Gå til innhold

Føler meg avogtil så alene. (alenemamma)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er alenemamma. Har en gutt på 4. Faren er ikke i bildet og har aldri vært det,da det jeg ble gravid etter en litt for fuktig tur på byen. Han ville ikke ha noe med barnet å gjøre. Egentlig skulle jeg ta abort, men klarte det bare ikke, da det gjalt. Gutten er det beste i livet mitt, men føler meg likevel så alene.

 

For et par år siden var jeg i et forhold som ikke var bra. Jeg ble psykisk mishandlet, og han ble fysisk noen ganger også, så jeg tok med meg gutten og flyttet nærmere familien.

 

Likevel føler jeg meg så alene. På jobb og sosialt er jeg skikkelig utadvent. Ler, flørter og er hyggelig med alle. Men det er bare en rolle for inni meg er jeg skikkelig ensom.

 

I det siste har jeg begynt å trøste/kjedespise alene på kvelden, som resulterer i økt vekt og enda mindre selvtillit. Dette er en skikkelig ond sirkel blitt.

 

I tillegg har jeg klart å forelske meg i en arbeidskollega av meg, som selvfølelig både er gift og har flere barn. Føler at han ser meg for meg, og vi prater så godt sammen. Gler meg til å dra på jobb for å treffe ham, men blir også så lei for at det aldri kan bli noe mer.

 

Jeg føler meg alene selv om ingen ser det og det er så kjipt.

 

Er det andre i samme situasjon. Hva gjør dere for å få livet til å bli mer meningsfullt?

 

 

Anonymous poster hash: b5935...fe0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Synes synd på deg, da du tydeligvis har en tendens til å ta valg som får negative konsekvenser for deg. Først da du ble gravid på byen, deretter da du ble sammen med en dårlig fyr, og nå når du er forelsket i en gift kollega.

 

Kanskje på tide å ta seg selv i nakkeskinnet og finne deg en bra mann som er ledig? :)

Kognitiv terapi eller pyskolog kan kanskje hjelpe. Du trenger å komme ut av den negative spiralen, og du fortejener noe bra du som andre!



Anonymous poster hash: 810e6...306
Skrevet

Jeg har det litt likt som deg. 

 

Kveldene kan til tider ta knekken på meg. Trøstespiser som gjør at jeg har økt i vekt selv om jeg egentlig er en aktiv person. Jeg føler meg så fanget, uten mulighet til å gjøre det jeg liker å gjøre lenger. 

vet at det å få barn er en stor omveltning, men det å ikke ha noen å dele gleder og sorger med, en samtalepartner etter barnet har lagt seg og slikt er tungt. 

 

Er og sprudlende på jobb men heldigvis ikke forelsket meg i noen her selv om det er mange gifte og single kjekke snille menn. 

 

Har og prøvd meg på forhold, men føler jeg blir brukt til de er lei så har igrunnen avsluttet jakten på å finne noen. 

 

Jeg har og tatt det opp med vennene mine at jeg har litt andre behov enn de som er i forhold får da bare til svar at jeg må bare akseptere at de ikke har tid lenger og de prioriterer familie. Skjønner det veldig godt, men allikevel så sårt. 

 

Det jeg har gjort nå er å bli medlem i aleneforeldreforeningen slik at jeg møter andre i litt samme situasjon. Får litt barnevakt på kvelden slik at jeg kan begynne på håndball igjen. 

 

For min del så har det hjulpet godt så det er det eneste jeg kan anbefale deg. 



Anonymous poster hash: c0ac1...3aa
Skrevet

 

 

 

Synes synd på deg, da du tydeligvis har en tendens til å ta valg som får negative konsekvenser for deg. Først da du ble gravid på byen, deretter da du ble sammen med en dårlig fyr, og nå når du er forelsket i en gift kollega.

 

Kanskje på tide å ta seg selv i nakkeskinnet og finne deg en bra mann som er ledig? :)

 

Kognitiv terapi eller pyskolog kan kanskje hjelpe. Du trenger å komme ut av den negative spiralen, og du fortejener noe bra du som andre!

 

Anonymous poster hash: 810e6...306

Jeg ble jo ikke i et dårlig forhold med vilje. Det virket veldig bra, selv om det etterhvert viste seg å være en annen en den jeg trodde jeg ble sammen med.

 

Og jeg har jo ikke valgt å forelske meg i kollegaen min heller. Jeg vet det ikke kan bli mer, og gjør jo ikke noe med det annet enn å prate med ham. Er en liten arbeidsplass så vanskelig å unngå ham også da.

 

Men jeg kunne sikkert hatt hjelp av litt terapi, har bare litt dårlig erfaring med det fra før så har vel ikke turt å prøve igjen.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne ha truffet en snill, singel mann men er ikke like lett som jeg ønsker. Og så er man jo litt redd da for å møte på noen som den forrige mannen. De virker jo snill i begynnelsen ofte.

 

Anonymous poster hash: b5935...fe0

Skrevet

 

Jeg har det litt likt som deg.

 

Kveldene kan til tider ta knekken på meg. Trøstespiser som gjør at jeg har økt i vekt selv om jeg egentlig er en aktiv person. Jeg føler meg så fanget, uten mulighet til å gjøre det jeg liker å gjøre lenger.

vet at det å få barn er en stor omveltning, men det å ikke ha noen å dele gleder og sorger med, en samtalepartner etter barnet har lagt seg og slikt er tungt.

 

Er og sprudlende på jobb men heldigvis ikke forelsket meg i noen her selv om det er mange gifte og single kjekke snille menn.

 

Har og prøvd meg på forhold, men føler jeg blir brukt til de er lei så har igrunnen avsluttet jakten på å finne noen.

 

Jeg har og tatt det opp med vennene mine at jeg har litt andre behov enn de som er i forhold får da bare til svar at jeg må bare akseptere at de ikke har tid lenger og de prioriterer familie. Skjønner det veldig godt, men allikevel så sårt.

 

Det jeg har gjort nå er å bli medlem i aleneforeldreforeningen slik at jeg møter andre i litt samme situasjon. Får litt barnevakt på kvelden slik at jeg kan begynne på håndball igjen.

 

For min del så har det hjulpet godt så det er det eneste jeg kan anbefale deg.

 

Anonymous poster hash: c0ac1...3aa

Så bra du har funnet noe å gjøre da. Jeg skulle ha hatt meg en hobby jeg også, men vet ikke helt hva det skulle være egentlig. Blir vel lettere når gutten blir større.

 

Er det besteforeldre som passer barnet/barna da?

 

Anonymous poster hash: b5935...fe0

Skrevet

Forstår deg veldig godt. Har det likt som deg, bortsett fra spisingen og forelskelsen. Alle tror jeg har det helt fint, men jeg har egentlig lyst å legge meg ned og gi opp alt. Hadde det ikke vært for at jeg har barnet mitt som betyr alt for meg.

 

Anonymous poster hash: 5f8fb...a09

Skrevet

 

 

Jeg har det litt likt som deg.

 

Kveldene kan til tider ta knekken på meg. Trøstespiser som gjør at jeg har økt i vekt selv om jeg egentlig er en aktiv person. Jeg føler meg så fanget, uten mulighet til å gjøre det jeg liker å gjøre lenger.

vet at det å få barn er en stor omveltning, men det å ikke ha noen å dele gleder og sorger med, en samtalepartner etter barnet har lagt seg og slikt er tungt.

 

Er og sprudlende på jobb men heldigvis ikke forelsket meg i noen her selv om det er mange gifte og single kjekke snille menn.

 

Har og prøvd meg på forhold, men føler jeg blir brukt til de er lei så har igrunnen avsluttet jakten på å finne noen.

 

Jeg har og tatt det opp med vennene mine at jeg har litt andre behov enn de som er i forhold får da bare til svar at jeg må bare akseptere at de ikke har tid lenger og de prioriterer familie. Skjønner det veldig godt, men allikevel så sårt.

 

Det jeg har gjort nå er å bli medlem i aleneforeldreforeningen slik at jeg møter andre i litt samme situasjon. Får litt barnevakt på kvelden slik at jeg kan begynne på håndball igjen.

 

For min del så har det hjulpet godt så det er det eneste jeg kan anbefale deg.

 

Anonymous poster hash: c0ac1...3aa

Så bra du har funnet noe å gjøre da. Jeg skulle ha hatt meg en hobby jeg også, men vet ikke helt hva det skulle være egentlig. Blir vel lettere når gutten blir større.

 

Er det besteforeldre som passer barnet/barna da?

 

Anonymous poster hash: b5935...fe0

Har hatt litt hjelp av besteforeldre men har og funnet noen ungdommer som har sitter etter han har lagt seg. Sønnen min er 3 år forresten.

 

Anonymous poster hash: c0ac1...3aa

Skrevet

Dere som er alene, hvor bor dere? :) Jeg er alene med en gutt på snart 5. Utvider gjerne vennekretsen min! :)



Anonymous poster hash: cb178...f62
Skrevet

Hei, jeg er alene med ei på fem år. Bor i Trondheim.. Har det likedan til tider som dere. Full jobb og mye kollegaer men ensomt på kveld/helger. Alle er veldig opptatt med sitt...

 

Anonymous poster hash: 0bd2d...9ca

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...