Huff - høygravid og takler det ikke mer..

[Anonym bruker]

Jeg er høygravid og har tre uker igjen. Har vært sykemeldt siste par ukene og føler meg ikke så bra. Har så mye vondter i bekken og livmor, menssmerter, vonde kynnere, mye nedpress og stikkinger overalt. Kommer meg sjelden ut av leiligheten fordi det er så vondt å gå. De siste dagene har jeg også følt meg kvalm og uggen og sover mye.

 

Jeg føler dagene bare går til å vente på at dette skal være over. Jeg er så lei. Jeg går og venter og fokuserer for mye på fødsel som jeg da selvfølgelig begynner å grue meg til. Nå har jeg begynt å gråte mye også.. Uten at jeg helt vet hvorfor. I dag har jeg lagt på sofaen hele dagen uten mål og mening, har ikke snakket med et eneste menneske, føler meg helt fanget.. Så kommer mannen sent hjem fra jobb og setter seg ned med fotballkamp og hodetelefoner.. Jeg er så følsom at jeg orker ikke sitte i stuen engang når han ser kamp for jeg blir så stresset og skvetter sånn til når han plutselig roper ut og slår knuttneven i bordet i tide og utide. Jeg blir helt redd.. Så nå ligger jeg bare i sengen. Og tårene bare triller..

 

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å ligge hjemme i 3-4-5 uker til. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare den tøffe opplevelsen det blir å føde når jeg føler meg sånn jeg gjør nå og bare gråter og har vondt alle veier.. Og jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til for å få dagene til å gå helt alene. Jeg er så avhengig av jobben min og av å treffe folk.. Huff jeg bare drar meg selv lenger og lenger ned ved å gå her og kverne alene.

 

Er det noen som har noen fine ord og tips til hva jeg bør gjøre?

 

Anonymous poster hash: 5296f...4b8

[C&M&H]

Snakk med jordmor hvis du går hos en?? Og fortell mannen hvordan du har det, så han kan ta seg litt av deg. Ellers er det normalt å være litt nede sånn rett før termin. Fødselen klarer du fint og når den er over er det jæ... svangerskapet forhåpentligvis glemt. Jeg var også deppa og gråt mye da jeg gikk på overtid. Men det gikk over straks fødselen var i gang!!

[Anonym bruker]

Mitt beste tips er faktisk å "suck it up". Vet de siste ukene av graviditet kan føles usannsynlig lange ut, men om ikke så altfor lange tiden er den høyt etterlengtede premien her og etter en stund igjen vil man faktisk savne det å være gravid. Graviditet er ikke alle forunt og det er et ikke ubegrenset antall ganger i livet man opplever det, så bit i deg plagene og vinduene og se frem til en fantastisk opplevelse og en ny hverdag.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a3926...ae8

[*Miss Marple*]

Huff, stakkars deg! Det er så tungt å være på oppløpet. Men husk at du snart er i mål (beklager sportsmetaforene, mannen ser på friidrett og jeg er visst påvirket av det )

 

Prøv å få en ekstra samtale med jordmor og si til mannen din med rene ord at du trenger trøst og omsorg.

 

Prøv å snu tankene til at du må nyte den siste tiden med å få sove når du trenger det, du kan dusje så lenge du vil og ikke minst sitte på do kos deg med å se på utstyret du har klart, kanskje du kan strikke litt hvis du driver med denslags?

[Anonym bruker]

Den siste biten er et helvete og masse følelser kommer til overflaten.

Du er ikke alene om å ha det slik. Kroppen er sliten og det sliter på psyken å "være fanget i egen kropp"

 

Jeg synes vel mannen din kunne tatt seg litt sammen. Ser han deg ikke?

Jeg er på slutten selv nå og mannen styrer noe voldsomt med meg.

Fot og leggmassasje. Hodebunnsmassasje. Jeg er skikkelig bortskjemt.

Ta en prat med mannen og si det er tungt og at han må hjelpe deg den siste biten. Han er jo ikke tankeleser så du må nok forklare ganske nøyaktig hva du trenger.

 

Snart ligger du på sykehuset med ditt lille mirakel i armene.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 035d6...a5f

[Anonym bruker]

Been there,done that...

Det er ekstremt belastende både fysisk og psykisk på slutten av et svangerskap om man ikke har det helt godt med vondter, da går tiden så utrolig treigt og man har virkelig tid til å tenke og fundere og begynne å gruve for det som ligger framfor seg...

Din mann kjenner ikke tankene dine,hans dager er like alle sammen,mens du har for god tid for tiden,så trenger du hans støtte, må du prøve å forklare litt. MEN, han kommer ikke til å forstå hva du prøver å fortelle,han må bare godta det og prøve å være en støtte i den siste tiden når du trenger det mest,for det er rett og slett umulig for en mann å forestille seg de stille stormene som foregår inni oss kvinner som går å ruger og lager nye liv.rett og slett helt hinsides vanskelig å prøve å forstå.

 

Men jeg skal si deg en ting:en fødsel blir som den blir,samme hva du tenker ut på forhånd. Jeg har født tre ganger, alle tre gangene ulikt.Så ikke begynn å grue deg for noe du ikke vet hva blir,det er bare bortkastet tid,rett og slett.KOnsentrer deg om å komme deg gjennom en dag så ok som mulig,så er du en dag nærmere målet,som er å møte den lille fantastiske skapningen du bærer inni deg!

 

Og en ting til:Når fødselen begynner,går du inni en helt utrolig boble, der du er helt ekstremt tilstede i kroppen din og det den skal igjennom.Man glemmer tid og sted, KUN fokus på neste ri, å puste, å komme seg gjennom veene,å puste, å komme seg gjennom neste veer osv. Det er en helt utrolig reise du snart skal igjennom!Jeg sier ikke at det blir lett og jeg sier ikke at det er pice of cake ,men herregud for en reise!OG prisen du får etter det du må igjennom er ubetalelig,rett og slett!!

Så hold ut, ikke synes synd på deg selv og tenk på stunden ETTER fødselen, når lille nurket ligger i hendene dine!Da er alle disse dagene, om ikke glemt,så ikke betydelig mer!!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 30ba9...e2d

[Anonym bruker]

Den siste tiden er tung, snakker av erfaring. Den siste gangen gikk jeg på overtid og følte meg virkelig ikke noe bra, med bekkenløsning og diverse andre plager.  Mitt råd er; nyt den tiden du har nå, for den tiden du er alene, og det er bare du, kommer ikke igjen før ungen har forlatt rede om 20 år +, selv da vil du bekymre deg konstant for barnet ditt. 

 

Gjør det du kan nå som du ikke kan når ungen kommer. Sov så mye du orker og så lenge du vil. Les en god bok uten å bli avbrutt. Se en morsom tv serie. Nyt en tur i dusjen eller en tur på do - helt alene, uten å tenke på om babyen snart våkner eller gråter. Organiser babyutstyret. 

 

 Tenk ikke på fødselen, den kommer, men er helt uunngåelig. 

 

Stor klem til deg, plutselig sitter du der og ønsker deg tilbake til den rolige tilværelsen du har nå  . 

Anonymous poster hash: 4ea2c...b54

[Anonym bruker]

Kjære HI.

Skulle tro det var meg som skrev dette.

Ble litt glad nå for at jeg ikke er den eneste.

skulle ønske jeg var litt bedre forberedt på dette. Kunne ikke noen fortalt meg det.. da hadde kanskje psyken vært bedre. Det er jo tabu å si noe annet enn at alt går bra.

alle spør hvordan det går med den lille i magen,men ikke med meg. Høres egoistisk ut.men dette er jævlig.

Jeg gruer meg ikke til fødselen heldighvis. Jeg gleder meg noe sykt til å føde.

gleder meg til å få kroppen tilbake,livet mitt tilbake. Energien osv osv.

er så lei av denne sofaen nå. Er så lei av å være fanget i egen kropp å hjem.

Det er værtfall ikke koslig å være gravid de siste 2 mnd!

 

Er så sliten at jeg ikke orker å holde hodet oppe. Må ligge hele tiden.halsbrannen dreper meg sakte men sikkert. (Tror jeg)

 

 

Anonymous poster hash: 826e1...05b