosialt sterk. Samme sa bhg. Så vet ikke hvorfor han sier det!

 

Han tror hele tiden alle er i mot ham og ingen liker ham altså, tilsynelatende uten grunn.. Har lurt på om noen plager på skoleveien, men søsknene passer på ham og sier det ikke er noe problem der heller!

 

Han hadde besøk av flere fra klassen en ettermiddag og det endte med st han låste seg inn på rommet fordi han påsto ingen ville være med ham! De hadde lekt fint lenge og så kom han grinende inn! Da hadde noen andre sagt imot han pga en filleting!

 

Er mange sånne småting som til sammen gjør meg bekymra! Etter å ha lest hva jeg skriver nå syns jeg han bør få hjelp, for han kommer til å miste alle vennene sine på denne måten! Og det er forferdelig slitsomt for han og resten av familien!

 

Men hva kan jeg gjøre? Eller syns dere dette høres normalt ut? Han er tredjemann i flokken, og ingen av de andre er sånn!

 

Anonymous poster hash: 151e9...4e0

[Anonym bruker]

Må nett legge til at dette skjer daglig.. Det med sinnanafallene!

 

Utenom det er han verdens herligste gutt!!

 

Anonymous poster hash: 151e9...4e0

[Anonym bruker]

Jeg har en på omtrent samme alder som har mange av de samme utfordringene som din. Vi har bedt om hjelp til ham. Dette høres ikke noe greit ut hverken for dere eller ham. Det er flott at han har venner, men det kan jo fort bli sånn at det er slitsomt å være sammen med ham hvis han er mye negativ og blir oppfarende for småting. Da er det greit å få veiledning og eventuelt utredning tidlig. Det kan høres ut som han har dårlig selvbilde, og ser verden på en måte som kanskje ikke helt stemmer. Da hjelper det på en måte ikke at han har mange venner og mange som er glade i ham, for da tolker han det slik han vil tolke det uansett. Jeg ville kontaktet fastlege, eller snakket med skolen og fått hjelp av enten PPT eller BUP. Lykke til!

Anonymous poster hash: 46ecc...18c

[Anonym bruker]

 

Jeg har en på omtrent samme alder som har mange av de samme utfordringene som din. Vi har bedt om hjelp til ham. Dette høres ikke noe greit ut hverken for dere eller ham. Det er flott at han har venner, men det kan jo fort bli sånn at det er slitsomt å være sammen med ham hvis han er mye negativ og blir oppfarende for småting. Da er det greit å få veiledning og eventuelt utredning tidlig. Det kan høres ut som han har dårlig selvbilde, og ser verden på en måte som kanskje ikke helt stemmer. Da hjelper det på en måte ikke at han har mange venner og mange som er glade i ham, for da tolker han det slik han vil tolke det uansett. Jeg ville kontaktet fastlege, eller snakket med skolen og fått hjelp av enten PPT eller BUP. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 46ecc...18c

Tusen takk for svar:)

 

Han har skremmende dårlig selvtillit! En gang i bilen satt han og ramsa opp alle han var glad i. Til slutt sa han at han var minst glad i seg selv.. Spurte hvorfor, og han svarte at han bare ikke likte seg selv! Etter det har jeg prøvd å gi ham mye skryt ol for at han skal like seg selv igjen. Dette skjedde i sommer.. Uff.. Får helt vondt av gutten min:(

 

Er dette noe jeg kan snakke med læreren hans om? Kanskje hun kan sende han videre?

 

Anonymous poster hash: 151e9...4e0

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 151e9...4e0

[Monica]

Dere kan prate med legen, så sender han henvisning til BUP. Dette gjorde vi med største barnet vårt. Fikk time og hjelp relativt raskt. De kartlegger, og finner ut hva som skal gjøres videre.

[skinnfilla]

 

Jeg har en på omtrent samme alder som har mange av de samme utfordringene som din. Vi har bedt om hjelp til ham. Dette høres ikke noe greit ut hverken for dere eller ham. Det er flott at han har venner, men det kan jo fort bli sånn at det er slitsomt å være sammen med ham hvis han er mye negativ og blir oppfarende for småting. Da er det greit å få veiledning og eventuelt utredning tidlig. Det kan høres ut som han har dårlig selvbilde, og ser verden på en måte som kanskje ikke helt stemmer. Da hjelper det på en måte ikke at han har mange venner og mange som er glade i ham, for da tolker han det slik han vil tolke det uansett. Jeg ville kontaktet fastlege, eller snakket med skolen og fått hjelp av enten PPT eller BUP. Lykke til!Anonymous poster hash: 46ecc...18c

Tusen takk for svar:)

Han har skremmende dårlig selvtillit! En gang i bilen satt han og ramsa opp alle han var glad i. Til slutt sa han at han var minst glad i seg selv.. Spurte hvorfor, og han svarte at han bare ikke likte seg selv! Etter det har jeg prøvd å gi ham mye skryt ol for at han skal like seg selv igjen. Dette skjedde i sommer.. Uff.. Får helt vondt av gutten min:(

Er dette noe jeg kan snakke med læreren hans om? Kanskje hun kan sende han videre? Anonymous poster hash: 151e9...4e0

Uff, får helt vondt av gutten din, det er ikke greit å ha det sånn.

Jeg hadde helt klart søkt hjelp.

Ta en prat med læreren, helsesøster eller fastlege,

Håper dere finner ut av noe , han kan jo ikke ha det sånn.