Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #1 Skrevet 16. august 2014 Jeg var mye trist og energiløs fra 13-14 års alder. Fikk en depressiv periode da jeg var tidlig i tjueårene, som vedvarte. Fikk diagnosen moderat depresjon, og senere blandet angst- og depressiv lidelse... jeg greide ikke riktig å bli bra, og jeg ble etterhvert psykotisk.. det varte også en god stund, men brant seg gradvis ut etter et års tid, med varierende grad av psykose.. jeg var aldri innlagt men klarte lite.. mottok sosialhjelp i et par år, drakk mye alkohol, sov, skammet meg, svettet, så meg mye i speilet for å "se meg selv".. ja, masse rare greier.. de som kjente meg så meg som lat, litt snål, selvopptatt og vel glad i alkohol.. men de ante nok ikke hva som foregikk.. jeg er helt frisk igjen.. det kom seg gradvis og jeg kan ikke riktig peke på hva som gjorde meg frisk.. jeg strever fremdeles med sosial angst, devaluering, elendig selvbilde og tidvis tristhet, men aldri i de grader som før.. jeg glir ikke inn i omfattende vrangforestillinger slik som før.. likevel, jeg kommer liksom aldri helt videre.. denne tiden jeg hadde har blitt så deginerende for meg, det var mine tidliger voksenår, og det er som om det har blitt nesten hele min identitet.. jeg klarer ikke slippe folk innpå meg, er så tom og har så mye å skjule.. hvis noen spør meg om noe slikt når jeg har drukket derimot velter det ut og jeg har ingen kontroll og intet filter.. og skammen er bare total dagen derpå.. Hvordan skal jeg bli ferdig med alt det såre og vonde fra mine psykotiske episoder? Anonymous poster hash: 143a2...8d8
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #2 Skrevet 16. august 2014 Er du uten behandling nå? Kanskje det kan være lurt å gå videre i behandling? Ikke fordi du er syk nå, men for å bearbeide de vonde årene. Jeg kan ikke skryte på meg "har vært" enda, siden jeg fortsatt er ganske syk, men siden jeg har blitt så mye friskere de siste årene er bearbeiding blitt en del av behandlingen. Det virker kanskje skummelt å måtte grave i disse greiene igjen - men det er ingen klisjé at ting blir verre før det blir bedre, det er ofte realiteten. Anonymous poster hash: 2e28d...834
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #3 Skrevet 17. august 2014 Tusen takk for svar:-) jeg går ikke til samtaler eller noen form for terapi nå.. har prøvd et par ganger, men kjemien med terapeutene har ikke vært god nok.. dessuten er det utfordrende å få det til med 100 % jobb og to barn.. Anonymous poster hash: 143a2...8d8
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #4 Skrevet 17. august 2014 Jeg har vært utbrent og deprimert. Jeg har vært sykmeldt, men jeg har ikke gått i terapi og jeg har ikke tatt medisiner. Her er stikkordene trening, kosthold og dagbok. Spis sunt, hold deg i form og tøm hodet for tanker. Det er for mange mye terapi i en hund eller katt. Anonymous poster hash: 665a3...ef9
Anonym bruker Skrevet 17. august 2014 #5 Skrevet 17. august 2014 Sliter med å komme meg etter en lang periode med utbrenthet, depresjon og angst. Også jeg utviklet et alkoholproblem når det sto på som værst. Jeg har fått hjelp av fastlegen min og terapeut på Blåkors. Er mye bedre nå, men ikke 100% - vet ikke om jeg noen gang blir 100% igjen Fokus for meg fremover er å holde meg så sunn som mulig med kosthold og trening samt lite/ingen alkohol. Holder på å trappe ned på antideppressiva, ønsker å klare meg uten - får se hvordan det går. HI: tror det er viktig at du finner en terapeut/psykolog du har kjemi med. Begynn med å snakke med fastlegen din, det hjalp meg mye og hn henviste til videre behandling. Lykke til! Anonymous poster hash: 8cbc5...418
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå