Venninne trøbbel...eller?

[Anonym bruker]

Jeg har en god venninne. Vi er begge godt voksne så jeg føler det blir litt fjortis å klage men jeg grubler mye på dette så da spør jeg.

 

Jeg er litt sånn som stiller opp for venner selv om jeg har det kjipt selv. Jeg må ikke ha det topp med meg selv for å kunne være der for andre. Hun sliter for tiden og det gjør jeg og...så på hver vår kant har vi det vanskelig. Jeg har sagt til henne at jeg er her når hun trenger meg. Jeg klager ikke på min situasjon...jeg er litt sånn som ikke snakker så mye om ting...men syns det er greit å kunne være sammen og prate om løst og fast. Da blir det kjipe litt mindre. Nå pratet vi en dag og hun la ut om sine ting og sa samtidig at hun ikke hadde tid til mine ting...hadde nok med seg selv. Og så har hun ikke latt høre fra seg på to uker. Bruker prates nesten hver dag. Jeg har overhodet ikke klaget til henne og så blir jeg avspist sånn føler jeg. Skal jeg bare la vær å ta kontakt og la henne komme når hun føler for det?

 

Anonymous poster hash: cafd3...e22

[Anonym bruker]

Hun er faktisk ikke interessert!

 

Jeg tipper at hvis du la vær å ta kontakt nå- så hører du ikke mer fra henne

Anonymous poster hash: ce0fb...8c4

[Anonym bruker]

Hun er ikke en venninne.

Klarer du så kutt henne ut.

 

Anonymous poster hash: 91ecf...3b2

[Anonym bruker]

Burde bare la vær å ta kontakt. Men er glad i henne og bryr meg jo.

HI

 

Anonymous poster hash: cafd3...e22

[Anonym bruker]

Du er ikke avspist. Dere reagerer bare forskjellig.

 

Jeg kjenner meg igjen i venninnen din. Når jeg har det vanskelig går jeg inn i meg selv og lukker meg. Venner er fortsatt viktig, det er bare det at jeg ikke orker. Da får jeg også nok med meg selv, selv om jeg bryr meg dypt om andre inni meg. Venner settes bare litt på vent til jeg har funnet fotfeste. Jeg bryr meg ikke mindre om dem for det, og snart tar jeg inn igjen alt om andre.

 

Jeg syntes du skal sende en sms med god bedring til henne. Det kan få henne på banen. Neste gang dere prates, så ta det opp med henne hvordan du føler det. Jeg tipper hun er like glad i deg som du er i henne, dere bare reagerer forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 2e92a...5c4

[Anonym bruker]

det er vanskelig. Har gjort dette med det jeg trodde var en av mine bestevenninner av samme årsak (altså latt være å ta kontakt).. Hørte ikke fra henne mer.. Vi har barn på samme alder og i samme bhg. 

Treffer på henne sjeldent men de gangene er det skikkelig overflatisk "så koselig å se deg igjen. Neimen DET var lenge siden"

Anonymous poster hash: ce0fb...8c4

[Anonym bruker]

Du er ikke avspist. Dere reagerer bare forskjellig.

 

Jeg kjenner meg igjen i venninnen din. Når jeg har det vanskelig går jeg inn i meg selv og lukker meg. Venner er fortsatt viktig, det er bare det at jeg ikke orker. Da får jeg også nok med meg selv, selv om jeg bryr meg dypt om andre inni meg. Venner settes bare litt på vent til jeg har funnet fotfeste. Jeg bryr meg ikke mindre om dem for det, og snart tar jeg inn igjen alt om andre.

 

Jeg syntes du skal sende en sms med god bedring til henne. Det kan få henne på banen. Neste gang dere prates, så ta det opp med henne hvordan du føler det. Jeg tipper hun er like glad i deg som du er i henne, dere bare reagerer forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 2e92a...5c4

Eh. Når man er VOKSEN så må man faktisk ta seg sammen og gjøre ting som er riktig.

Og selvom DU sliter betyr ikke det at du kan slutte å gi omsorg. Det du sier er at du i perioder kun evner å motta og ikke gi.

Slike mennesker kalles ofte "vampyrer" da de suger kraft uten å gi.

Synes du burde gå litt i deg selv og innse at slik oppførsel hører ikke hjemme hos et voksent menneske.

Er snakk om folkeskikk rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 91ecf...3b2

[Anonym bruker]

 

Du er ikke avspist. Dere reagerer bare forskjellig.

 

Jeg kjenner meg igjen i venninnen din. Når jeg har det vanskelig går jeg inn i meg selv og lukker meg. Venner er fortsatt viktig, det er bare det at jeg ikke orker. Da får jeg også nok med meg selv, selv om jeg bryr meg dypt om andre inni meg. Venner settes bare litt på vent til jeg har funnet fotfeste. Jeg bryr meg ikke mindre om dem for det, og snart tar jeg inn igjen alt om andre.

 

Jeg syntes du skal sende en sms med god bedring til henne. Det kan få henne på banen. Neste gang dere prates, så ta det opp med henne hvordan du føler det. Jeg tipper hun er like glad i deg som du er i henne, dere bare reagerer forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 2e92a...5c4

Eh. Når man er VOKSEN så må man faktisk ta seg sammen og gjøre ting som er riktig.

Og selvom DU sliter betyr ikke det at du kan slutte å gi omsorg. Det du sier er at du i perioder kun evner å motta og ikke gi.

Slike mennesker kalles ofte "vampyrer" da de suger kraft uten å gi.

Synes du burde gå litt i deg selv og innse at slik oppførsel hører ikke hjemme hos et voksent menneske.

Er snakk om folkeskikk rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 91ecf...3b2

 

enig!

 

Anonymous poster hash: ce0fb...8c4

[Anonym bruker]

Spørs hva det gjelder. Dersom man er litt deppa og uttafor, lei jobben og småirritert på mannen, så bør man kunne gi litt av seg selv dersom noen trenger deg. Hvis man opplever noe grusomt, skal man få lov å slippe andres problemer i tillegg. 

Anonymous poster hash: 8942a...b9f

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, og har også veninner som er som veninnen din. Jeg takler det også heller dårlig, og ser på de som store egoister når de holder på sånn. Det er en DÅRLIG egenskap- og de burde virkelig skjerpe seg. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7a523...c2b

[Marriet]

Kan bare prate for meg selv, men når jeg har det kjipt skyver jeg alle vekk. Jeg orker ikke, vil ikke og bryr meg ikke. Og så blir jeg delt, mentalt. En del av meg vil at folk skal bry seg, vise omsorg, passe på meg og gi meg oppmuntring. En annen del vil ha fred. Har vært igjennom noen tøffe tak den senere tiden og balansen mellom det å pleie vennskap og pleie meg selv har ikke vært enkel og jeg ha skjøvet gode venninner vekk. Jeg håper så inderlig at vi kan plukke opp tråden igjen og at alt kan bli som før. Håper ikke noen bærer nag til meg fordi jeg har vært lite kontaktbar. Tiden vil vise.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

HI

 

Anonymous poster hash: cafd3...e22

[Anonym bruker]

 

 

 

Du er ikke avspist. Dere reagerer bare forskjellig.

 

Jeg kjenner meg igjen i venninnen din. Når jeg har det vanskelig går jeg inn i meg selv og lukker meg. Venner er fortsatt viktig, det er bare det at jeg ikke orker. Da får jeg også nok med meg selv, selv om jeg bryr meg dypt om andre inni meg. Venner settes bare litt på vent til jeg har funnet fotfeste. Jeg bryr meg ikke mindre om dem for det, og snart tar jeg inn igjen alt om andre.

 

Jeg syntes du skal sende en sms med god bedring til henne. Det kan få henne på banen. Neste gang dere prates, så ta det opp med henne hvordan du føler det. Jeg tipper hun er like glad i deg som du er i henne, dere bare reagerer forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 2e92a...5c4

Eh. Når man er VOKSEN så må man faktisk ta seg sammen og gjøre ting som er riktig.

Og selvom DU sliter betyr ikke det at du kan slutte å gi omsorg. Det du sier er at du i perioder kun evner å motta og ikke gi.

Slike mennesker kalles ofte "vampyrer" da de suger kraft uten å gi.

Synes du burde gå litt i deg selv og innse at slik oppførsel hører ikke hjemme hos et voksent menneske.

Er snakk om folkeskikk rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 91ecf...3b2

enig!

 

Anonymous poster hash: ce0fb...8c4

Jeg er voksen. Jeg tar ansvar ved å fortelle omgivelsene at jeg trenger ro for å komme meg. Da verken tar jeg eller gir jeg, og er derfor overhodet ingen vampyr. Jeg er ei god venninne som er godt likt. Gode venninner evner å se at man reagerer forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 2e92a...5c4