Betraktning fra en med ADHD

[Anonym bruker]

Sønnen min på 12 år har TS og ADHD, og han er et av barna som har svært god effekt av medisin, både for å få opp konsentrasjonen og ned uroen, men også for å få mindre tics. Han tar medisinen selv med stor glede, for han har fått et mye bedre liv etter at han startet på den.

 

Her en dag da han skulle ta medisinen kommenterer han: "Det eneste jeg ikke liker med medisinen er at jeg blir litt slapp i kroppen av den". Jeg svarer: "Nei, vennen. Det du føler er ikke å bli slapp i kroppen, men normalt rolig i kroppen slik som alle andre er. Du slutter rett og slett å være hyperaktiv og blir mer vanlig aktiv"

 

Dette tenker tydeligvis gutten min over en stund, for plutselig kommer det: "Men du mamma, da er det nesten bra at jeg har ADHD, for hvis ikke hadde jeg nok vært skikkelig lat!" Kan jo ikke annet enn å le litt også da.

 

Nå er det sikkert mange som har fordommer mot både det ene og andre her, men jeg synes likevel det var et artig innblikk i hvordan det oppleves for gutten min.

Anonymous poster hash: af8ad...f98

[Liv & Røre]

Herlig sagt av gutten

[Anonym bruker]

Jeg fikk ritalin for første gang som 28 år og endelig følte jeg meg normal! Godt sagt av sønnen din 😀

 

Anonymous poster hash: 3936a...163

[Anonym bruker]

 

Sønnen min på 12 år har TS og ADHD, og han er et av barna som har svært god effekt av medisin, både for å få opp konsentrasjonen og ned uroen, men også for å få mindre tics. Han tar medisinen selv med stor glede, for han har fått et mye bedre liv etter at han startet på den.

 

Her en dag da han skulle ta medisinen kommenterer han: "Det eneste jeg ikke liker med medisinen er at jeg blir litt slapp i kroppen av den". Jeg svarer: "Nei, vennen. Det du føler er ikke å bli slapp i kroppen, men normalt rolig i kroppen slik som alle andre er. Du slutter rett og slett å være hyperaktiv og blir mer vanlig aktiv"

 

Dette tenker tydeligvis gutten min over en stund, for plutselig kommer det: "Men du mamma, da er det nesten bra at jeg har ADHD, for hvis ikke hadde jeg nok vært skikkelig lat!" Kan jo ikke annet enn å le litt også da.

 

Nå er det sikkert mange som har fordommer mot både det ene og andre her, men jeg synes likevel det var et artig innblikk i hvordan det oppleves for gutten min.

 

Anonymous poster hash: af8ad...f98

 

 

Mange med ADHD har ikke hyperaktiviteten, men kun de kognitive symptomene og rastløsheten/ uroen i kroppen.

 

Anonymous poster hash: 4e6c3...127

[Anonym bruker]

 

 

Sønnen min på 12 år har TS og ADHD, og han er et av barna som har svært god effekt av medisin, både for å få opp konsentrasjonen og ned uroen, men også for å få mindre tics. Han tar medisinen selv med stor glede, for han har fått et mye bedre liv etter at han startet på den.

 

Her en dag da han skulle ta medisinen kommenterer han: "Det eneste jeg ikke liker med medisinen er at jeg blir litt slapp i kroppen av den". Jeg svarer: "Nei, vennen. Det du føler er ikke å bli slapp i kroppen, men normalt rolig i kroppen slik som alle andre er. Du slutter rett og slett å være hyperaktiv og blir mer vanlig aktiv"

 

Dette tenker tydeligvis gutten min over en stund, for plutselig kommer det: "Men du mamma, da er det nesten bra at jeg har ADHD, for hvis ikke hadde jeg nok vært skikkelig lat!" Kan jo ikke annet enn å le litt også da.

 

Nå er det sikkert mange som har fordommer mot både det ene og andre her, men jeg synes likevel det var et artig innblikk i hvordan det oppleves for gutten min.

 

Anonymous poster hash: af8ad...f98

 

 

Mange med ADHD har ikke hyperaktiviteten, men kun de kognitive symptomene og rastløsheten/ uroen i kroppen.

 

Anonymous poster hash: 4e6c3...127

 

Det er jeg klar over, og gutten min er mest i den gruppen. Likevel defineres dette som hyperaktvitet. Gutten min har aldri vært vilter, nesten tvert i mot, men han er veldig rastløs og det er alltid en kroppsdel som må bevege seg bitte litt, i tillegg har en ticsene som må ut da. Derfor tror jeg at han føler seg veldig energisk.

 

Den delen av ADHD helt uten hyperaktivitet kalles vel ADHD uoppmerksom type (også kalt ADD), men dette er en egen diagnose. Eller, det blir jo litt feil å i det hele tatt bruke disse begrepene da norske psykologer og leger ikke en gang bruker benevnelsen ADHD siden den er for vid

 

HI

 

Anonymous poster hash: af8ad...f98

[Anonym bruker]

 

 

 

Sønnen min på 12 år har TS og ADHD, og han er et av barna som har svært god effekt av medisin, både for å få opp konsentrasjonen og ned uroen, men også for å få mindre tics. Han tar medisinen selv med stor glede, for han har fått et mye bedre liv etter at han startet på den.

 

Her en dag da han skulle ta medisinen kommenterer han: "Det eneste jeg ikke liker med medisinen er at jeg blir litt slapp i kroppen av den". Jeg svarer: "Nei, vennen. Det du føler er ikke å bli slapp i kroppen, men normalt rolig i kroppen slik som alle andre er. Du slutter rett og slett å være hyperaktiv og blir mer vanlig aktiv"

 

Dette tenker tydeligvis gutten min over en stund, for plutselig kommer det: "Men du mamma, da er det nesten bra at jeg har ADHD, for hvis ikke hadde jeg nok vært skikkelig lat!" Kan jo ikke annet enn å le litt også da.

 

Nå er det sikkert mange som har fordommer mot både det ene og andre her, men jeg synes likevel det var et artig innblikk i hvordan det oppleves for gutten min.

 

Anonymous poster hash: af8ad...f98

 

Mange med ADHD har ikke hyperaktiviteten, men kun de kognitive symptomene og rastløsheten/ uroen i kroppen.

 

Anonymous poster hash: 4e6c3...127

Jeg har denne ADD-diagnosen. Men har aldri vært som andre og absolutt hatt et indre kaos hele livet selv om jeg ikke har løpt rundt. Derfor manglende konsentrasjon.

 

Anonymous poster hash: 3936a...163