Inspirert..Hvordan "fikser" egentlig psykologen deg??

[Anonym bruker]

Jeg mener, jeg kan fint tenke meg frem til hvorfor jeg gjør som jeg gjør, tenker som jeg gjør, oppfører meg som jeg gjør. Jeg kjenner meg selv best - og husker mye fra min barndom. Det er lett for meg å se hvor mine problemer stammer fra. Jeg sliter mye med angst og ekstrem lav selvfølelse, jeg ser lett at jeg enda strever etter min mors oppmerksomhet - som jeg var overbevist om at ikke var glad i meg i det hele tatt gjennom oppveksten. Hvorfor jeg tenkte dette (og enda er preget av dette) er veldig lett for meg å se, jeg kan godt analysere hele min oppvekst og jeg kan se hvorfor det har gått så "galt" med meg. Hva for noe hokus pokus er det en psykolog gjør, som gjør at man kan føle seg bra igjen?

Jeg kjenner at det er vanskeligere å ha det på denne måten etter at jeg fikk barn, da jeg sliter med å prate med andre, tør ikke ringe/ta tlf, føler alle rundt meg prater om meg osv. Men så lenge jeg vet så godt årsaken til hvorfor jeg har blitt den jeg er, hva skal psykologen gjøre?

Føler for å fikses, både for min og min lille familie sin del.

 

Anonymous poster hash: 5130e...cb2

[Anonym bruker]

I stedet for å gå til en psykoanalytiker, kan du få kognitiv terapi, som gjerne går ut på å (i tillegg til å identifisere problemer) finne teknikker for redusere eller leve med vanskelige følelser. Altså mye mer praktisk rettet enn psykologbabbel. Når det er sagt, er det mange som føler seg bedre ved å få en utenforstående med kompetanse på menneskesinn å diskutere livet sitt med.

Anonymous poster hash: bab8d...955

[Anonym bruker]

Jeg har også mye mer sansen for kognitiv terapi, det går i hovedsak ut på å bare akseptere den bagasjen man har og lære seg leve et så godt liv som mulig med de forutsetningene man har. 

 

Boka "Det er ikke mer synd på deg enn på andre" er et eksempel på kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: 668a2...523

[Anonym bruker]

I min erfaring hjelper det ikke i det hele tatt.

Gått hos diverse psykologer siden jeg var 8 og har blitt verre, ikke bedre.

Anonymous poster hash: 0b8aa...7c5

[Anonym bruker]

Jeg tror jammen ikke jeg har hørt om kognitiv terapi! Jeg leser gjerne bøker som anbefales:)

 

Du som skrev du var blitt verre - dette har jeg faktisk tenkt på, og er en av grunnene til at jeg aldri har tatt tak i problemene mine. For det å skulle blåse de opp og fokusere sånn på dette vet jeg vil få meg til å føle meg mer syk, og det hele...

 

HI

 

Anonymous poster hash: cbaaf...823

[Anonym bruker]

Psykologer gikk jeg til hele oppveksten. Det gjorde lite for meg. 

Har vært til psykoterapeut, coaching og nå til en tankefeltterapeut i voksen alder (har byttet fra den ene til den andre pga flytting), og dette er terapi som gjør noe for deg! Faktisk som går i dybden på problemet og med en terapeut som jobber sammen med deg. En som lærer deg teknikker og måter å jobbe deg ut av den negative spiralen. 

 

Det anbefales på det varmeste. 

Anonymous poster hash: dcf5d...0cb

[Anonym bruker]

Det er ingen som kan "fikses". Men en psykolog kan hjelpe deg med å bryte ned destruktive tankemønstre og lære deg effektive teknikker for å takle følelsene og tankene dine bedre.

 

 

Men det er du som må gjøre jobben selv. Han er bare en veileder.

Anonymous poster hash: 60395...4ca

[Anonym bruker]

 

Det er ingen som kan "fikses". Men en psykolog kan hjelpe deg med å bryte ned destruktive tankemønstre og lære deg effektive teknikker for å takle følelsene og tankene dine bedre.

 

 

Men det er du som må gjøre jobben selv. Han er bare en veileder.

 

Anonymous poster hash: 60395...4ca

Nei var teit å skrive "fikses", men du skjønner sikkert hva jeg mener:) Jeg må nok bare godta å være den jeg er, men vil gjerne takle alt livet har å by på på en veldig mye bedre måte en jeg gjør(eller ikke gjør!) akkurat nå.

 

Anonymous poster hash: cbaaf...823

[Anonym bruker]

 

Jeg har også mye mer sansen for kognitiv terapi, det går i hovedsak ut på å bare akseptere den bagasjen man har og lære seg leve et så godt liv som mulig med de forutsetningene man har.

 

Boka "Det er ikke mer synd på deg enn på andre" er et eksempel på kognitiv terapi.

 

Anonymous poster hash: 668a2...523

Var på foredrag med han som skrev boka for noen år siden. Da syntes jeg det var veldig bra. Følte det var kloke ord.

 

Men nå, etter å ha mistet barnet mitt, klarer jeg ikke å se det på den samme måten.

 

Jeg mener oppriktig at det er mere synd på meg enn mange andre.

Det å miste et barn er ubeskrivelig hjerteskjærende vondt. Så ja, det er mere synd på meg enn mange andre.

 

Anonymous poster hash: e2a80...7d5