Barn med spesialsko eller ortopeder - se hit!

[Anonym bruker]

Jenta vår har såkalt bananfot, og har av den grunn spesialsko.

 

Problemet er bare at de er så tunge og kloggete. Andre tripper rundt i nette og lette sommersko og jenta vår klamper rundt som om hun skulle ha slalåmsko.

 

Min mening er at dette hemmer hennes fysiske aktivitet og motorikk. Når hun klatrer er ikke skoene fleksible i det hele tatt, og når hun løper er skoene i veien.

 

Noen som vet om det finnes spesialsko som er mer like normale sko?

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

[Anonym bruker]

Har aldri hørt om et barn med ortoped...

 

Anonymous poster hash: 8e0a0...ef5

[Anonym bruker]

Hahaha, så nå at det ble feil.

 

Skulle stå: Foreldre til barn med spesialsko, eller ortopeder

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

[PrinsesseHengepupp]

Har hverken barn med spesialsko, ei heller er jeg ortoped. Men jeg har fulgt brukere til ortoped for å få tilpasset fottøy, og det har vært "mye" å velge i, bla sandaler og åpne sko av andre typer. Problemet er jo at det kanskje ikke kan brukes av alle, det kommer jo an på hvordan skoen skal bygges om eller hvor mye støtte det trengs opp over leggen feks. En av brukerene mine har bla hatt nokså lette sandaler, men hun hadde kun behov for støtte i form av pute under fotsålen. Så jeg tror nesten du må spørre ortopeden dere bruker om hvilke muligheter det er for jenta di. 

[Anonym bruker]

Ja, jeg må høre med ortoped. Det har helt sikkert med at hun må ha spesielle varianter med hennes problematikk.

 

Det er bare så synd, når vi ser så stor forskjell på bevegelsesfrihet med og uten spesialsko. Det virker litt mot sin hensikt når skoene hemmer henne og får henne til å tro at hun mestrer dårligere enn hun egentlig gjør..

 

Hun er fem år, og selvfølelsen mht fysisk aktivitet er på bånn fra før..

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn med spesialsko, ei heller er jeg ortoped. Men jeg har fulgt en bruker til ortoped i jobben min. Han har spesialsko med veldig tjukke såler. Jeg spurte litt om det da brukeren har lite bevegelse i beina og bruker rullator. Syns det var litt rart at han måtte ha så tykk såle når det nesten virker hemmende for bevegelse. Fikk til svar at man nesten måtte velge en av delene. Enten at foten skulle ha det bedre og bevegelsene litt hemmet eller motsatt. Jeg tenker nesten at fotens beste bør prioriteres. Også må bevegelsen tilpasses skoene sånn på sikt.

 

Anonymous poster hash: 79bf0...792

[Anonym bruker]

Hei, jeg heller har ikke barn med spesialsko og ikke er jeg ortoped, men jeg syntes dette var litt pussig. Jeg er godt voksen, men var hos ortoped for ca 10 år siden (også da godt opp i 20-årene) på grunn av noe helt annet. Han påpekte at jeg hadde banan-føtter og "skulle være glad jeg ikke ble født for 50-år siden, da ville jeg være nødt til å bruke spesialsko." Men han mente at dette ikke var noe de brukte spesialsko for lenger da de fleste "moderne" sko er ganske brede og tøyelige i stoffet og man kan i tillegg bruke innleggsåler i de fleste om det skulle behøves.

Men det finnes nok veldig varierende grad av denne tilstanden også som med alt annet

Anonymous poster hash: e37a5...c2d

[Anonym bruker]

Det går jo eventuelt an å få en second opinion hos en ortoped et annet sted, men spør han dere har vært hos først.

 

Jeg hadde et annet problem som barn, men fikk innleggssåler. Den ortopeden sa at han først ville prøve de sålene han ga meg, for han mente det kunne være nok. Hvis det ikke var det så kunne han eventuelt vurdere andre, men han mente at det ville påvirke skoene veldig, at jeg mulig måtte ha spesialsåler osv.

Jeg klarte meg supert med de sålene. Da jeg noen år etter måtte ha nye var det ny ortoped, og han mente de sålene jeg hadde fått først ikke var bra nok (selv om jeg hadde gått fra å ha store smerter i føttene til å ha null smerter i føttene), og ga meg noen større såler, men likevel såler som jeg kunne ha i de fleste sko, i hvert fall vintersko og joggesko. Lettere sko fikk jeg dem ikke i - det hadde jeg gjort med de første jeg fikk, til og med finsko! Så skulle jeg ha nye såler enda en gang, ny ortoped, og nå var det eneste som kunne "redde" føttene mine fotsenger - noe som ville innebære at jeg skiftet ut alle sko jeg hadde, til to nummer større, og småsko skulle jeg belage meg på at jeg ikke kunne bruke, for jeg måtte visstnok bruke fotsenger bestandig, sånn var det med den saken.

Jeg tok betenkningstid, og valgte da i steden for å kjøpe småsåler som ligner de jeg fikk av første ortopeden jeg var hos. Og så fikk jeg en fysioterapeut til å se på fotstilling, benstilling og stabiliserende muskulatur i sete og bein. Ved riktig trening så har jeg trent meg opp til en riktigere fotstilling (noe alle ortopedene mente var umulig) og det fungerer bra med de små sålene så lenge jeg passer på at jeg har sko med virkelig god læst.

 

Men det er ikke alle fotproblemer man kan rette på uten å bruke de tyngre spesialskoene, dessverre. Og hvis datteren din har en tilleggsdiagnose som påvirker muskulaturen i tillegg så vil det kanskje være enda viktigere for henne med riktige sko for å motvirke andre muskel-skjelettplager som kan komme av feil fotstilling.

 

Det du kan gjøre, er ev. å få en dyktig manuell terapeut til å vurdere både fotstillingen og benstillingen også. Du trenger ikke henvisning til en manuell terapeut, og hvis terapeuten har driftstilskudd tror jeg ikke dere betaler noe heller.

Kanskje det finnes muligheter for spesifikk trening som kan gjøre at perioden datteren din må gå med spesialsko kanskje blir kortere? Jeg tenker også at en fysioterapeut kanskje kan ha en dialog med ortopeden hvor de vurderer behovet for korrigering av foten opp mot følgene av å bli hemmet i lek.

 

Kanskje blir utfallet det samme likevel, at hun må fortsette med de skoene hun har, men i så fall vil dere og hun ha en bedre forståelse av det og se sammenhengene.

 

Kanskje du også kan tenke på å få henne aktiv i aktiviteter hvor føttene ikke er like viktig på den måten - jeg tenker da for hennes egen mestringsfølelse. Ridning er flott, har hun tilleggsdiagnoser (en noen med bananføtter som har det, men ikke alle) så er det kanskje noe dere kan få som terapiridning. Svømming er en annen aktivitet som er flott.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 2fe13...442

[shari_z]

Mitt barn har brukt spesialsko siden hun var 5 måneder gammel. Hun har bilateral pes aductus. Jeg har aldri hørt om bananføtter, så har ingen peiling hva det er. Uansett, for min datter, så er det ikke det største utvalget, men vi har funnet sko som jeg synes ser normale ut og som hun selv liker (hun er snart 6 år). Klart foten ikke kan bevege seg som normalt i normale sko, eller hvis hun var barbeint, men hensikten er å rette opp i føttene hennes, og dermed er skoene hennes stivere enn normal. Men de har aldri hemmet hennes fysiske utvikling i det hele tatt. Hun har gått til fysioterapi for dette siden fødselen, og de er fornøyd med progresjonen hennes. Og likedan ortopeden og skospesislistene (husker ikke hva de heter). Håper du finner noen bra løsninger for din datter. Jeg har bare vært fornøyd med skoene og det at føttene hennes gradvis er blitt bedre (selv om vi slutter ikke enda med spesialskoene).

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode og nyttige svar!!

 

Jenta vår får fysioterapi gjennom bhg og nå også skolen. Vi foreldrene fikk lovnad om opplæring i øvelser hos fysioterapeut på skolen, men vi har ikke hørt noe mer om det. Jeg skal ta kontakt med ortopeden til uken og spørre om jeg kan få komme inn på et møte.

 

Vi har i sommer latt henne gå barbeint, og da er hun så lett til beins! Hun har også fått gå i vanlige sko fra tid til annen, selv om hun for det meste går i spesialsko. Jeg må bla spørre ortopeden om det er mulig å veksle litt hvis det er spesielle anledninger. Det finnes for eksempel ikke sherrox i spesialsko, og ikke smidige gymsko til gymmen, eller ballettsko.

 

Kan jeg spørre hvilke tilleggsdiagnoser som kan følge med bananføtter? Hun har ikke det per i dag, men ser at hun kan streve med å automatisere nye bevegelser..

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode og nyttige svar!!

 

Jenta vår får fysioterapi gjennom bhg og nå også skolen. Vi foreldrene fikk lovnad om opplæring i øvelser hos fysioterapeut på skolen, men vi har ikke hørt noe mer om det. Jeg skal ta kontakt med ortopeden til uken og spørre om jeg kan få komme inn på et møte.

 

Vi har i sommer latt henne gå barbeint, og da er hun så lett til beins! Hun har også fått gå i vanlige sko fra tid til annen, selv om hun for det meste går i spesialsko. Jeg må bla spørre ortopeden om det er mulig å veksle litt hvis det er spesielle anledninger. Det finnes for eksempel ikke sherrox i spesialsko, og ikke smidige gymsko til gymmen, eller ballettsko.

 

Kan jeg spørre hvilke tilleggsdiagnoser som kan følge med bananføtter? Hun har ikke det per i dag, men ser at hun kan streve med å automatisere nye bevegelser..

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

Jeg mener at vi fikk lovnad om opplæring på sykehuset hos Fysio der..

 

Og jenta vår sier selv st hun har mindre vondt i legger når hun bruker spesialsko. Det er som sagt bare så synd at de er så hemmende. Det blir litt sånn som flaskebunnsbriller på 70-tallet. Man regner liksom med at de har kommet lengre i designet i 2014...

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvilke tilleggsdiagnoser som kan følge med bananføtter? Hun har ikke det per i dag, men ser at hun kan streve med å automatisere nye bevegelser..

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

Jeg mener at vi fikk lovnad om opplæring på sykehuset hos Fysio der..

 

Og jenta vår sier selv st hun har mindre vondt i legger når hun bruker spesialsko. Det er som sagt bare så synd at de er så hemmende. Det blir litt sånn som flaskebunnsbriller på 70-tallet. Man regner liksom med at de har kommet lengre i designet i 2014...

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

 

 

Jeg skrev gjerne litt feil over, mer at noen diagnoser kan ha bananføtter som følgediagnose, ikke motsatt - er litt forskjell på det, eller måten man ser på det. Er noen som har cp som også har bananføtter, og mener det også kan være feilstillinger i hofter, men det ville nok blitt avdekket.

 

Problemet med spesialsko er at materialene som korrigerer tar plass, og det er ikke like lett å kamuflere designmessig. Men det er vel godt mulig at dette også er et økonomisk spørsmål. Jeg vil tro det finnes materialer som kan støtte opp og likevel ta mindre plass, såler som kunne gitt tilnærmet samme nytte, men at materialene da ville blitt mye dyrere osv. Og siden staten dekker mye av spesialsko og -såler så er det vel ikke slikt som står øverst på prioriteringslisten.

 

Jeg anbefaler at dere tar kontakt enten med barnefysioterapeuten på sykehuset eller kommunens barnefysioterapeut hvis fysioterapeuten som følger henne opp ikke har fulgt opp det med å lære dere tøyningsøvelser osv. Det kan hende det bare er en glipp at det er blitt glemt, men jeg synes det er viktig. Jeg mener også at det er viktig at foreldrene får informasjon om både hva fysioterapeuten gjør, hvorfor det gjøres og hvordan fremgangen er. Kanskje er det både tøyninger og andre øvelser som dere kan hjelpe jenta med hjemme også. Og gjøres det på riktig måte kan en del av det gjøres slik at det blir morsomt, eller i hvert fall en fast rutine. Slike ting har jo bedre effekt om det gjøres hyppig enn f.eks. bare en gang i uken.

Jeg ville også ha spurt om det er ting gymlæreren bør være oppmerksom på, kanskje gymlæreren også bør ha et møte med fysioterapeuten.

 

Jeg vil bare si at jeg ikke selv har erfaring med bananføtter, og er ganske mange år siden jeg leste om det. Men jeg er fysioterapeut og har jobbet med en del med andre diagnoser og feilstillinger med barn, og mener at det er kjempeviktig at kommunikasjon mellom terapeuter og foreldre og barn bør være best mulig. Det er så raskt at slik kommunikasjon blir glemt eller prioritert, men jeg har sett at der det er mulig for foreldre å bidra med øvelser og tøyninger så får man ofte et bedre resultat. Men da må foreldrene læres opp og de må følge det opp. Ofte så får foreldre også spørsmål når de har gjort det noen ganger selv hjemme og da er det greit med en oppfølgingstime med fysio slik at foreldre er sikre på det de gjør. Dette kan gjøres slik at datteren din også blir mer involvert og forstår enda mer hvorfor hun må gå gjennom øvelsene, tøyningene og behandlingen. Jo mer hun selv forstår jo mer motivert blir hun trolig, selv om barn i perioder kan være luta lei av å måtte gjøre slikt som andre slipper, og kan bli lei seg av den grunn.

Men når man kommer i de periodene så vil det at foreldrene vet mest mulig om diagnosen og mulighetene og hvorfor man gjør det man gjør (ikke bare "skal bli bedre", for det kan være vanskelig å motivere med når barnet selv ikke husker hvordan det var for et år siden) gjøre at foreldrene lettere kan forklare og motivere til fortsatt innsats, vise forståelse for at ja, det kan være ubehagelig eller kjedelig, men husker du hvorfor vi må gjøre det osv.... 

En del barn med fotproblemer må tøye legger, lår, sete og lyske, og dette er jo muskulatur som foreldrene som regel også trenger å tøye på. Med kunnskaper så kan man gjøre det til en felles greie dere alle gjør fast, ikke bare noe som hun må gjøre. Er det øvelser der dere må hjelpe henne å tøye, så kan hun hjelpe deg eller mannen etterpå. Bare som eksempel.

 

Håper dette kan være litt til hjelp

 

Det er forresten et veldig godt tegn at datteren din selv merker at hun har mindre vondt når hun bruker spesialskoene

 

Anonymous poster hash: 2fe13...442

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kan jeg spørre hvilke tilleggsdiagnoser som kan følge med bananføtter? Hun har ikke det per i dag, men ser at hun kan streve med å automatisere nye bevegelser..

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

Jeg mener at vi fikk lovnad om opplæring på sykehuset hos Fysio der..

 

Og jenta vår sier selv st hun har mindre vondt i legger når hun bruker spesialsko. Det er som sagt bare så synd at de er så hemmende. Det blir litt sånn som flaskebunnsbriller på 70-tallet. Man regner liksom med at de har kommet lengre i designet i 2014...

 

HI

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

Jeg skrev gjerne litt feil over, mer at noen diagnoser kan ha bananføtter som følgediagnose, ikke motsatt - er litt forskjell på det, eller måten man ser på det. Er noen som har cp som også har bananføtter, og mener det også kan være feilstillinger i hofter, men det ville nok blitt avdekket.

 

Problemet med spesialsko er at materialene som korrigerer tar plass, og det er ikke like lett å kamuflere designmessig. Men det er vel godt mulig at dette også er et økonomisk spørsmål. Jeg vil tro det finnes materialer som kan støtte opp og likevel ta mindre plass, såler som kunne gitt tilnærmet samme nytte, men at materialene da ville blitt mye dyrere osv. Og siden staten dekker mye av spesialsko og -såler så er det vel ikke slikt som står øverst på prioriteringslisten.

 

Jeg anbefaler at dere tar kontakt enten med barnefysioterapeuten på sykehuset eller kommunens barnefysioterapeut hvis fysioterapeuten som følger henne opp ikke har fulgt opp det med å lære dere tøyningsøvelser osv. Det kan hende det bare er en glipp at det er blitt glemt, men jeg synes det er viktig. Jeg mener også at det er viktig at foreldrene får informasjon om både hva fysioterapeuten gjør, hvorfor det gjøres og hvordan fremgangen er. Kanskje er det både tøyninger og andre øvelser som dere kan hjelpe jenta med hjemme også. Og gjøres det på riktig måte kan en del av det gjøres slik at det blir morsomt, eller i hvert fall en fast rutine. Slike ting har jo bedre effekt om det gjøres hyppig enn f.eks. bare en gang i uken.

Jeg ville også ha spurt om det er ting gymlæreren bør være oppmerksom på, kanskje gymlæreren også bør ha et møte med fysioterapeuten.

 

Jeg vil bare si at jeg ikke selv har erfaring med bananføtter, og er ganske mange år siden jeg leste om det. Men jeg er fysioterapeut og har jobbet med en del med andre diagnoser og feilstillinger med barn, og mener at det er kjempeviktig at kommunikasjon mellom terapeuter og foreldre og barn bør være best mulig. Det er så raskt at slik kommunikasjon blir glemt eller prioritert, men jeg har sett at der det er mulig for foreldre å bidra med øvelser og tøyninger så får man ofte et bedre resultat. Men da må foreldrene læres opp og de må følge det opp. Ofte så får foreldre også spørsmål når de har gjort det noen ganger selv hjemme og da er det greit med en oppfølgingstime med fysio slik at foreldre er sikre på det de gjør. Dette kan gjøres slik at datteren din også blir mer involvert og forstår enda mer hvorfor hun må gå gjennom øvelsene, tøyningene og behandlingen. Jo mer hun selv forstår jo mer motivert blir hun trolig, selv om barn i perioder kan være luta lei av å måtte gjøre slikt som andre slipper, og kan bli lei seg av den grunn.

Men når man kommer i de periodene så vil det at foreldrene vet mest mulig om diagnosen og mulighetene og hvorfor man gjør det man gjør (ikke bare "skal bli bedre", for det kan være vanskelig å motivere med når barnet selv ikke husker hvordan det var for et år siden) gjøre at foreldrene lettere kan forklare og motivere til fortsatt innsats, vise forståelse for at ja, det kan være ubehagelig eller kjedelig, men husker du hvorfor vi må gjøre det osv....

En del barn med fotproblemer må tøye legger, lår, sete og lyske, og dette er jo muskulatur som foreldrene som regel også trenger å tøye på. Med kunnskaper så kan man gjøre det til en felles greie dere alle gjør fast, ikke bare noe som hun må gjøre. Er det øvelser der dere må hjelpe henne å tøye, så kan hun hjelpe deg eller mannen etterpå. Bare som eksempel.

 

Håper dette kan være litt til hjelp

 

Det er forresten et veldig godt tegn at datteren din selv merker at hun har mindre vondt når hun bruker spesialskoene

 

Anonymous poster hash: 2fe13...442

Tusen takk for svar!!!

 

Det er kjempenyttig!! Jeg føler som mor at foreldrekommunikssjon ikke alltid står øverst på lista

 

Vil du være vår fysioterapeut 😉 ;D

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!!!

 

Det er kjempenyttig!! Jeg føler som mor at foreldrekommunikssjon ikke alltid står øverst på lista

 

Vil du være vår fysioterapeut ;D

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: fb0da...7df

 

 

He-he... takk for tilliten

 

Jeg jobber ikke lenger i kommune eller sykehus, men jeg er veldig opptatt av at kommunikasjon mellom terapeut og pasient må fungere - eller terapeut foreldre/pasient som i deres tilfelle. Og ikke minst det at forståelse og kunnskap som regel gjør samarbeid lettere.

 

Snakk gjerne med fysioterapeut på sykehuset, da gjerne barnefysioterapeut der. De har ofte et inntrykk av hvilke fysioterapeuter i kommunene som er bedre enn andre. Har dere en god fysio som av en eller annen grunn bare har "glemt" foreldrekommunikasjonen, så få i gang en dialog med denne. Noen barnefysioterapeuter i kommunene kan også bli med på sykehus på konsultasjon der slik at ortoped, sykehusfysio og kommunebarnefysio kan bli enige om oppfølging videre.

Og får du nyss om at det er noen som kanskje er bedre på din datters problemstilling enn den hun har nå, så er det lov å ytre ønske om å bytte. Andre ganger kan man "pumpe" de beste for hver sine ting. Hvis din datter har en god fysio nå som hun har en god tone med, så fortsett med den, og så kan kanskje fysio på sykehuset en gang (sammen med kommunefysio?) vise dere foreldre øvelser og tøyninger dere skal følge opp hjemme. Det er mange muligheter

 

Jeg "shopper" terapeuter selv, dvs. jeg går til de jeg vet er dyktigst på det jeg trenger hjelp til akkurat her og nå. Derfor har jeg f.eks. to kiropraktorer, den ene er genial på ett felt, den andre på et annet felt. Begge er generelt veldig dyktige, men når det er det ene som feiler meg så går jeg til den ene, når det er det andre går jeg til den andre. Og jeg forteller dem at jeg gjør det, noe som er helt greit for dem. Når den ene i perioder må jobbe med noe spesifikt så vet jeg at jeg ikke bør gå til den andre, for da mister den første oversikten over hva han gjør som fungerer og ikke. Man finner en balanse, hvem som tar hva osv. Jeg reiser gjerne et stykke også, hvis det er det som skal til for å komme til en virkelig god terapeut.

 

Foran neste møte med ortopeden så kan du spørre om det er mulig om fysio på sykehuset også kan være til stede på møtet/undersøkelsen. Det kan du kontakte sykehuset om nå, for det må jo gjerne organiseres slik at de har tid samtidig.

Lag deg så en liste over spørsmål du ønsker å stille. F.eks. hvordan de mener det går, hva er prognosene fremover, hvilket tidsperspektiv ser de for seg på sko/såler, behandling osv.

Beskriv hvordan du føler skoene hemmer deler av datteren din sin aktivitet og spør hva de mener dette har å si for henne. Fortell om at du oppfatter at hun føler at hun henger etter og at det plager henne. (dette tar du helst opp så din datter ikke hører det første gang). Spør hva dere kan gjøre av øvelser, tøyninger osv. hjemme, få det som tegninger og forklaringer, hvor ofte, hvor lenge osv. Er det akiviteter som kan være spesielt gunstig for henne motorisk å bli med på?

Vurder også om både du og far (om han er inne i bildet) bør være med i en slik samtale. Kanskje er det ikke alt datteren din trenger å høre på, noe kan gjøre henne mer bekymret siden hun trolig ikke forstår alt enda og ikke ser konsekvensene. Da kan det være greit om den ene kan gå ut med henne på slutten av timen f.eks. Når dere skal lære øvelser og tøyninger så er det veldig greit om begge foreldre er der, hvis dere er to. Da er dere to som kan spørre hverandre om dere er usikre også.

Og ta gjerne små notater underveis, for man glemmer så fort noe når man spør om mye.

 

Vær konstruktiv og positiv når du snakker med dem og fortell at du ønsker å lære mest mulig for å kunne hjelpe datteren din med det du kan. Så må dere finne balansen mellom det dere må gjøre og hvor grensen går slik at du heller ikke blir "behandlende teraeput" for datteren din. Ikke vær redd for å spørre og ikke vær redd for å etterlyse ting som ikke følges opp.

 

 

Anonymous poster hash: 2fe13...442