Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #1 Skrevet 16. august 2014 Jeg har følelser for en gammel venn. Vi fikk kontakt igjen for en tid tilbake, og han ga uttrykk for st han "aldri hadde glemt meg". Plutselig raste følelsene i meg. Ingenting har noensinne hendt mellom oss, og det kommer det heller ikke til å gjøre. Vi er begge i forhold. Det har vært sms kontakt, og han har gitt uttrykk for at jeg betyr noe spesielt for ham. Ikke mye kontakt, og jeg må innrømme at jeg er den som innleder til kontakt når jeg ikke har hørt fra ham på en stund. Når jeg får sms fra ham er det stort sett natterstid i helga.. Sikkert i forbindelse med alkohol. Vi velger begge familiene våre, og han er sikkert ikke interessert på den måten jeg plutselig ble.. Klarer bare ikke å glemme... Anonymous poster hash: f80e5...a69
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #2 Skrevet 16. august 2014 Join the club.. Anonymous poster hash: 5d67f...c22
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #3 Skrevet 16. august 2014 Når jeg først får sms er det akkurat som om jeg kan leve på det alene.. Dårlig gjort mot failien min.. Prøver alt jeg kan å få ham ut av hodet og å investere all energi i å finne tilbake følelsene i forholdet til min mann. Det har vært gjensidig dødt i lang tid, men jeg merker at vi begynner å ta små steg mot hverandre igjen.. ... Likevel, jeg drømmer om livstrgnfra han andre. Kanskje fordi han "så" meg på et tidspunkt ingen andre gjorde det? HI Anonymous poster hash: f80e5...a69
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #4 Skrevet 16. august 2014 Jeg tror gresset skjeldent et grønnere på andre siden (selvsagte unntak som vold osv) Du lenktet etter det du ikke kan få, og fordi du nå får oppnerksomhet - det vil gi seg etter en tid om dere faktisk blir et par. Anonymous poster hash: bcc17...7ff
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #5 Skrevet 16. august 2014 Jeg tror gresset skjeldent et grønnere på andre siden (selvsagte unntak som vold osv) Du lenktet etter det du ikke kan få, og fordi du nå får oppnerksomhet - det vil gi seg etter en tid om dere faktisk blir et par. Anonymous poster hash: bcc17...7ff Ja, jeg vet!!! Vi hadde nok ikke blir et bra par, selv om vi passer godt som kompiser. Og jeg bytter aldri bort tiden med datteren min. Jeg vil bare HA HAM!! Og forbanner meg selv for ikke å teste det ut tilbake da jeg hadde sjansen HI Anonymous poster hash: f80e5...a69
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #6 Skrevet 16. august 2014 Har det slik her også... Gamle følelser som blusset opp igjen, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Blir kvalm av tanken på et brudd med samboeren, for da får jeg jo ikke være sammen med ungene så ofte jeg vil! Og ikke vet jeg hvordan et nytt forhold vil gå, så jeg tør jo ikke kaste bort det jeg har... Av og til ønsker jeg at samboeren min tuller det til og er utro slik at jeg har en god grunn til å hive ham på dør. Men så er jeg jo inderlig glad i ham også, og vet jo ikke helt hva slags følelser jeg har for den gamle flammen. Om det bare er spenningen som gjør det. Uansett så sitter jeg og gråter en skvett innimellom, for hva om det er den gamle flammen som er Den Ene? For slik tenker jeg ikke om mine barns far, alltid... Så her i hjemmet må jeg bare legge lokk på de "forbudte" følelsene inntil videre og nynne på sangen: you don't know what you got 'till it's gone... Anonymous poster hash: 60634...731
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #7 Skrevet 16. august 2014 Har det slik her også... Gamle følelser som blusset opp igjen, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Blir kvalm av tanken på et brudd med samboeren, for da får jeg jo ikke være sammen med ungene så ofte jeg vil! Og ikke vet jeg hvordan et nytt forhold vil gå, så jeg tør jo ikke kaste bort det jeg har... Av og til ønsker jeg at samboeren min tuller det til og er utro slik at jeg har en god grunn til å hive ham på dør. Men så er jeg jo inderlig glad i ham også, og vet jo ikke helt hva slags følelser jeg har for den gamle flammen. Om det bare er spenningen som gjør det. Uansett så sitter jeg og gråter en skvett innimellom, for hva om det er den gamle flammen som er Den Ene? For slik tenker jeg ikke om mine barns far, alltid... Så her i hjemmet må jeg bare legge lokk på de "forbudte" følelsene inntil videre og nynne på sangen: you don't know what you got 'till it's gone... Anonymous poster hash: 60634...731 Det er helt klart at vi ikke vet hva vi har før vi mister det Det er bare å lime fast det lokket, men akkurat nå kunne jeg gjort mye for en melding fra ham.. Til tross for at jeg etter hver gang vi har utvekslet meldinger har svart samvittighet. For selv om tonen holdes vennskapelig bortsett fra noen kyssetegn og fine ord - vet jeg at det ligger mer bak enn som så. Fra min side i alle fall. Jeg tror han er fint ferdig med de følelsene som blusset opp, derfor føler jeg meg enda mer råtten som ikke bare klarer å slette telefonnummeret og bryte kontakt. Og jeg ender vel som patetisk klegg.. HI Anonymous poster hash: f80e5...a69
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #8 Skrevet 16. august 2014 Tror det er mange som har det sånn. Hatt det sånn selv også, og har vel egentlig kommet fram til at for min del så er det en måte å rømme fra hverdagen på. F.eks når vi hadde en dårlig periode så skrev jeg mye med en kompis og begynte da å sette litt vel mye pris på oppmerksomheten og meldingene. Vi møttes aldri, kun skriving, og nå tenker jeg ikke like mye på ham lenger. Anonymous poster hash: 8f14c...bf5
Reddiken Skrevet 16. august 2014 #9 Skrevet 16. august 2014 Har det slik her også... Gamle følelser som blusset opp igjen, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Blir kvalm av tanken på et brudd med samboeren, for da får jeg jo ikke være sammen med ungene så ofte jeg vil! Og ikke vet jeg hvordan et nytt forhold vil gå, så jeg tør jo ikke kaste bort det jeg har... Av og til ønsker jeg at samboeren min tuller det til og er utro slik at jeg har en god grunn til å hive ham på dør. Men så er jeg jo inderlig glad i ham også, og vet jo ikke helt hva slags følelser jeg har for den gamle flammen. Om det bare er spenningen som gjør det. Uansett så sitter jeg og gråter en skvett innimellom, for hva om det er den gamle flammen som er Den Ene? For slik tenker jeg ikke om mine barns far, alltid... Så her i hjemmet må jeg bare legge lokk på de "forbudte" følelsene inntil videre og nynne på sangen: you don't know what you got 'till it's gone... Anonymous poster hash: 60634...731 Det er helt klart at vi ikke vet hva vi har før vi mister det Det er bare å lime fast det lokket, men akkurat nå kunne jeg gjort mye for en melding fra ham.. Til tross for at jeg etter hver gang vi har utvekslet meldinger har svart samvittighet. For selv om tonen holdes vennskapelig bortsett fra noen kyssetegn og fine ord - vet jeg at det ligger mer bak enn som så. Fra min side i alle fall. Jeg tror han er fint ferdig med de følelsene som blusset opp, derfor føler jeg meg enda mer råtten som ikke bare klarer å slette telefonnummeret og bryte kontakt. Og jeg ender vel som patetisk klegg.. HI Anonymous poster hash: f80e5...a69 Her i gården passer jeg på å aldri bli mer enn passe brisen de gangene jeg er med i festlige lag, for da vet jeg at jeg ikke klarer å la være å sende meldinger. Har ikke snakket/tekstet med min på lenge, selv om det klør i fingrene. Flammen min er forresten singel da, og farlig tilgjengelig...
Reddiken Skrevet 16. august 2014 #10 Skrevet 16. august 2014 Har det slik her også... Gamle følelser som blusset opp igjen, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Blir kvalm av tanken på et brudd med samboeren, for da får jeg jo ikke være sammen med ungene så ofte jeg vil! Og ikke vet jeg hvordan et nytt forhold vil gå, så jeg tør jo ikke kaste bort det jeg har... Av og til ønsker jeg at samboeren min tuller det til og er utro slik at jeg har en god grunn til å hive ham på dør. Men så er jeg jo inderlig glad i ham også, og vet jo ikke helt hva slags følelser jeg har for den gamle flammen. Om det bare er spenningen som gjør det. Uansett så sitter jeg og gråter en skvett innimellom, for hva om det er den gamle flammen som er Den Ene? For slik tenker jeg ikke om mine barns far, alltid... Så her i hjemmet må jeg bare legge lokk på de "forbudte" følelsene inntil videre og nynne på sangen: you don't know what you got 'till it's gone... Anonymous poster hash: 60634...731 Det er helt klart at vi ikke vet hva vi har før vi mister det Det er bare å lime fast det lokket, men akkurat nå kunne jeg gjort mye for en melding fra ham.. Til tross for at jeg etter hver gang vi har utvekslet meldinger har svart samvittighet. For selv om tonen holdes vennskapelig bortsett fra noen kyssetegn og fine ord - vet jeg at det ligger mer bak enn som så. Fra min side i alle fall. Jeg tror han er fint ferdig med de følelsene som blusset opp, derfor føler jeg meg enda mer råtten som ikke bare klarer å slette telefonnummeret og bryte kontakt. Og jeg ender vel som patetisk klegg.. HI Anonymous poster hash: f80e5...a69 Her i gården passer jeg på å aldri bli mer enn passe brisen de gangene jeg er med i festlige lag, for da vet jeg at jeg ikke klarer å la være å sende meldinger. Har ikke snakket/tekstet med min på lenge, selv om det klør i fingrene. Flammen min er forresten singel da, og farlig tilgjengelig... *huske anonymknappen neste gang* 🙊
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #11 Skrevet 16. august 2014 Har det sånn her å.....desverre Min samboer er ikke min store kjærlighet. Min store kjærlighet bor 4-5 timer unna, han kan ikke flytte, jeg kan ikke flytte. Jeg er hans store kjærlighet, og han min. Omstendighetene da vi møttes gjorde at han måtte flytte. Vi har nå de siste to årene skrevet og ringt. Han kom faktisk på sykehuset åbesøkte meg, siden han var på gjennomreise. Men om det blir oss i fremtiden er det ingen som vet.... Anonymous poster hash: 5e5a1...16c
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #12 Skrevet 16. august 2014 Har det slik her også... Gamle følelser som blusset opp igjen, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Blir kvalm av tanken på et brudd med samboeren, for da får jeg jo ikke være sammen med ungene så ofte jeg vil! Og ikke vet jeg hvordan et nytt forhold vil gå, så jeg tør jo ikke kaste bort det jeg har... Av og til ønsker jeg at samboeren min tuller det til og er utro slik at jeg har en god grunn til å hive ham på dør. Men så er jeg jo inderlig glad i ham også, og vet jo ikke helt hva slags følelser jeg har for den gamle flammen. Om det bare er spenningen som gjør det. Uansett så sitter jeg og gråter en skvett innimellom, for hva om det er den gamle flammen som er Den Ene? For slik tenker jeg ikke om mine barns far, alltid... Så her i hjemmet må jeg bare legge lokk på de "forbudte" følelsene inntil videre og nynne på sangen: you don't know what you got 'till it's gone... Anonymous poster hash: 60634...731 Det er helt klart at vi ikke vet hva vi har før vi mister det Det er bare å lime fast det lokket, men akkurat nå kunne jeg gjort mye for en melding fra ham.. Til tross for at jeg etter hver gang vi har utvekslet meldinger har svart samvittighet. For selv om tonen holdes vennskapelig bortsett fra noen kyssetegn og fine ord - vet jeg at det ligger mer bak enn som så. Fra min side i alle fall. Jeg tror han er fint ferdig med de følelsene som blusset opp, derfor føler jeg meg enda mer råtten som ikke bare klarer å slette telefonnummeret og bryte kontakt. Og jeg ender vel som patetisk klegg.. HI Anonymous poster hash: f80e5...a69 Her i gården passer jeg på å aldri bli mer enn passe brisen de gangene jeg er med i festlige lag, for da vet jeg at jeg ikke klarer å la være å sende meldinger. Har ikke snakket/tekstet med min på lenge, selv om det klør i fingrene. Flammen min er forresten singel da, og farlig tilgjengelig...*huske anonymknappen neste gang* 🙊 Huff da🙍 Men du er vel anonym under nick også Og har heller ikke gjort noe galt:) HI Anonymous poster hash: f80e5...a69
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #13 Skrevet 16. august 2014 Det verste for meg er liksom at han virker å ha mistet interessen.. Eller det vil si, ikke når jeg først får sms, men han kontakter meg ikke så mye og har mistet interessen i bildene mine på insta. Før var det liksom viktige livstegn for meg - at han så bildene mine liksom, og likte dem. Et tegn på at han var der. Nå er det ikke det en gang. Men da slipper jeg i alle fall å drite meg ut en vakker dag. Kan bare la det hele fade ut i glemselen.. Bare så synd at han er en viktig person for meg som venn i utgangspunktet - men det er jo også 100 år siden HI Anonymous poster hash: f80e5...a69
Reddiken Skrevet 16. august 2014 #14 Skrevet 16. august 2014 Har det slik her også... Gamle følelser som blusset opp igjen, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Blir kvalm av tanken på et brudd med samboeren, for da får jeg jo ikke være sammen med ungene så ofte jeg vil! Og ikke vet jeg hvordan et nytt forhold vil gå, så jeg tør jo ikke kaste bort det jeg har... Av og til ønsker jeg at samboeren min tuller det til og er utro slik at jeg har en god grunn til å hive ham på dør. Men så er jeg jo inderlig glad i ham også, og vet jo ikke helt hva slags følelser jeg har for den gamle flammen. Om det bare er spenningen som gjør det. Uansett så sitter jeg og gråter en skvett innimellom, for hva om det er den gamle flammen som er Den Ene? For slik tenker jeg ikke om mine barns far, alltid... Så her i hjemmet må jeg bare legge lokk på de "forbudte" følelsene inntil videre og nynne på sangen: you don't know what you got 'till it's gone... Anonymous poster hash: 60634...731 Det er helt klart at vi ikke vet hva vi har før vi mister det Det er bare å lime fast det lokket, men akkurat nå kunne jeg gjort mye for en melding fra ham.. Til tross for at jeg etter hver gang vi har utvekslet meldinger har svart samvittighet. For selv om tonen holdes vennskapelig bortsett fra noen kyssetegn og fine ord - vet jeg at det ligger mer bak enn som så. Fra min side i alle fall. Jeg tror han er fint ferdig med de følelsene som blusset opp, derfor føler jeg meg enda mer råtten som ikke bare klarer å slette telefonnummeret og bryte kontakt. Og jeg ender vel som patetisk klegg.. HI Anonymous poster hash: f80e5...a69 Her i gården passer jeg på å aldri bli mer enn passe brisen de gangene jeg er med i festlige lag, for da vet jeg at jeg ikke klarer å la være å sende meldinger. Har ikke snakket/tekstet med min på lenge, selv om det klør i fingrene. Flammen min er forresten singel da, og farlig tilgjengelig...*huske anonymknappen neste gang* 🙊Huff da🙍 Men du er vel anonym under nick også Og har heller ikke gjort noe galt:) HI Anonymous poster hash: f80e5...a69 Joda, er jo fortsatt anonym, og har heller ikke gjort noe galt. Selv om det føles sånn siden tankene og følelsene er på vill vandring... 😣
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #15 Skrevet 16. august 2014 På meg høres det ut som du dyrker denne 'kjærlighetsorgen'! Våkn opp fra dvalen.. Hva lengter du EGENTLIG etter?!! Anonymous poster hash: 4e2d2...587
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå