For mange venner. Luksusproblem.

[Anonym bruker]

Jeg er privilegert og har mange venner.

"Aberet" er at jeg blir mye mast på.

Nå er det lenge siden, vil du bli med hit, dit, kom i kveld, du MÅ komme da, nå MÅ du komme osv.

 

Jeg slår ofte sammen treff, men merker det sliter på meg.

Har venner fra barneskolen, vgs, universitetet, fra håndballen, høyskolen, kollegaer/venner og andre venner.

Takknemlig🙏 men "maset" sliter mye på meg i form av utilstrekkelighet osv.

Blir jeg eks tagget i bilde på fb kan folk skrive sånn: Aww du har aldri tid til meg😓 osv.

 

Noen med noen konstruktive råd?

 

Anonymous poster hash: ea61a...9b4

[Anonym bruker]

Kommunikasjon er ofte nøkkelen. Du får gi beskjed, på en hyggelig måte så klart, at nå som du har barn, jobb osv, så har du rett og slett mindre tid siden du må prioritere familie mer enn tidligere. Det er noe alle burde forstå.

 

Et annet alternativ er jo å føle litt på om det er noen du egentlig ikke føler at du har så mye til felles med lenger og så fase dem ut, da får du jo færre du blir mast på av.

Anonymous poster hash: 788b1...c20

[Anonym bruker]

Lær deg å si nei uten dårlig samvittighet.

Jeg har/hadde samme problem som deg, men jeg strakk rett og slett ikke til.

Noen av disse vennene har knapt full jobb engang.

Jeg har full jobb, 2 barn jeg følger opp på aktiviteter på ettermiddagen og en mann som jobber offshore og et stort hus jeg steller alene de 14 dagene han er vekk.

Noen ble sure og skuffa, men det er kun fordi de rett og slett ikke forstår at livet mitt er hektisk nok uten å måtte tilfredstille alle andre sine ønsker om ting jeg skal være med på.

 

Anonymous poster hash: 8916f...50b

[Anonym bruker]

Ta godt vare på de viktigste vennene dine. Prøver du å smøre vennskapet for tynt utover endre du bare opp med mange bekjente og ingen virklige venner.

Anonymous poster hash: dab3b...1f6

[Anonym bruker]

Samme "problem" her!

Jeg går med konstant dårlig samvittighet for å ikke ha tid til mine nærmeste venner.

Jeg elsker å være sammen med andre, og blir fort kjent med nye mennesker. Jeg har måtte bremse ned på hvor nær jeg kan la nye folk bli, for det er nok som det er.

Jeg har ikke noe forslag til løsning, men vile bare si at jeg forstår hvordan du har det.

 

Jeg har mange barn, og ser allerede nå at en av døtrene mine har samme "problem". De fleste jentene i klassen vil leke med henne, og det er alltid en haug av barn her. Det er ikke bare barna som ringer på, men de voksne prøver også å arrangere "playdates" osv. Jeg ser datteren min slites mellom venner, og havne i lojalitetskonflikter gang på gang. Alle vil være bestevenn, og det resulterer bare i at hun har mange gode venner...ingen egen bestevenn.

Det er mitt ansvar å hjelpe datteren min, men det er vanskelig å vite hvor og når man skal sette stopp når jeg sliter med det samme selv!

 

 

Anonymous poster hash: 8fcad...684

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, så jeg forstår deg veldig godt..

Anonymous poster hash: 1fa51...668

[Anonym bruker]

Besteveninna mi er i samme situasjon som deg. Min mening er at de som virkelig er vennene dine har forståelse for hvordan du har det. Veninna mi har flyttet til en annen by, de gangene hun er hjemme får hun tilbudet om å finne på noe, om det ikke passer så blir jeg ikke grinete av den grunn.

 

Prioriter dem du slapper av sammen med, de som sliter deg ut er ikke noe å samle på. Det er dem som blir sure når du ikke alltid sier ja også, så da er det bare å la dem være sure og la dem gå

 

Anonymous poster hash: 0d11b...2d6

[Anonym bruker]

Har ei tidligere venninne som fikk mange nye venner gjennom mannen (Damene til kameratene). 

Nå prioriterer hun dem, og de gangene hun er med meg klager hun over hvor illojale og snåle de er.. Kjenner jeg blir irriteret og jeg har dermed faset henne vekk.. 

 

Hun har ikke mange venner hun kan stole på, mye av det hun sier til dem havner rundt på bygda.. Velg venner med omhu  

Anonymous poster hash: a2536...545