Ang. tilvenning i bhg. Er dere enige i dette?

[Anonym bruker]

Fikk et magasin i barnehagen og der står det.

 

Sitat:

 

Å dra mens barnet er fortvilet er ikke bra. Ja, de roer seg etter 10 minutter, men hvorfor gjør de det? Jo, når de ser tilknytningspersonen gå mens de føler seg utrygge, trigger det en reaksjon som sier : "pass på meg!" og de gråter for å signalisere dette. Når tilknytningspersonen likevel drar blir de instinktivt stille for å være trygge. Det er det samme som skjer når løvemor forlater ungene for å jakte. Da gjemmer de seg og er musestille inntil mor kaller. Dette er naturlige reaksjoner fra urmennesket i oss som må tas på alvor. Så vær der inntil barnet har roet seg er pedagogens råd.

 

Jeg har gått fra et gråtende barn mange ganger etter råd fra de ansatte. Skal man ikke gjøre det da?

 

Anonymous poster hash: ba866...f6f

[Anonym bruker]

Vil et barn,som egentlig vil til mammaen sin fordi mammaen er tryggheten hennes/hans, noen gang slutte å gråte når de blir levert i barnehagen da? Å velge mellom en barnehageansatt og mor er jo ikke vanskelig, selvsagt vil barnet til mor! 

Jeg er ikke enig i dette magasinet du fikk. Barns gråt og fortvilelse er også deres måte å kommunisere på, de må få lov til å vise sin misnøye, det er bra!da tørr de å si ifra om at dette ikke er greit! 

De fleste barn roer seg ned etter en liten stund fordi de glemmer at de var lei seg, glemmer at de vil til mamma/pappa og de leker seg istedet.

Noen barn vil ikke ha det bra i barnehagen fordi de er så utrygge og fortvilet,men dette gjelder kun i veldig sjeldne tilfeller.

 

Jeg er også pedagog og synes dette utsagnet var alt for dramatisk og vil KUN føre til at foreldre vil ha enda mer dårlig samvittighet...fint det...

Anonymous poster hash: 09e13...500

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg ville ikke ha dratt fra et barn som var fortvilet og ikke hadde funnet roen enda. Men om barnet leker og trives hadde jeg dratt fra det, selv om det kanskje fikk en reaksjon der og da. Om du ikke drar så viser du jo også ungen at du er enig i at det ikke er trygt her.

 

Nå har mine aldri grått i den situasjonen, heller når jeg skulle dra dem med meg hjem igjen

 

Synes det var en merkelig vinkling fra barnehagens side.

[Anonym bruker]

 

Vil et barn,som egentlig vil til mammaen sin fordi mammaen er tryggheten hennes/hans, noen gang slutte å gråte når de blir levert i barnehagen da? Å velge mellom en barnehageansatt og mor er jo ikke vanskelig, selvsagt vil barnet til mor!

Jeg er ikke enig i dette magasinet du fikk. Barns gråt og fortvilelse er også deres måte å kommunisere på, de må få lov til å vise sin misnøye, det er bra!da tørr de å si ifra om at dette ikke er greit!

De fleste barn roer seg ned etter en liten stund fordi de glemmer at de var lei seg, glemmer at de vil til mamma/pappa og de leker seg istedet.

Noen barn vil ikke ha det bra i barnehagen fordi de er så utrygge og fortvilet,men dette gjelder kun i veldig sjeldne tilfeller.

 

Jeg er også pedagog og synes dette utsagnet var alt for dramatisk og vil KUN føre til at foreldre vil ha enda mer dårlig samvittighet...fint det...

 

Anonymous poster hash: 09e13...500

Ja, det var akkurat det jeg fikk. Jeg gikk fra en gråtende gutt nesten hver dag i ett år. Han har fremdeles perioder hvor levering er vanskelig og nå er han 5,5 år.

 

Anonymous poster hash: ba866...f6f

[DramaMama]

Jeg ville ikke ha dratt fra et barn som var fortvilet og ikke hadde funnet roen enda. Men om barnet leker og trives hadde jeg dratt fra det, selv om det kanskje fikk en reaksjon der og da. Om du ikke drar så viser du jo også ungen at du er enig i at det ikke er trygt her.

 

Nå har mine aldri grått i den situasjonen, heller når jeg skulle dra dem med meg hjem igjen

 

Synes det var en merkelig vinkling fra barnehagens side.

Enig med deg. Ville ikke reist fra et fortvilet og gråtende barn som var tydelig utrygt. Derimot er det noe annet når barnet er trygt nok til å forlate mor/far for å løpe mellom rom, delta i lek og tydelig har det greit - men som allikevel får en liten reaksjon når mor/far vinker farvel. Det anser jeg som helt naturlig, uansett hvor trygt barnet er.

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ikke ha dratt fra et barn som var fortvilet og ikke hadde funnet roen enda. Men om barnet leker og trives hadde jeg dratt fra det, selv om det kanskje fikk en reaksjon der og da. Om du ikke drar så viser du jo også ungen at du er enig i at det ikke er trygt her.

 

Nå har mine aldri grått i den situasjonen, heller når jeg skulle dra dem med meg hjem igjen

 

Synes det var en merkelig vinkling fra barnehagens side.

Enig med deg. Ville ikke reist fra et fortvilet og gråtende barn som var tydelig utrygt. Derimot er det noe annet når barnet er trygt nok til å forlate mor/far for å løpe mellom rom, delta i lek og tydelig har det greit - men som allikevel får en liten reaksjon når mor/far vinker farvel. Det anser jeg som helt naturlig, uansett hvor trygt barnet er.

Enig med dere, men sønnen min satt plantet på fanget mitt og gråt fordi han visste at jeg skulle gå. Jeg måtte bestandig rive meg løs. Kunne sikkert sittet sånn i to timer.

 

Anonymous poster hash: ba866...f6f

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ikke ha dratt fra et barn som var fortvilet og ikke hadde funnet roen enda. Men om barnet leker og trives hadde jeg dratt fra det, selv om det kanskje fikk en reaksjon der og da. Om du ikke drar så viser du jo også ungen at du er enig i at det ikke er trygt her.

 

Nå har mine aldri grått i den situasjonen, heller når jeg skulle dra dem med meg hjem igjen

 

Synes det var en merkelig vinkling fra barnehagens side.

Enig med deg. Ville ikke reist fra et fortvilet og gråtende barn som var tydelig utrygt. Derimot er det noe annet når barnet er trygt nok til å forlate mor/far for å løpe mellom rom, delta i lek og tydelig har det greit - men som allikevel får en liten reaksjon når mor/far vinker farvel. Det anser jeg som helt naturlig, uansett hvor trygt barnet er.

 

Så hva med de barna som ikke synes det er greit da,hva skal man som foreldre gjøre da,ta de med på jobb? sette seg fast i barnehagen? slutte å jobbe?Aldri gå fra barnehagen?

Når man vet at barnehagen er bra og personalet gjør en god jobb så kan man overlevere barna sine til de,fordi de vet at barnet vil finne tryggheten en annen plass. Det blir selvsagt noe annet om barnehagen er helt ræva,det sier seg selv.

Jeg vil tørre å påstå at du aldri har hatt et utrygt barn du måtte levere ifra deg..?

 

 

Anonymous poster hash: 09e13...500

[Anonym bruker]

Selv en løvemamma må forlate avkommet for å skaffe mat på bordet.

Anonymous poster hash: 27175...8d3

[Elsker livet]

Jeg ville ikke dratt fra et gråtende og fortvilet barn. De som bruker veldig mye før de slutter å gråte ved levering mener jeg ikke er helt klar for barnehage. Heldigvis har mine vært så store når de har begynt at de har vært i fasen der de har hatt behov for å løsrive seg, syntes barnehagen var spennde, så de har ikke brydd seg med at jeg har gått, bare vinket i vinduet og begynt å leke. Men når det er slik at man må på jobb, man har ikke anledning til å ta det rolig og i barnets tempo, tror jeg det er bedre å være litt hard og gjøre litt kort prosess med avskjeden. 

[Anonym bruker]

Da jeg leverte mine i barnehage var det en jente som alltid gråt da moren leverte. Sår gråt, og en mor som ikke klarte å gå. Noen ganger tok hun 5åringen med seg hjem igjen.

 

Når far leverte, så var alt bare fryd og gammen, og jenta løp leende inn til vennene sine.

 

Det er forskjell på gråt og gråt. Og jeg fikk aldri inntrykk av at jenta var utrygg (da hadde hun trolig ikke vært så glad når faren hadde henne med seg), men derimot at det var forholdet mellom henne og moren som skapte problemet.

 

(Moren og faren var gift forresten, så det var ikke to hjem. )

 

Anonymous poster hash: 96a68...b21

[Anonym bruker]

Da jeg leverte mine i barnehage var det en jente som alltid gråt da moren leverte. Sår gråt, og en mor som ikke klarte å gå. Noen ganger tok hun 5åringen med seg hjem igjen.

 

Når far leverte, så var alt bare fryd og gammen, og jenta løp leende inn til vennene sine.

 

Det er forskjell på gråt og gråt. Og jeg fikk aldri inntrykk av at jenta var utrygg (da hadde hun trolig ikke vært så glad når faren hadde henne med seg), men derimot at det var forholdet mellom henne og moren som skapte problemet.

 

(Moren og faren var gift forresten, så det var ikke to hjem. )

 

Anonymous poster hash: 96a68...b21

Den kan jeg skrive under på.Barn oppfatter utrolig mye og dette kan de spille på... Arn er ikke dumme,de kan å spille kortene sine korrekt om de opplever nøling eller dårlig samvittighet fra oss foreldre!

 

Anonymous poster hash: 09e13...500

[Anonym bruker]

Det er også slik at noen kan gråte når man leverer, men lukker man døren og titter inn vinduet leker de, glade og fornøyde. Det jeg tror er viktig er at man ikke sier "hadet" og går, så hvis barnet gråter, løper man tilbake og trøster mer, for så å gjenta flere ganger. Da blir barnet "bevisst" på at det kan gråte for å "holde igjen" mor (eller far) dessuten som en over her sa, bekrefter at "det ikke er trygt". Bedre å vise barnet at man stoler på at de er i trygge omgivelser, og at alt blir bra.

 

Anonymous poster hash: d0a46...81c

[Anonym bruker]

Her begynner han å gråte så fort jeg sier hadet til han.

Hadde jeg først trøstet han for så å gå igjen så tror jeg det hadde blitt mye verre.

Tror han hadde skriket mye mer hysterisk å brukt lengre tid på å roe seg igjen.

Nå når jeg leverer han så vet han at når jeg har sagt hadet så går jeg,så da vet han hver dag hva som skjer.

Blir jeg plutselig igjen litt for å trøste han så blir han nok forvirret å tror at jeg skal være med han i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 92ee2...17c

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ikke ha dratt fra et barn som var fortvilet og ikke hadde funnet roen enda. Men om barnet leker og trives hadde jeg dratt fra det, selv om det kanskje fikk en reaksjon der og da. Om du ikke drar så viser du jo også ungen at du er enig i at det ikke er trygt her.

 

Nå har mine aldri grått i den situasjonen, heller når jeg skulle dra dem med meg hjem igjen

 

Synes det var en merkelig vinkling fra barnehagens side.

Enig med deg. Ville ikke reist fra et fortvilet og gråtende barn som var tydelig utrygt. Derimot er det noe annet når barnet er trygt nok til å forlate mor/far for å løpe mellom rom, delta i lek og tydelig har det greit - men som allikevel får en liten reaksjon når mor/far vinker farvel. Det anser jeg som helt naturlig, uansett hvor trygt barnet er.

 

Men blir det bedre avat dere først roer ned barnet også går igjen da?

Er ikke ment som kritikk jeg bare spør fordi jeg er nygjerrig.

Å hva om barnet forsatt skriker når dere prøver å gå igjen da?

Kommer dere for sent på jobb fordi dere ikke vil gå fra ett barn som gråter?

 

Anonymous poster hash: 92ee2...17c

[Blomstogbier]

 

Jeg ville ikke ha dratt fra et barn som var fortvilet og ikke hadde funnet roen enda. Men om barnet leker og trives hadde jeg dratt fra det, selv om det kanskje fikk en reaksjon der og da. Om du ikke drar så viser du jo også ungen at du er enig i at det ikke er trygt her.

Nå har mine aldri grått i den situasjonen, heller når jeg skulle dra dem med meg hjem igjen

Synes det var en merkelig vinkling fra barnehagens side.

Enig med deg. Ville ikke reist fra et fortvilet og gråtende barn som var tydelig utrygt. Derimot er det noe annet når barnet er trygt nok til å forlate mor/far for å løpe mellom rom, delta i lek og tydelig har det greit - men som allikevel får en liten reaksjon når mor/far vinker farvel. Det anser jeg som helt naturlig, uansett hvor trygt barnet er.

Min jente er midt i tilvenning. Hun gikk frivillig fra meg, inn på et annet rom og lekte. Turte å være langt borte. Men da jeg skulle dra, ble hun hysterisk... Da er det greit å dra?

[DramaMama]

Jeg sier bare hva jeg ville gjort. Andre må gjøre det som føles riktig for dem.

 

Jeg tenker at hvis barnet får voldsomme reaksjoner er det kanskje rett og slett ikke klart for barnehage enda.