Gruer meg litt til hverdagen igjen...

[Anonym bruker]

Nå er skoleferien snart slutt og snart banker mas og kjas på døra igjen med kjøring, henting, lekser, aktiviteter og foreldremøter.

Jeg er hjemme på App og denne sommeren har vi gjort hva vi har hatt lyst til når formen har tillatt det og vi har hatt det knall. Formen har gått mye opp og ned, men dagene har vært stressfrie og uten tidspress. Vi har stått opp når vi ville og lagt oss når det har passet oss. Nå kommer klokke dagene igjen. Rekke bussen til da, være der kl da, sørge for at det og det er ferdig til da osv osv...

Alle rundt meg gleder seg til hverdagen, de gleder seg til i morgen. Er det bare jeg som har det sånn? Vi har hatt en fantastisk sommer og jeg vil ikke gi slipp....

 

Anonymous poster hash: 7a2ca...21a

[Anonym bruker]

Ehh... du jobber ikke. Hvor mye stress kan det være å kun følge opp barna og være hjemme resten...

 

Anonymous poster hash: ea2c3...f63

[Anonym bruker]

Har vært tilbake to uker allerede. Kun første dagen som er litt tung.

 

Enig med #2

Anonymous poster hash: d23f8...9c5

[Anonym bruker]

Siden du ikke er i jobb så bør du helt fint takle hverdagen. Du har jo god mulighet til å hvile på dagtid, så da klarer du nok å mobilisere det som trengs for å få ungene til og fra skolen.

 

Anonymous poster hash: e5919...43c

[Anonym bruker]

jeg gleder meg til hverdagen,for meg er lite aktivitet ensbetydende med kjedelig...ikke at jeg gleder meg til tidspresset,men det blir hva man selv gjør det til.MAn har valg, mange valg, og man kan velge å ikke bli en typisk "hverdagsstressmor" ved å velge ut og kutte ut masse aktiviteter og press på seg selv.

Jeg har tre barn,en i skole og to i barnehage, og jeg velger å jobbe 80% ei stund slik at vi har litt mer rom i hverdagen til at alle har det fint.

 

Du klarer det du også,men det er bare verre før det begynner.Skal se du synes alt er ok når onsdagen kommer!

Anonymous poster hash: 9fe3e...c25

[Anonym bruker]

Ehh... du jobber ikke. Hvor mye stress kan det være å kun følge opp barna og være hjemme resten...

 

Anonymous poster hash: ea2c3...f63

Siden det ser ut som hun er syk med varierende form, så kan jeg forstå at noen dager kan bli stress.

 

Å være

 

Anonymous poster hash: bb366...769

[Anonym bruker]

Ehh... du jobber ikke. Hvor mye stress kan det være å kun følge opp barna og være hjemme resten...

 

Anonymous poster hash: ea2c3...f63

Ehhh, nei.. Jeg går på arbeidsavklaringspenger fordi jeg er for syk til å jobbe og har nok med å komme meg gjennom enkelte dager... I sommer så har jeg kunn tenkt på hva vi i familien vil og ikke trengt å tilpasse dagen etter noen andre sine tidspunkt og det har vært veldig godt for meg.

 

Nå gruer jeg meg til å måtte tilpasse dagene til når skolen begynner, når "Per" skal på trening og når "Kari" skal hentes hos venninna.

Jeg likte friheten av å ikke måtte tenke nøye igjennom hvordan jeg brukte energi og det faktum at jeg kunne ta meg litt ut for det var ingenting som skjedde dagen etter...

 

Forøvrig kan jeg forstå at dette virker fjernt og sløvt for dere som er friske og ikke har noe problemer med å takle de vanlige kravene i hverdagen...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7a2ca...21a

[Anonym bruker]

Vi liker alle friheten ved ferie, men imotsetning til de fleste er din hverdag at du fortsatt har fri. Vi andre har jobb å gå til.

Skjønner ikke helt hva du klager på....

 

Anonymous poster hash: ea2c3...f63

[Anonym bruker]

Altså du er fortsatt hjemme og ikke i jobb så klarer du å klage over stress?!

 

Anonymous poster hash: c969a...210

[Anonym bruker]

Jeg er også på AAP, varierende form pga utmattelsesplager. Takler ikke hverdagen.

 

Anonymous poster hash: c6dbf...bff

[Anonym bruker]

Skjerp dere.. man skal aldri dømme noen før man har vært i deres sko!

 

Jeg har ikke fast jobb (ufrivillig) og jobber bare når arbeidsplassen min har behov for det, så går mye hjemme og har "fri".

Og gjett om man blir sliten og umotivert av det!!

Føles i hvert fall ut som at all energien min blir tappet og jeg blir latere og slappere for hver dag, derfor føles små ting også ut som noe stort.

 

Ja, det er slitsomt med barn som skal leveres OG fast jobb i tillegg, men det blir man til en viss grad vant til (Jeg blir i hvert fall det når jeg jobber fast, selv om jeg selvfølgelig kan være sliten når kvelden kommer), men går man bare hjemme så kommer man seg liksom aldri helt ovenpå, og spesielt ille blir det jo om man er syk også.

 

Skjønner deg godt, HI, og gruer meg selv til hverdagen nå er her for fullt. Har vært altfor godt med fri og avslapping i sommer

Anonymous poster hash: 24228...a96