Noen her som har tatt abort fordi det ikke "passer"?

[Anonym bruker]

Jeg trodde aldri jeg skulle havne i den situasjonen, og før dere slakter meg - vi brukte kondom.

 

Jeg fjernet hormonspiralen for rundt to mnd siden, har alltid brukt kondom etter det. Nå er jeg altså gravid.

 

Jeg er student og jobber ved siden av, det samme med samboeren min. Vi har en sønn på 16 mnd fra før og jeg føler ikke jeg har kommet meg enda etter fødsel pga en svært tung graviditet.

 

Vi leier, men etter endt studie der både jeg og mannen er sikret jobber skal vi kjøpe, men ikke før om rundt 3-4 år. Føler at det rett og slett ikke passer, men er redd jeg kommer til å angre. Mannen min støtter meg uansett hva min avgjørelse måtte være.

 

Vi har ikke fett med penger heller, men har sånn at vi greier oss akkurat. Bor i en studentby der det er vanskelig å få en leilighet i det hele tatt. Får vi dette barnet må vi flytte, da vi bare har et soverom.

 

Misforstå meg rett - jeg er glad for graviditeten, samtidig føler jeg at vi ikke har råd til å få dette barnet, vi har jo er lite barn fra før vi må tenke på også.

 

Har du tatt abort fordi det ikke passet? Angret du i ettertid?

 

Ble veldig rar skriving dette, beklager det, og håper noen kan svare meg.

 

Anonymous poster hash: 91afd...916

[Anonym bruker]

Jeg vurderte det fordi det ikke passet. Etter noen runder med oss selv fant vi ut at det ikke var god nok grunn til å avbryte et svangerskap med VÅRT barn fordi det ikke passet.

Det er mange grunner til å avbryte men at det ikke passer gav meg vond smak i munnen. Nå er det en måned igjen og vi gleder oss. Og vi har funnet ut at denne lille er det som passer BEST nå.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c9c6...27d

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja, det har jeg. Angret ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med det du opplever, for er i helt motsatt situasjon..

 

Traff også min kjære som student, og tok lojalt P-piller til samme tid hver dag (mye tryggere enn kondom sies det), og i tillegg hoppet han som regel av i svingen. Etter 7 år sammen og to masterutdanninger tilbakelagt og begge i jobb tenkte vi å få barn (hadde jo ønsket oss det lenge men ville vente til vi var ferdige med utdannelse og hadde kommet oss i jobb). Sluttet med P-piller og fikk aldri eggløsninger, holdt på med utredning i nesten to år, og flere pergokurer, mye gråt og sorg. Havnet på kø til prøverør, og ble gravid på en dobbel pergokur. Dette to år etter vi hadde tenkt å få barn vi har kjøpt oss stor leilighet og er veldig klare for babyen som kommer snart!

 

Så derfor er det helt umulig for meg å sette meg i din situasjon. Tenk deg godt om uansett hva du velger å gjøre. Jeg kunne aldri ha tatt abort, men hadde kanskje ment noe annet om jeg var i dine sko. Aldersforskjellen mellom de to barna dine blir jo ganske ideell om du får barn nå, men den økonomiske situasjonen høres jo vanskelig ut.

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger!

 

Anonymous poster hash: 2a123...48f

[Anonym bruker]

Ja det har jeg, men dette var før jeg hadde fått mitt første barn. I mitt hode dengang var det helt uaktuellt å få barn selv om vi hadde alle rammene (økonomi, forhold, bolig etc) på plass til å klare det. Angret aldri, men nå som jeg er mor ville jeg ikke tatt abort igjen.

 

Anonymous poster hash: 83007...757

[Anonym bruker]

Ca annenhver dibber.

 

Anonymous poster hash: 1a692...da8

[Anonym bruker]

Ja. Har vært i situasjonen to ganger. Første gang hadde jeg nettopp flyttet til et nytt sted sammen med sønn på 3 år. Jeg skulle studere. Vi flyttet langt bort pga å komme oss langt bort i fra drømmemannen/drømmefaren som brått viste seg at ikke var drømmemann/drømmefar likevel. Fant ut at jeg var gravid med han vi rømte fra. Jeg tok abort. Den satt langt inne, men har aldri angret på valget.

 

Etter noen år fant jeg en ekte drømmemann/drømmefar. Vi fikk 2 barn sammen. Han ble alvorlig syk da jeg fant ut at jeg var gravid igjen. Det passet så utrolig dårlig. Ikke hadde vi stort nok leilighet (vi snakker 1,5 soverom og snart 4 barn), ikke hadde vi stor nok bil, alvorlig syk mann og det gikk akkurat rundt økonomisk slik at vi ikke hadde råd til større hus (eller større bil )der ungene var etablert med venner og skole. Dessuten hadde jeg invalidiserende bekkenløsning det foregående svangerskapet og måtte ha hjelp til alt fra å komme meg ut av sengen til å gå på toalettet. Jeg var på vei til å ta abort, men plutselig fikk jeg en feeling på at alt kom til å ordne seg. Vi beholdt barnet og har ikke angret et sekund på det. 

 

Og alt ordnet seg. Vi kjempet med nebb og klør. Mannen ble friskere, vi fikk råd til stor nok leilighet, barna fikk nye venner på den nye plassen vi flyttet til og stortrives. Samtidig har de fremdeles god kontakt med de "gamle" vennene. Så sistemann ga oss et lite spark bak og fikk oss til å få ting til på rekordtid

Anonymous poster hash: 84abe...fa9

[Anonym bruker]

Du angrer aldri på barna du får, men du angrer på barna du ikke fikk...

 

Anonymous poster hash: 8f248...432

[Anonym bruker]

Hm, ikke noen artig situasjon det der. Men det høres som dere begge er på god vei med utdannelse, som du sier vil gi dere jobb. Selv om den økonomiske situasjonen ikke er på topp nå, så vil dette bli bedre ettersom årene går.

 

Kan dere få litt hjelp av familie mens du gjør ferdig utdannelsen for eksempel? Bosituasjonen, den kan vel ordne seg også? Det finnes ofte løsninger selv om det ser litt mørkt ut.

 

Synes dere er heldige jeg - unge og spreke i ferd med å få utdannelse, dere høres ressurssterke ut, så dette kan dere klare. Håper uansett du kan få satt inn spiral igjen (at det ikke var noen medisinsk årsak), det er så leit når man får disse dilemmaene. Abort er jo et alternativ, men godt å kunne slippe å gå gjennom det og da. Det er jo noe du må leve med videre, mens et barn til har dere kanskje uansett tenkt å få...jeg ville beholdt, og forsøkt å finne løsninger/hjelp.  

 

Klem

Anonymous poster hash: be7a3...3b0

[Pippitussa]

Er det i det en bolig i regi av f.eks SIO får dere førsterett på å bytte leilighet. Jeg har byttet internt to ganger, ikke noe problem

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Ikke så lenge siden egentlig. To mnd siden. Samme grunn som deg.

Anonymous poster hash: 9daab...d23

[Anonym bruker]

Gjorde det for tre uker siden. Gikk mange runder før jeg endelig bestemte meg.

 

Å få et barn nå ville gjort det økonomisk trangt og ville gått merkbart utøvet vårt første barn.

 

Så klart var det sårt psykisk, men jeg angrer ikke

 

 

 

Anonymous poster hash: a5b6e...4e4

[Anonym bruker]

Vi har fått to (godt planlagte) barn under studietiden. Økonomisk har det ikke vært noe problem, det handler mest om hva man prioriterer. Ting til barna er så og si gratis om man sjekker ut bruktmarked eller kan arve noe. Så vet man jo alltid at så fort man er ferdig med studiene så ordner alt seg, og man kan prioritere mye friere. Noen få år med trang økonomi klarer man og man er innstilt på det.  

Anonymous poster hash: bfee0...6f5

[Mandala]

Ja, det har jeg. Jeg har ikke angret i det hele tatt, aldri. Bare blitt mer og mer overbevist om at det var det riktige valget der og da.

 

Så legger vi sikkert ulike begrensninger når det gjelder "ikke passer". For meg passet det ikke fordi jeg hadde flyttet til et annet land, hadde en ett-åring og en fire-åring med autisme. Der og da var det mer enn nok å håndtere.

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det, i en noenlunde lik situasjon som du er i.Det er klart man er forskjellige og takler det på sin måte, men for meg var det helt riktig og jeg har aldri angret. Aldri hatt problemer med å håndtere det heller. Nå har jeg de barna jeg skulle ha. De hadde jeg ikke hatt om jeg ikke tok abort dengang.

 

Noen av oss blir utrolig lett gravide, jeg har blitt det med prevensjon, så har forståelse for at sånt kan skje. For meg var det mer ansvarlig å fjerne enn å beholde.

 

Anonymous poster hash: a8518...55b

[Anonym bruker]

Ca annenhver dibber.

 

Anonymous poster hash: 1a692...da8

Mest sannsynlig, etter umoralen og oppførselen her inne å dømme

 

Anonymous poster hash: 2af74...68d

[Anonym bruker]

Ble uplanlagt gravid med nr 3, under verst tenkelig tidspunkt! Jeg var fulltidsstudent og skulle over på deltidsstudier, så ingen permisjonspenger, ingen permisjon på mannen. Planen var også å kombinere deltidstudiene med jobb.. 

 

Vi var frem og tilbake om vi skulle beholde, men jeg var redd for å angre hvis vi tok abort også.. 

Det endte med at vi beholdt, men det tok laaang tid før jeg var glad for å være gravid og begynte å glede meg , helt til den siste mnd.. 

De to vi har fra før var også såpass store og selvgående og vi hadde nesten bestemt oss for at vi ikke ville ha flere da vi ble gravide. 

Men lillegutt kom, og han er både verdens snilleste og søteste Kaller han bare lille mirakel for vi vet knapt hvordan han ble til! hehe

Tror vi hadde sex en gang den mnd og det varte sikkert i 1 minutt siden vi ble avbrutt :-p

Anonymous poster hash: 62402...ef4

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg, og nei, jeg angrer ikke. Det var vondt der og da, men i ettertid er jeg veldig glad det ikke ble noe barn. Dere skal ha mat på bordet og tak over hodet, husk på det.

 

 

Anonymous poster hash: 4c0d7...d2f

[Anonym bruker]

Før kunne jeg ha nok ha vært ganske dømmende. Men for en stund siden havna vi skikkelig i Beita økonomisk og jeg så egentlig ingen lys i enden av tunnelen, så hadde jeg blitt gravid i den perioden hadde jeg tatt abort, med et tungt hjerte så klart.

 

Men uansett hva du bestemmer deg for så tenk deg godt om og ikke trekk det i tvil etter du har bestemt deg.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6c899...48a

[Gjest Kira]

Tråden er moderert for personangrep, samt sitering av dette.

 

Kira

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Aldri angret

 

Anonymous poster hash: 3a3ad...027

[Daquiry]

Ja, det har jeg gjort. To ganger, dessverre. Men sånn er det når man ble gravid bare man ble nyst på. Men kommer IKKE til å gjøre det igjen.....

[Anonym bruker]

Ville nok ikke klart å gjøre det med mannens og mitt barn. Hadde det vært en tilfeldig ons hadde jeg absolutt gjort det.

 

Anonymous poster hash: 7c688...e13