Dere som har opplevd MA/SA ..

[Anonym bruker]

Ble gravid for et år siden, og i uke 8 var jeg på en tidlig ultralyd. Der var fosteret mye mindre og det fantes ingen hjerteaktivitet. Jeg ble spurt om jeg ville ha med meg noen piller hjem for å abortere, men jeg var så knust at vi helle avtalte at jeg skulle komme tilbake over helgen. I løpet av helgen ordnet kroppen opp av seg selv. 

 

Uansett, nå er jeg gravid igjen. Og jeg har det rett og slett helt jævlig .. ! Jeg tenker på det hele tiden, at nå går det galt .. Går på do ekstra ofte for å se om det er kommet noe blod. Tror ikke at jeg har noe særlig med symptomer heller, har ferie så dagene er late uansett. Om jeg er noe ekstra trøtt vet jeg ikke lengre .. Ikke kvalm heller. Er rundt uke 8 nå, og var på en ultralyd for et par dager siden, da var jeg 6+4 og hjertet slo. Men jeg har helt utrolig angst ! Har det absolutt ikke noe godt. 

Jeg har en sønn på snart 9 år, og var ganske ung (19) da jeg fikk han. Den gang da fantes jeg jo ikke nervøs! 

 

Nei, jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Lufte tankene kanskje? Er det fler som har det slik etter sa/ma? 

Anonymous poster hash: b8a13...8e8

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte. Mistet i ma uke 15 i fjor og er gravid igjen. Jeg er redd, nervøs og på grensen til sammenbrudd innimellom. Har kjøpt meg doppler som faktisk har hjulpet masse, hver gang jeg får panikk kan jeg finne fostret hjemme selv. Du er ikke alene. De følelsene du kjennerpå er utrolig vonde. Jeg har erfart at det har blitt bedre etter at jeg passerte uke 12 og uke 15 hvor jeg mistet sist. Mitt råd er å snakke med din kjære om det og de som står deg nær. Klem

 

Anonymous poster hash: fcae4...689

[Anonym bruker]

Jeg hadde det litt slik. Jeg bestemte meg for at det ikke skulle få styre livet mitt. Nå var jeg så dårlig ved neste graviditet, at det ikke var noe stort problem. Det var på en helt annen måte enn da jeg hadde et dødt foster i magen.

Anonymous poster hash: 6b40e...a27

[FruMille]

Huff, jeg forstår så godt følelsene du går igjennom! Jeg hadde en MA i mai, var like langt på vei som deg, men der ordnet ikke kroppen opp, måtte igjennom både medisinsk og kirurgisk abort for å få ut den døde spiren

Nå prøver vi igjen og jeg er livredd for at det skal skje det samme igjen når jeg blir gravid, så det du skrev her satte ord på slik tankene mine er! Men du må prøve å tenke at denne gangen så SKAL det gå bra, det er vel en minimal sjanse for at man må igjennom enda en MA vil jeg tro og skulle det skje så er det maksimalt uheldig og uflaks:( men nå har jo du fått sett hjerte slå, og det må være verdens deiligste følelse å se?! Skulle tankene ta helt overhånd så ville jeg kontaktet lege,evt helsesøster for å kunne prate om det! Dessverre så kan man ikke styre dette med MA/sa selv, det er kroppens måte å ordne opp på og forteller at barnet ikke er frisk!

Overrekker deg en gooood klem og ønsker deg masse lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte. Mistet i ma uke 15 i fjor og er gravid igjen. Jeg er redd, nervøs og på grensen til sammenbrudd innimellom. Har kjøpt meg doppler som faktisk har hjulpet masse, hver gang jeg får panikk kan jeg finne fostret hjemme selv. Du er ikke alene. De følelsene du kjennerpå er utrolig vonde. Jeg har erfart at det har blitt bedre etter at jeg passerte uke 12 og uke 15 hvor jeg mistet sist. Mitt råd er å snakke med din kjære om det og de som står deg nær. Klem

 

Anonymous poster hash: fcae4...689

Ja, har kjøpt meg doppler jeg også, men er enda altfor tidlig å finne noe hjertelyd. Skal tilbake på en ultralyd rundt uke 11-12, men så har jeg jo vært så "dum" å googlet rundt og lest om de som har hatt MA og at symptomer forsvinner osv .. Men jeg tror ikke at jeg har hatt noen symptomer i det hele tatt hittil uansett, var slik med sønnen min for 9 år siden også, helt symptomfri - men da var jeg jo heller ikke klar over alt jeg er klar over i dag, alt som kan gå galt osv. Jeg tok det veldig hardt i fjor da vi mistet, men samtidig gikk det også fort over på en måte, tilbake til hverdagen, frem til jeg ble gravid igjen vel og merke .. Hver dag er som et fengsel, rett og slett. Trodde ikke det skulle være slik, trodde jeg skulle være overlykkelig og "endelig!!". Men sånn er det ikke .. "Godt" å se at jeg ikke er den eneste, men jeg unner virkelig ikke noen å føle det slik altså  

 

Anonymous poster hash: b8a13...8e8

[Anonym bruker]

Når du finner hjertelyden etterhvert vil doppleren være fin å ha. Mine få symptomer har svingt hele veien å det har guttunge panikk. Kunne fly ofte på do, for så å komme til uke 11 å da forsvant dette. Syntes enkelte dagerblodårene på brystene ble mindre synlige. Sultfølelsen svinger, alt har jeg tolket som en ma. Sannheten er ved en ma forblir symptomene der, de forsvinner ikke. Tror du får slå deg til ro med at du sannsynligvis vil ha panikk dette svangerskapet men at det vil roe seg etterhvert. Jeg har grått mine modige tårer av frykt, godet vil nok komme flere slik er det. Jeg tenkte ta kontakt med jordmor å fortelle henne om mine følelser og redsel. Kanskje vil det hjelp?! Kanskje er det noe for deg også. I tillegg, slutt å Google . Det gjør seg gal!! Det har gitt meg sånne ekstra bekymring. Prøv å hold deg unna ❤️

 

Anonymous poster hash: fcae4...689

[Anonym bruker]

Når du finner hjertelyden etterhvert vil doppleren være fin å ha. Mine få symptomer har svingt hele veien å det har guttunge panikk. Kunne fly ofte på do, for så å komme til uke 11 å da forsvant dette. Syntes enkelte dagerblodårene på brystene ble mindre synlige. Sultfølelsen svinger, alt har jeg tolket som en ma. Sannheten er ved en ma forblir symptomene der, de forsvinner ikke. Tror du får slå deg til ro med at du sannsynligvis vil ha panikk dette svangerskapet men at det vil roe seg etterhvert. Jeg har grått mine modige tårer av frykt, godet vil nok komme flere slik er det. Jeg tenkte ta kontakt med jordmor å fortelle henne om mine følelser og redsel. Kanskje vil det hjelp?! Kanskje er det noe for deg også. I tillegg, slutt å Google . Det gjør seg gal!! Det har gitt meg sånne ekstra bekymring. Prøv å hold deg unna ❤️Anonymous poster hash: fcae4...689

Vel, alle mine symptomer forsvant og det var grunnen til at jeg ville ha tidlig ul, og da ble det konstatert MA! Så tror det er forskjellig Vedr det med symptomene!

 

Anonymous poster hash: a4582...2fc

[Anonym bruker]

Jeg mistet først i uke 12, neste gang i uke 20. Nå er jeg gravid igjen og tenker ikke på annet. Hjelper ikke at jeg har blødd i 3 dager nå, er 7 uker på vei.

 

Anonymous poster hash: 5d03a...1f0

[Anonym bruker]

Jeg mistet først i uke 12, neste gang i uke 20. Nå er jeg gravid igjen og tenker ikke på annet. Hjelper ikke at jeg har blødd i 3 dager nå, er 7 uker på vei.

 

Anonymous poster hash: 5d03a...1f0

Uff! En god klem til deg! Må jo være enda fælt å miste når man liksom er over på den "trygge" siden. 

Syntes disse ukene frem til 12 uke er helt jævlige .. 

 

Anonymous poster hash: b8a13...8e8

[Anonym bruker]

Tror vi som har mistet, både sent og tidlig sliter med denne angsten.

Jeg er i måned 8. nå og jeg kjenner fortsatt litt på denne skrekken. Føler meg ikke trygg før den lille er ute.

 

Anonymous poster hash: 47270...2e6

[Anonym bruker]

Helt vanlig å være redd for å miste igjen. De aller fleste mister bare en gang. Går sikkert bra denne gangen. Brukte doppler selv fram til uke 18. Men bare en gang i uke og kun i de sek jeg brukte på å finne hjertet, da det sies at det kanskje kan stresse babyen. Bruk en doppler fra en norsk butikk, ikke en billig fra f.eks ebay da de kan være falske og ha feil og farlig teknologi.

 

Anonymous poster hash: 401da...1ef

[Anonym bruker]

Ved MA forsvinner sjelden symptomene, for kroppen tror jo selv at alt er bra! Selv har jeg mistet tre ggr, og syntes det var greit med mye info rundt dette.

 

Jeg la bort angsten bevisst, og koste meg med graviditetene- uansett utkomme. I dag har vi de to barna vi ville ha.

 

Stor klem, og lykke til.

 

Anonymous poster hash: 14732...213

[Mamma_til_2]

Jeg fikk tidlig ul tror jeg var i uke 8 el 9 i graviditeten etter min ma, deilig og se at alt var bra 😊

[Anonym bruker]

 

Ble gravid for et år siden, og i uke 8 var jeg på en tidlig ultralyd. Der var fosteret mye mindre og det fantes ingen hjerteaktivitet. Jeg ble spurt om jeg ville ha med meg noen piller hjem for å abortere, men jeg var så knust at vi helle avtalte at jeg skulle komme tilbake over helgen. I løpet av helgen ordnet kroppen opp av seg selv. 

 

Uansett, nå er jeg gravid igjen. Og jeg har det rett og slett helt jævlig .. ! Jeg tenker på det hele tiden, at nå går det galt .. Går på do ekstra ofte for å se om det er kommet noe blod. Tror ikke at jeg har noe særlig med symptomer heller, har ferie så dagene er late uansett. Om jeg er noe ekstra trøtt vet jeg ikke lengre .. Ikke kvalm heller. Er rundt uke 8 nå, og var på en ultralyd for et par dager siden, da var jeg 6+4 og hjertet slo. Men jeg har helt utrolig angst ! Har det absolutt ikke noe godt. 

Jeg har en sønn på snart 9 år, og var ganske ung (19) da jeg fikk han. Den gang da fantes jeg jo ikke nervøs! 

 

Nei, jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Lufte tankene kanskje? Er det fler som har det slik etter sa/ma? 

 

Anonymous poster hash: b8a13...8e8

 

 

Åh, dette var så indelig kjent. Jeg vet så altfor godt hvordan du har det, og jeg føler med deg på det sterkeste!

 

Jeg fikk vite tilfeldig på ul at fosteret ikke levde lenger. Jeg var 10 uker på vei, men fosteret hadde vært dødt lenge. Jeg var knust og det var tungt, men vi jobbet mot å bli gravid igjen. Tablettene klusset med kropp og syklus, så det tok tid før jeg fikk eggløsning igjen. Når jeg ble gravid igjen etter 5 måneder, så mistet jeg igjen helt tidlig (uke 5), like etter positiv test. Ble gravid igjen umiddelbart og jeg var så livredd.

 

Det føltes som om jeg knapt turte å bevege meg, sjekket hele tiden om det var kommet noe blod, var redd for å jogge/løpe, fikk skikkelig angst etter at jeg hadde løftet noe tung, kjente hele tiden etter tegn eller smerter. Overbeviste meg selv om at dette umulig kunne gå bra.

 

Jeg hadde det rett og slett ikke bra, og til slutt fortalte jeg legen min hvordan jeg hadde det. Jeg går omtrent aldri til legen med noe som ikke er akutt fysisk, men dette ble for mye, så det ble en tårevåt samtale med legen. Hun sykemeldte meg på flekken. Kunne IKKE ha det sånn. Jeg fikk beskjed om å ikke bure meg inne hjemme med tankene mine, men gjøre ting som gjorde meg glad og avslappet. Gå tur i skogen eller på fjellet, lese en bok osv. Dette og ul i uke 8 og 12 fikk meg gjennom de første månedene.

Hadde deretter ultralyd i uke 18 og 28. Jeg slappet mer av etterhvert, men det var et sv.skap preget av myyye mer bekymring enn med de to barna jeg allerede hadde.

 

Snakk med legen din. Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 28c8d...128

[Fashionista]

Mistet min første i SA i uke 8 og da jeg ble gravid på nytt så var jeg livredd for å miste igjen. Nektet mannen sex, livredd for å bære handleposer osv, turte ikke trene noe særlig...Det var utrolig slitsomt hele tiden være redd for å skimte blod på dopapiret. Jeg nektet til og med mannen å kjøpe slikt rosa/rød julemønstret dopapir fordi jeg var så redd for å finne antydninger av blod og bli forvirret med slikt papir...Heldigvis fikk vi ei velskapt nydelig jente og det var så verdt alle nerver og spenning❤️

 

Nå er jeg gravid på nytt og denne gangen er jeg roligere. Jeg kan bli mor, jeg har klart det før! Men jeg kjenner innimellom litt på frykten for st det skal gå galt.. Samtidig forsøker jeg mitt beste med å akseptere at en SA skjer fordi noe er veldig galt med spiren der inne.. Det er kroppens måte å ende noe som ikke hadde klart en videre utvikling og kanskje fødsel. Brutalt, men sant.. Dessuten forsøker jeg å betrygge meg selv om at spiren i magen faktisk er ganske robust der inne. Den skal tåle normal fysisk aktivitet, sex og øvrig livsutfoldelse. Hardtarbeidende gravide kvinner klarte seg for 100 år siden og da skal vel vi klare det også!👍❤️ Dessuten, opplever man svangerskapsplager som sterk tretthet, kvalme osv så tyder jo det på at HCG- nivået er høyt. Det sa hvertfall legen min😊

 

Masse lykke til videre❤️

[Lulusen]

Jeg mistet i uke 10 i februar.. Fosteret hadde stoppet å utvikle seg i uke 6. Jeg hadde lite svangerskapssymptomer det svangerskapet, så i ettertid tenkte jeg: jeg burde skjønt at noe var galt. Syns det var helt grusomt å miste, måtte ta piller for å få ut restene.

 

Ble gravid på 2.pp etter det (er nå 14+4). Har hatt det helt jævlig fram til uke 12.. I starten fløy jeg på do i et kjør og så etter blod. Ble ikke mindre bekymret over at kvalmen aldri kom i dette svangerskapet heller, følte meg ikke gravid bortsett fra trøtthet og økt matlyst! Nå har jeg vært på 3 ultralyder og alt er bra! Nå tenker jeg at jeg er heldig som har sluppet billig unna, men det har vært noen bekymringsfulle uker fram til nå. Føler meg fortsatt ikke helt trygg, selv om jeg er litt mer avslappet nå enn jeg har vært. Tror alle vi som har vært gjennom ma/sa alltid vil ha den angsten i oss, og 1.trimester er spesielt ikke noe hyggelig tid.. Man vil bare at de ukene skal være over før man engang har begynt på de!

[Anonym bruker]

Jeg mistet i uke 10 i februar.. Fosteret hadde stoppet å utvikle seg i uke 6. Jeg hadde lite svangerskapssymptomer det svangerskapet, så i ettertid tenkte jeg: jeg burde skjønt at noe var galt. Syns det var helt grusomt å miste, måtte ta piller for å få ut restene.

 

Ble gravid på 2.pp etter det (er nå 14+4). Har hatt det helt jævlig fram til uke 12.. I starten fløy jeg på do i et kjør og så etter blod. Ble ikke mindre bekymret over at kvalmen aldri kom i dette svangerskapet heller, følte meg ikke gravid bortsett fra trøtthet og økt matlyst! Nå har jeg vært på 3 ultralyder og alt er bra! Nå tenker jeg at jeg er heldig som har sluppet billig unna, men det har vært noen bekymringsfulle uker fram til nå. Føler meg fortsatt ikke helt trygg, selv om jeg er litt mer avslappet nå enn jeg har vært. Tror alle vi som har vært gjennom ma/sa alltid vil ha den angsten i oss, og 1.trimester er spesielt ikke noe hyggelig tid.. Man vil bare at de ukene skal være over før man engang har begynt på de!

Rart. Mistet uke åtte i desember. Ble gravid igjen i januar og har hatt NULL symptomer. Det stresset meg skikkelig. Men nå er jeg åtte måneder og lille i magen er høyst levende.

Kanskje en god ting å ikke ha symptomer gang nummer to etter SA?

 

Anonymous poster hash: 47270...2e6