Stebarn / stemor problemer! SStebarnet liker meg rett og slett ikke.

[Anonym bruker]

Jeg er hos kjæresten i helgene, ferier og fridag. Vi har vært kjærester i snart tre år. Stebarnet bos fast hos pappan sin, da barnets mor desverre har "valgt bort" barnet for å prioritere jobb.

 

Kjæresten min sier barnet (12 år) forandrer seg veldig når jeg kommer. Han blir kjempe gretten og sur. Når jeg er hos kjæresten forsvinner han på rommet sitt og blir der. Vil helst ikke være sammen med oss.

 

Jeg har uten tvil jobbet hardt for å være en god "stemor" for ham. Vært med på fotball, gjort lekser sammen, lager god mat og ordner til koselig så alle kan være sammen.

 

Hjelp!!

 

Anonymous poster hash: d8d2c...748

[Anonym bruker]

La han furte, tenker jeg. Han kan ikke ha så mye makt i farens liv at han skal få bestemme sånt gjennom å furte. Det han gjør er hersketeknikk. Prøv å prate med han. Kanskje han er sjalu?, føler seg overset...

 

Anonymous poster hash: 5f9b9...d74

[Anonym bruker]

Er moren helt ute av bildet? Hvor gammel var barnet da moren forsvant ut av livet hans?

Det jeg tenker på er at det kan hende barnet ikke har bearbeidet tapet av moren, og i steden for å tillate seg å bli glad i deg så holder han avstand - for da blir det mindre vondt hvis du også forsvinner...

Og da kan det være at han egentlig er ganske glad i deg, men holder seg unna pga frykten som egentlig har med ubearbeidede følelser ifm tapet av moren.

 

 

Anonymous poster hash: 869e8...8f1

[Anonym bruker]

Han treffer mamman sin maks 3-4 ganger i halv året. :-/

 

Anonymous poster hash: d8d2c...748

[Anonym bruker]

Så lenge du bare er en kjæreste så tenker hn neppe på deg som en stemor, men kanskje mer som "åhh nei, nå kommer kjæresten til pappa på besøk" og så styrer han unna deg.

Du trenger ikke ta en stemor-rolle for barnet når du uansett ikke er det. La ham bare være i fred.

Anonymous poster hash: 01a98...e4f

[*Nøtta*]

Har du satt deg ned med ham og snakket med ham?

 

Spurt ham om hvorfor han trekker inn på rommet sitt når du kommer, hvorfor han har problemer med å omgås deg, hva kan DU gjøre for at HAN skal synest det er kjekt å tilbrge tid sammen med faren og deg?

 

Selvsagt ikke i et anklagende tonefall, men saklig og legg vekt på at du synest det er trist at dere ikke kan være venner fordi du liker ham så godt og kunne tenkt deg å bli kjent med ham osv..

[Anonym bruker]

Først, så flott at du prøver så godt du kan med å være en god stemor. Det er tydelig at dette plager deg, å det betyr jo bare at du bryr deg om gutten og er glad i han. Har far prøvd å snakke med gutten? Tror jeg ville fått far på banen først med å ta seg en prat om hvorfor gutten reagerer slik. Etterpå kan evt du ta deg en prat med han. Man kan ikke tvinge gutten til å like deg, samtidig kanskje det ikke er det som er grunnen til at han trekker seg tilbake. Kanskje er han redd for å bli glad i deg tilfelle du skal slutte å bry deg. Kanskje stoler han ikke på kvinner, kanskje føler han at du tar pappaen hans. Det kan finnes mange grunner bak han reaksjon. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 9031d...c7e