Kan man komme over ptsd alene?

[Anonym bruker]

Noen med erfaring? Tror jeg har ptsd, etter sykdom, sterk smerte, dødsangst og sjokk. Lang tid etter hendelsene fant sted, opplever jeg stadig å få flashbacks, plutselig panikk eller angst, uro, adrenalin, følelse av å måtte gråte og gjemme seg bort. Særlig etter å ha blitt minnet på hendelsene på en eller annen måte (tlf fra sykehuset, nyheter, bilder på tv/internett/i blader). Kan det gå over av sg selv, bare jeg gir det tid?

For litt siden en kveld opplevde jeg også et panikkanfall, trodde jeg skulle dø, hyperventilerte, gråt osv. Tror det har en sammenheng. Er også engstelig generelt..

men jeg tenker at hvis jeg bare gir det tid? Føler at hvis jeg sier det til fastlegen, håner han meg.. Han forstår seg ikke på psyken.

 

Anonymous poster hash: 38615...ed9

[Anonym bruker]

Da bytter du lege.

 

Jeg fikk det etter å ha blitt banket, voldtatt og nesten drept av min eks. Bodde på samme sted og møtte på han ofte frem til rettsaken :/

 

Skulle gå til psykolog og få medisiner, men etter fem måneder med hard jobbing og positiv tenking så klarte jeg det på egenhånd. Det anbefales ikke, men fastlegen min berømte meg for det siden venteliste på psykolog var ett år.

 

Du må stille deg spørsmålet vil du klare det?

 

Klarer du å få kontroll over angstanfallene dine fort?

 

Kan du møte frykten din uten å reagere?

 

Dette ordner seg, men er utrolig tungt

 

Anonymous poster hash: 4d3bd...393

[Anonym bruker]

Det er mulig, men vanskelig. 

 

Jeg fikk ptsd etter å ha blitt voldtatt på en skogsvei av en som var gammel nok til å være faren min. Endte opp som selvskader og forsøkte å ta mitt eget liv flere ganger.

 

 

Tok noen år, men nå er jeg helt frisk

Anonymous poster hash: cf1fc...72e

[Luksusdyret]

Jeg gjorde det. I tillegg til at jeg var alene i den forstand at jeg ikke fikk psykologhjelp, hadde jeg heller ikke venner eller familie å prate med og støtte meg. Så det kostet veldig mye og jeg sitter igjen avstumpet, bitter og har vanskelig å glede meg over hverdagens hendelser. Så jeg tror faktisk at du bør få profesjonell hjelp, prate med noen du VET ikke vil dolke deg i ryggen eller bable om deg på bygda, og som kan se på dine opplevelser med upartiske øyne. Be om henvisning til psykolog, fastlegen din kan ikke nekte deg dette.

[Anonym bruker]

Det er vel veldig individuelt. Mannen min hadde sterk ptsd etter å ha opplevd kamphandlinger og krig. Kamerater som døde i armene hans med åpne mager og innvoller som stakk ut. Kroppsdeler overalt osv. Han hadde konstant mareritt og var gjennomsvett hver natt. Han dempet følelsene med alkohol. Men, tre-fire år senere har han det veldig bra. Nesten aldri mareritt og har hatt et normalt alkoholforbruk i et par år nå. Han sier selv at han har det bra nå. Et og annet flashback har vel skjedd, men det er utrolig sjelden og han takler det bra.

 

Men, det beste ville selvsagt være å få profesjonell hjelp.

Anonymous poster hash: 846a0...18f

[Anonym bruker]

Jeg kom meg over pstd selv... Eller så godt som. Pstd har endret livet mitt totalt, men etter intens jobbing har jeg klart å komme meg over det værste selv. Jeg fikk pstd etter jeg holdt på å dø i forbindelse med fødsel. Hadde tydelig diagnose under graviditet, men ikke tatt alvorlig på sykehuset .. Fikk pstd i etterkant og ingen psykologhjelp. En psykolog i forbindelse med par-terapi opplyste meg om at jeg hadde dette.. Uansett, fikk ingen videre hjelp og innså at jeg måtte hjelpe meg selv.. Fungerer fint nå, men med jevnlige innslag av mild panikkangst som jeg stadig jobber med, igjen på egenhånd ...

 

Anonymous poster hash: 88ec3...ba1

[Anonym bruker]

Noen med erfaring? Tror jeg har ptsd, etter sykdom, sterk smerte, dødsangst og sjokk. Lang tid etter hendelsene fant sted, opplever jeg stadig å få flashbacks, plutselig panikk eller angst, uro, adrenalin, følelse av å måtte gråte og gjemme seg bort. Særlig etter å ha blitt minnet på hendelsene på en eller annen måte (tlf fra sykehuset, nyheter, bilder på tv/internett/i blader). Kan det gå over av sg selv, bare jeg gir det tid?

For litt siden en kveld opplevde jeg også et panikkanfall, trodde jeg skulle dø, hyperventilerte, gråt osv. Tror det har en sammenheng. Er også engstelig generelt..

men jeg tenker at hvis jeg bare gir det tid? Føler at hvis jeg sier det til fastlegen, håner han meg.. Han forstår seg ikke på psyken.

 

Anonymous poster hash: 38615...ed9

 

Ja, for de aller fleste så er tiden faktisk til god hjelp, i tillegg til mennesker som bryr seg om en rundt en.

Symptomer på PSTD er ofte borte ett til to år etter traumet, men mange kan også ha en raskere tilfriskning dersom de bearbeider det hos psykolog.

 

Anonymous poster hash: a3282...802