Lite matlyst i graviditeten og blir fort mett

[Anonym bruker]

Jeg veide 55kg da jeg ble gravid, og veier nå 58kg. Er 6 mnd på vei. Jeg hadde alltid MASSE matlyst før og kunne spise fjell av mat, det var aldri rester igjen etter meg. Var ikke spesielt kresen, og synes det meste var godt.

 

I hele graviditeten har hatt skikkelig dårlig matlyst/appetitt. Veldig kresen også. Motsatt av cravings, med andre ord. 

Jeg synes også det er vanskelig å spise store porsjoner når jeg først spiser, er jo liksom mye mindre plass i magen nå!

Andre som har opplevd det på samme måte? Noen som har noen tips? Er så matlei og har så liten matlyst og savner å ha matlyst og å kunne kose meg med maten :-/

Anonymous poster hash: be156...ca9

[BareMas]

Jepp.. Under mitt første svangerskap var alle porsjoner halvert og mer til, og jeg gikk bare ned i vekt. Helt mot slutten av svangerskapet kom matlysten tilbake.

Babyen led ikke noe av min småspisthet, ble født til termin med en fin fødselsvekt, og jeg var også frisk og fin hele svangerskapet.

[Fero]

Jeg har også blitt mer kresen, og har syntes det har vært ganske stusselig. At porsjonene jeg orker har blitt mindre er greit nok, men det å liksom ikke ha lyst på så mye forskjellig som før har til tider vært kjipt. Eventuelt har jeg hatt lyst på noe, for så å bli kjempeskuffet fordi det ikke smaker like godt som før jeg ble gravid.

 

Ingen gode tips annet enn å gjøre deg flid med de porsjonene du spiser, om de så bare dekker en halv tallerken. Jeg har i alle fall satt pris på at den maten jeg faktisk har spist har sett innbydende og delikat ut, i hvert fall når det har vært snakk om middager hjemme. Også har jeg spist mye av det jeg faktisk liker, heller enn å gå rundt og være lei meg for alt jeg ikke lenger har lyst på. Høres kanskje litt banalt ut, men jeg var så glad i god mat at dette egentlig har vært litt big deal for meg. De gangene jeg har falt for fristelsen og dyttet i meg en vanlig, stor porsjon får jeg betale med halsbrann fra helvete, så har bare gitt opp å gjøre det.

 

"Heldigvis" var jeg rimelig overvektig, så jeg prøver å snu det til noe positivt. Holde vekta i sjakk, venne meg til å spise mindre porsjoner osv. Aldri så gærent at det ikke er godt for noe Små porsjoner av det jeg liker, og heller en liten dessert en times tid etter middag hvis jeg orker, som plaster på såret..

[Anonym bruker]

Jeg har også blitt mer kresen, og har syntes det har vært ganske stusselig. At porsjonene jeg orker har blitt mindre er greit nok, men det å liksom ikke ha lyst på så mye forskjellig som før har til tider vært kjipt. Eventuelt har jeg hatt lyst på noe, for så å bli kjempeskuffet fordi det ikke smaker like godt som før jeg ble gravid.

 

Ingen gode tips annet enn å gjøre deg flid med de porsjonene du spiser, om de så bare dekker en halv tallerken. Jeg har i alle fall satt pris på at den maten jeg faktisk har spist har sett innbydende og delikat ut, i hvert fall når det har vært snakk om middager hjemme. Også har jeg spist mye av det jeg faktisk liker, heller enn å gå rundt og være lei meg for alt jeg ikke lenger har lyst på. Høres kanskje litt banalt ut, men jeg var så glad i god mat at dette egentlig har vært litt big deal for meg. De gangene jeg har falt for fristelsen og dyttet i meg en vanlig, stor porsjon får jeg betale med halsbrann fra helvete, så har bare gitt opp å gjøre det.

 

"Heldigvis" var jeg rimelig overvektig, så jeg prøver å snu det til noe positivt. Holde vekta i sjakk, venne meg til å spise mindre porsjoner osv. Aldri så gærent at det ikke er godt for noe Små porsjoner av det jeg liker, og heller en liten dessert en times tid etter middag hvis jeg orker, som plaster på såret..

Kjenner meg veldig igjen i mye det du forteller. For meg har også mat vært veldig viktig, glad i å gå på restauranter, glad i gourmet, glad i mye forskjellig godt. Så litt deprimerende at ikke noe frister eller smaker lenger. Jeg var ikke overvektig, så hadde liksom ikke noe problem med mitt gode forhold til mat heller. 

 

Anonymous poster hash: be156...ca9

[Fero]

Det var ikke egentlig "middagsmaten" som var problemet mitt, så den biten synes jeg var kjedelig å miste. Glad jeg mistet trangen til å småspise mellom måltidene i tillegg, ellers hadde det jo bare vært sorgen dette her, hehe.

 

Den største nedturen tror jeg var da jeg var i Spania tidlig i svangerskapet, og ute på restaurant omtrent daglig. Nesten ingenting smakte, og jeg følte meg som en utakknemlig og kresen surpomp.

 

Den største oppturen var da mannen og jeg dro på en skikkelig sushirestaurant og jeg kunne plukke ut og spise små, delikate munnfuller. Det var heeeeerlig! Siden det ikke var presentert som en stor middagstallerken satt jeg heller aldri igjen med følelsen at å liksom ikke ha fullført et måltid, om du skjønner.

 

Mange små retter som sushi, tapas, buffet osv har vært veldig ålreit. I tillegg har vi laget mye salater, supper og gryter hjemme, i stedet for mat som "to kjøttkaker, to poteter, grønnsaker" fordi jeg synes det er enklere å porsjonere ut mat som er "blandet" før det skal på tallerkenen. Det ser unektelig litt stusselig ut med en halv kotelett, én potet og to brokkolituster på en tallerken. En fiskegryte ser derimot apetittelig ut selv om skålen bare en halvfull

[Anonym bruker]

Hatt det slik begge gangene. Gikk ned 5 kilo første graviditeten. I denne er jeg nede i -3 kg. 10 uker igjen. Nå veier jeg betraktelig mer enn deg så at jeg går ned er ikke akkurat krise. Det som derimot viktig er at det jeg får i meg er næringsrikt og àt jeg spiser litt regelmessig.

 

Nå spiser jeg en liten porsjon havregrøt med banan til frokost, stekt egg eller kokt egg på en skive rugbrød til lunsj. Frukt i mellom lunsj og middag. Middag spiser jeg en liten porsjon av et eller annet. Så noe frukt og kanskje en skive om jeg orker.

 

Mitt råd sett opp en mat plan og bare spis det. Bare ikke ha for store porsjoner

 

Anonymous poster hash: 5c536...172