Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #1 Skrevet 17. august 2014 Dersom jeg har vært borte i et par timer f.eks. Jeg trodde de skulle smile og sprelle med armer og ben jeg? :-( Anonymous poster hash: 39431...02a
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #2 Skrevet 17. august 2014 Jeg kaller dette "mammasyndromet" og det gjelder til de er mange mange år... de kan være superhappy uten mamma,men med en gang mamma kommer er det som å skru på en knapp og de blir sutrete, gråter og er helt annerledes. Jeg tror det har noe med omsorgen og den rollen mammaen har,vi er liksom den beste for barna,og når v ier der, kan de slappe av, få kos, og vise med hele seg at det IKKE var greit å bli "forlatt"!Og så er de sikkert så glad for å se oss at de faktisk blir vrange..! Anonymous poster hash: 7f40c...7a1
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #3 Skrevet 17. august 2014 Jeg kaller dette "mammasyndromet" og det gjelder til de er mange mange år... de kan være superhappy uten mamma,men med en gang mamma kommer er det som å skru på en knapp og de blir sutrete, gråter og er helt annerledes. Jeg tror det har noe med omsorgen og den rollen mammaen har,vi er liksom den beste for barna,og når v ier der, kan de slappe av, få kos, og vise med hele seg at det IKKE var greit å bli "forlatt"!Og så er de sikkert så glad for å se oss at de faktisk blir vrange..! Anonymous poster hash: 7f40c...7a1 Takk for svar! 😊 Jeg blir engstelig av det meste, begynte å lure på om det betydde dårlig tilknytning eller noe.. Anonymous poster hash: 39431...02a
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #4 Skrevet 17. august 2014 Jeg kaller dette "mammasyndromet" og det gjelder til de er mange mange år... de kan være superhappy uten mamma,men med en gang mamma kommer er det som å skru på en knapp og de blir sutrete, gråter og er helt annerledes. Jeg tror det har noe med omsorgen og den rollen mammaen har,vi er liksom den beste for barna,og når v ier der, kan de slappe av, få kos, og vise med hele seg at det IKKE var greit å bli "forlatt"!Og så er de sikkert så glad for å se oss at de faktisk blir vrange..! Anonymous poster hash: 7f40c...7a1 Takk for svar! Jeg blir engstelig av det meste, begynte å lure på om det betydde dårlig tilknytning eller noe.. Anonymous poster hash: 39431...02a Å nei, ikke bekymre deg for det!alle mine tre barn var/er slik, tantebarn er slik og jeg er ped.leder i barnehage,og jeg skal fortelle deg at over halvparten av barna får en reaksjon når de blir henta,spesielt av mor. De kan ha det kjempebra og tulle og flire,men med en gang de ser mamma,så surner de, de faller sammen og blir helt annerledes.kanskje fordi de da innser hvor slitne de er og ENDELIG kom den personen som tar vare på de? Ikke vet jeg ,men ikke bekymre deg,det er helt normalt! Anonymous poster hash: 7f40c...7a1
*Nøtta* Skrevet 17. august 2014 #5 Skrevet 17. august 2014 Jeg husker jeg las et sted en gang om dette her. Det betyr IKKE at det er dårlig tilknytning, tvert imot. Når mamma kommer for å hente barnet så husker det plutselig/ kommer det på at "Hey, mamma har jo vært borte lenge jo- nå ble jeg både trist over det og kjempelettet over å se henne igjen" Eller noe i den duren- husker dessverre ikke hvor jeg las dette..
Trimsi Skrevet 17. august 2014 #6 Skrevet 17. august 2014 Når de blir større er det også typisk at noen blir ekstra rampete, bråkete og kanskje løper avgårde når mamma eller pappa kommer for å hente. Husker jeg var dagmamma for en gutt på ca 3 år. Han var en snill og trygg og fornøyd kar helt til mammaen kom for å hente. Da ble han plutselig vanskelig, tverr og kunne finne på å løpe avgårde. Mammaen var virkelig en utrolig flink og omsorgsfull mamma, men det oste litt dårlig samvittighet av henne der hun kom halsende med en ettåring på slep for å hente sønnen sin. Sønnen elsket jo mammaen sin, men hadde et behov for å vise at han hadde savnet henne. Det er i hvertfall helt normalt, og betyr bare at baby/barnet kommer på hvor glad han er i deg, at du jo har vært savnet, at han er lettet over å se deg.
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #7 Skrevet 17. august 2014 Jobber i småbarnsavdeling i barnehage og har sett små barn hylskrike når de blir hentet, og løper mot mora/faren. Eller strekker armene for å bli tatt opp. Altså ikke trass men gråte av glede. Anonymous poster hash: 67029...946
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #8 Skrevet 17. august 2014 Men det er flott, takk for svar! Jeg har bare engstet meg så mye pga hun hadde kolikk i 6 (!!) måneder. Jeg gjorde virkelig alt jeg kunne for å hjelpe henne, men samtidig var jeg så lei, stresset og utsultet på søvn på slutten at jeg følte meg som en dårlig mor 😕 Og siden hun da gråter noen ganger når hun ser meg har jeg da fått denne idéen om at hun er utrygg..sikkert kjempeteit! Anonymous poster hash: 39431...02a
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #9 Skrevet 17. august 2014 Tvert i mot er det et tegn på trygghet. Barn tar ut sine innerste følelser på den nærmeste tilknytningspersonen de har, ofte er det mor. Når mor kommer vil de minste gjerne gråte, de eldre slå seg vrange. Er selv pedagog med tre barn og har sett mye av det. Er rett og slett en måte å uttrykke at barnet har savnet deg. Anonymous poster hash: 97521...764
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #10 Skrevet 17. august 2014 Sånn har det hvert med nesten alle ungene jeg har vært dagmamma for også. De har vært kjempe blid og fornøyd når jeg har passet de,men så fort de ser moren så begynner de å skrike. Ikke så kjekt for meg.for da tror gjerne foreldrene at barnet er grinete hele tiden hos meg å det var ikke tilfelle. Men er ikke så mye å få gjort med det. Anonymous poster hash: 51451...42a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå