Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #1 Skrevet 15. august 2014 Hun er fem. Kanskje et luksusproblem, men hun har virkelig lagt sin elsk på meg etter jeg flyttet inn. Likt meg før jeg flyttet inn også men ikke så intenst som nå. Jeg har aldri bodd med barn før så det er litt av en overgang. Hun er på meg hele dagen. Kos og klem. Kan du hjelpe. Se på meg. Hva gjør du. Nei jeg vil at X skal pusse tennene mine. Jeg blir seriøst gal. Jeg sier jo ikke noe men fra barnløs tilværelse til en fem åring som henger i rumpa mi 6 dager i strekk. Er det ikke litt unormalt at stedatter er så til de grader opptatt av stemor? Aner ikke hva jeg vil med dette innlegget egentlig. Har jeg lov å føle meg litt utmattet egentlig? Blir lei meg av mine egne følelser for det ER virkelig en bra ting at jeg er SÅ akseptert. Kunne hun bare gitt meg liiiiitt fri hjemme. Anonymous poster hash: ca1fc...a97
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #2 Skrevet 15. august 2014 Skjønner det, men sett pris på det det er nok mest stas i begynnelsen. Anonymous poster hash: af9e7...7dc
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #3 Skrevet 15. august 2014 Da får du trening til du får egne unger. Det blir enda mer intenst med en baby. Man skal nå klage på alt. Hadde hun ikke likt deg hadde det også vært galt. Anonymous poster hash: ab845...3d4
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #4 Skrevet 15. august 2014 Slik var det her og, nå er hun 13 år sier knapt hei kjekkeste når de er 6 år og alt er gøy. Verre når de er 13 år og alt er gørr. . . Anonymous poster hash: 65014...fb1
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #5 Skrevet 15. august 2014 Men kjære deg, det er lov å si fra til barna man bor med at nå kan de leke selv, gå i stuen mens jeg er på badet osv Du trenger ikke LA henne henge på deg konstant. Sett grenser! Det gjør jeg med egne barn, min eldste er fem og skulle sikkert gjerne vært med i dusjen om så var, men jeg ber ham gå på rommet for å leke eller i stua og se på tv når jeg vil være i fred. Enkelt og greit. Anonymous poster hash: a8523...55d
SuperFries Skrevet 15. august 2014 #6 Skrevet 15. august 2014 Sett pris på det, men du kan også sette grenser. For eksempel si at om 5 min skal jeg sånn og sånn, og da kan du leke litt selv. Rolig grensesetting.
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #7 Skrevet 15. august 2014 Jeg mener egentlig ikke å klage. Som jeg sier, det er fantastisk at jeg er en del av hennes familie nå. Men jeg får seriøst ikke fri når jeg er på do en gang. "Bank, bank. Skulle bare se om du var der" Jeg er ikke vant med barn på meg hele døgnet på denne måten bare. HI Anonymous poster hash: ca1fc...a97
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #8 Skrevet 15. august 2014 Men kjære deg, det er lov å si fra til barna man bor med at nå kan de leke selv, gå i stuen mens jeg er på badet osv Du trenger ikke LA henne henge på deg konstant. Sett grenser! Det gjør jeg med egne barn, min eldste er fem og skulle sikkert gjerne vært med i dusjen om så var, men jeg ber ham gå på rommet for å leke eller i stua og se på tv når jeg vil være i fred. Enkelt og greit. Anonymous poster hash: a8523...55d Er litt redd for å være for streng kanskje. Dette er jo en kjempe overgang for henne. Synes det er vanskelig å si til et barn som bare vil være med meg at jeg trenger en pause. Anonymous poster hash: ca1fc...a97
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #9 Skrevet 15. august 2014 Selvfølgelig har du lov til å bli utmattet når du har gått fra en barnløs tilværelse til å ha en entusiastisk 5-åring på deg hele tiden. Det er en stor overgang, så det er ikke rart du blir sliten. Men det at du blir sliten fordi det er uvant nå betyr jo ikke at du ikke setter pris på jenta eller er glad i henne - du sier det jo selv, det er et luksusproblem. Enig med de som sier at du kan sette forsiktige grenser for deg selv. Du er ny i "mamma-faget", og derfor må du lære deg det underveis, det er ikke slikt man kan uten å ha gjort det før. Etter hvert så går ting seg til, så senk skuldrene, sett grenser, finn noen små pusterom for deg selv - og nyt at du har et stebarn som du har et så godt forhold til. Anonymous poster hash: 63218...29f
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #10 Skrevet 15. august 2014 Jeg synes min 5-åring kan bli vel intens også jeg, og jeg er mammaen hennes og har hatt henne rundt meg siden hun ble født Selskapssyke, oppmerksomhetssyke og skravlete (min skravler på inn- og utpust) 5-åringer kan bli temmelig intenst altså. Det er klart du har lov til å bli sliten, og du har lov til å sette grenser for deg selv. 5-åringen skal selvfølgelig få oppmerksomhet, hjelp, kos og klem, men du kan helt klart også si at nå skal jeg sitte her i sofaen alene og lese avisen en stund så nå må du gå å leke et annet sted litt. Anonymous poster hash: 11083...a05
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #11 Skrevet 15. august 2014 Takk for gode råd. Var redd for å bli halshugd for å "klage" på noe slikt. Skal øve litt på grensesetting. HI Anonymous poster hash: ca1fc...a97
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #12 Skrevet 15. august 2014 Takk for gode råd. Var redd for å bli halshugd for å "klage" på noe slikt. Skal øve litt på grensesetting. HI Anonymous poster hash: ca1fc...a97 Bare pass på at hun ikke føler seg avvist Anonymous poster hash: af9e7...7dc
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #13 Skrevet 15. august 2014 Ikke vær redd for det, det er ingen barn som dør av å få beskjed om å gjøre noe annet:) Må gjerne sies et par ganger da, det har en tendens til å vare i fem minutter i slengen før de er tilbake med å henge rundt en, men trøst deg med at det er normalt for oss som er biologiske mødre også Vi blir også sprø til tider Og vi sier fra. Anonymous poster hash: a8523...55d
Anonym bruker Skrevet 15. august 2014 #14 Skrevet 15. august 2014 Sånn er det her også, men det er to av dem pluss mine er like intense. Og det har ikke minsket noe i løpet av 2 år, heller blitt mer og mer intensivt. Men jeg liker jo dem og pappan er desverre litt for opptatt til tider så derfor blir det sånn. Jeg er lett tilgjengelig, oppmerksom og altid på tilbudssiden desverre, arvelig belastet.. Bryr meg ikke om hvem som kommer inn på do, bare ikke vekk meg før kl 07.. Anonymous poster hash: a216a...63d
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #15 Skrevet 16. august 2014 Bor hun fast hos dere? Er hun ikke på samvær hos mor? Da får du nyte pusterommet! Ellers er en god ide og bruke 15 minutt på bare henne når hun kommer fra barnehagen. Snakk med henne eller les en bok osv. Etter 15 intense minutt kan du si i en hyggelig tone at nå må hun leke litt mens du lager middag/leser avisen osv Anonymous poster hash: 51b77...432
Nyttårs barn Skrevet 16. august 2014 #16 Skrevet 16. august 2014 Hvor er barnets far oppi dette? Er han lite opptatt av barnet slik at hun tyr til deg, eller er det ikke slik i det hele tatt? Uansett er det jo supert at du er så godt likt, men forsøk å sette noen grenser.
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #17 Skrevet 16. august 2014 Hvor er barnets far oppi dette? Er han lite opptatt av barnet slik at hun tyr til deg, eller er det ikke slik i det hele tatt? Uansett er det jo supert at du er så godt likt, men forsøk å sette noen grenser. BF er her. Han ser det. Jeg har derimot sagt at det er jeg som må finne balansen og lære meg å sette grenser. Så han har fått forbud mot å bryte inn for øyeblikket. Jeg vil ikke at han skal være den som balanserer mitt forhold til stedatter. Vi skal ha er forhold uavhengig av han. Hun er forøvrig veldig glad i pappa også men for øyeblikket er han litt danka ut. HI Anonymous poster hash: ca1fc...a97
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #19 Skrevet 16. august 2014 Hvor er mor? Mor er hovedomsorgsperson. Vi har 6 dager. Mor er forøvrig en flott dame, ikke noe trøbbel der. Anonymous poster hash: ca1fc...a97
Anonym bruker Skrevet 16. august 2014 #20 Skrevet 16. august 2014 Sånn er min 5åring også. Hun synes nok bare det er morsomt at hun har en til utenom faren å henge på Går seg nok til. Jeg må forresten låse døra sånn at min 5 år gamle datter ikke kommer løpende inn mens jeg sitter på dass.. Får aldri fred der eller i dusjen. Så tror nok det er normalt ja. Anonymous poster hash: 869ef...d4c
oslofrk Skrevet 16. august 2014 #21 Skrevet 16. august 2014 FULL forståelse Hi! Jeg har en stedatter på 8 + baby og kan bli helt smårar... Stor kred til deg som vil sette grenser selv, sånn tenker jeg også. Videre forteller jeg at jeg avogtil må være litt alene og sier feks at "nå går jeg og du blir her med pappa". Det er veldig uvant for vår, som er vant til å være med på alt hun vil, men det er viktig for meg. Jeg er utrolig glad i henne og vil være en del av hennes familie resten av livet og da er det viktig at det er bra for meg også! 😊
n74 Skrevet 16. august 2014 #22 Skrevet 16. august 2014 Men hvis du skal beholde det gode forholdet til henne, samtidig som du skal sette grenser, så er det viktig å gjøre det på rett måte. Lag noen grunnregler som dere snakker om på forhånd. Eks, du må prate med henne at du ønsker å være alene på badet når du skal dit. Hvis du setter grenser i det du kjenner at det topper seg så vil det føles som en avvisning. Alt du klarer å ligge et lite hakk før henne på er bra, hvis du vet at du trenger å slappe av etter middag, så si det under middagen. "Når jeg er ferdig med å spise nå så trenger jeg å hvile en liten stund, så kan vi gjøre noe sammen". Og når du har satt den grensen så må far være med på å håndtere det. Forøvrig så synes jeg godt at faren kan gripe inn noen ganger ellers ogs (som når du er på do).
magica fra tryll Skrevet 16. august 2014 #23 Skrevet 16. august 2014 Hvor er mor? Mor er hovedomsorgsperson. Vi har 6 dager. Mor er forøvrig en flott dame, ikke noe trøbbel der. Anonymous poster hash: ca1fc...a97 Men da får du jo masse "pauser"? Tror du bare må stå i det, det går seg til etterhvert er min erfaring:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå