Mine barn, hans barn - utfordringer?

[Anonym bruker]

Er i startfasen i et forhold med en fantastisk mann som er pappa til et barn på 6år. Han har dette barnet annenhver helg + de fleste ferier. Jeg er annenhver uke mamma til ei jente på 9år og en gutt på 11år. Det er nytt for oss begge å være i et "mine barn-dine barn-forhold". Dere som har erfaringer på omerådet, hva kan vi vente oss?

Barna går veldig fint sammen foreløpig, de leker masse alle tre. Etterhvert hvis ting går etter planen, så flytter vi inn i hans leilighet. Da har vi tenkt at gutta deler rom, og jenta har rom alene.

 

Kom med alle tips som kan spare oss for unødige utfordringer

 

Anonymous poster hash: 1d75f...985

[Anonym bruker]

Høres ut som en usannsynlig dårlig idè at en seksåring og en elleveåring skal dele rom, men for all del. 

Anonymous poster hash: 04535...3ff

[Gjest Pusikatt]

Når din gutt er 13-14 år, vil han som tenåring naturlig nok ha behov for litt mer privatliv. Det kan bli slitsomt å dele rom med en som da er 8 år. Det må dere tenke på. Men kanskje dere har planer om noe større innen den tid?

[Anonym bruker]

dine bør dele rom, og hans ha minste rommet alene. eventuelt at dine har hvert sitt rom, men at hans barn bruker det når han er der. dvs at hans barn deler med en av dine. like mye begges rom, men når hans barn kommer sover dine barn sammen.

 

Anonymous poster hash: b6d30...c3b

[Anonym bruker]

Akkurat det med romfordeling sliter jeg også med (i tankene). Vi har heller ikke flyttet sammen enda, for ingen av oss bor stort nok. Men jeg syns det høres helt greit ut at 11 og 6- åringen deler rom. For det første blir det ikke så altfor mange dager begge er der samtidig, for det andre er det ikke sånn at det må være slik for all tid fremover. Man kan jo endre romfordeling etterhvert som man ser behov og hva som fungerer.

 

Ellers høres det jo supert ut at barna kommer godt overens, det er så viktig :-)

 

Anonymous poster hash: ae950...624

[Superdolly]

Det jeg stadig leser om her inne, som kan bli en utfordring, er oppdragelse og grensesetting. Snakk sammen om dette, bli noenlunde enige og sørg for at de samme reglene gjelder for alle barna. Jeg leser jo stadig her inne om frustrerte kvinner (?) som irriterer seg over at mannen er altfor ettergivende med sine egne barn, spesielt når han har lite samvær med dem.

 

Avklar også hvilke plikter barna skal ha, og eventulle konsekvenser dersom de ikke gjør dem. Skal de trekkes i lommepenger, og i så fall hvor mye?

 

Er det greit at en av dere kjøper et eller annet til egne barn, men ikke til stebarnet/barna? Forskjellsbehandling kan fort føre til konflikter.

 

I vennekretsen har jeg sett et skrekkekesempel på mine-dine barn, som faktisk førte til brudd mellom de voksne. Begge de voksne gikk i skyttergraven og var ekstra strenge mot stebarna og langt mer ettergivelde overfor egne barn. Kranglet barna tok de voksne parti med sitt/sine barn. Ikke gå i den fella! Snakk heller om for mye enn for lite, for å si det sånn. Lurt å gå gjennom mange forskjellige scenarioer på forhånd, selv om de kanskje ikke inntreffer.

[Anonym bruker]

Må bli slitsomt, Være sammen i helger og ferier er ikke hverdag. Og tror fort en 6 åring vil syntes det er ille å måtte gi fra seg Helgeroa hos far til andre barn. Sånt blir det bitterhet av. Hadde heller venta og starta på nytt sted, blitt rett for alle barna.

 

Anonymous poster hash: 142ad...484

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et mine/dine og vårt forhold i mange år. Mannen og jeg er enig om grenser og oppdragelse av barna, likt for alle. Alle barna ser ut til å trives og viser oss voksne likeverdig tillit og respekt. Så vi i kjernefamilien har det supert under samme tak.

Men, det er et stort MEN, i.f.a. ekser og svigerforeldre.

De har store problemer med at vi voksne er like strenge/ettergivende med alle barna.

 

Eksen til min mann og hans foreldre har sagt rett ut at jeg ikke skal ha noen oppdragerrolle ifht hans barn, og ikke han til mine.

Dette førte til mange og store konflikter, mannen og meg på en side, de på den andre.Det endte med at jeg valgte å ikke ha noe kontakt med mine svigerforeldre, og mannen har minimal kontakt med de.

Han har snakket og snakket med og til de til ingen nytte.

Så ha det i mente at det kan være andre som stikker kjepper i hjulene for dere, og valg må fattes.

Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 36643...bdf

[Anonym bruker]

Takk for alle tanker Ang romfordeling, så vil begge mine barn dele rom med 6-åringen. Men datteren min er ekstremt rotete og mer krevende enn 11-åringen. 11-åringen er roligere, ryddigere og greiere å være med. Så det er for 6-åringen sin skyld at vi har valgt det slik. Det er selvsagt mulig å endre på senere også

 

Vi er spente på hvordan det vil gå, men tror vi skal klare det. Alle barna er veloppdragne og er lært opp til å respektere hverandre, så vi håper det vil gå uten de altfor store utfordringene. Vi får snakke om det med like grenser ovenfor alle barna ol

 

Takk igjen

 

Anonymous poster hash: 1d75f...985

[Anonym bruker]

Takk for alle tanker Ang romfordeling, så vil begge mine barn dele rom med 6-åringen. Men datteren min er ekstremt rotete og mer krevende enn 11-åringen. 11-åringen er roligere, ryddigere og greiere å være med. Så det er for 6-åringen sin skyld at vi har valgt det slik. Det er selvsagt mulig å endre på senere også

 

Vi er spente på hvordan det vil gå, men tror vi skal klare det. Alle barna er veloppdragne og er lært opp til å respektere hverandre, så vi håper det vil gå uten de altfor store utfordringene. Vi får snakke om det med like grenser ovenfor alle barna ol

 

Takk igjen

 

Anonymous poster hash: 1d75f...985

Så da hører du ikke på rådene om å la dine dele rom? Stakkars 6-åring. Ikke bare må han dele tiden med stesøsken, men også dele rom med en av de. 

 

Anonymous poster hash: 1245c...3cb

[Anonym bruker]

Må dine barn bytte skole når dere flytter inn til han?

 

Anonymous poster hash: 5bc41...ae8

[Anonym bruker]

3cb - vi kjenner barna våre, og tror det er den beste løsningen foreløpig. Slapp nå av..!

 

Ingen må bytte skole

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d75f...985

[Anonym bruker]

Dele rom kan nok gå bra i et år eller to, men hva når eldste blir tenåring, oppe lenger på kveldene, venner på besøk, og blir _tenåring_ istedenfor _barn_ når det gjelder interesser? Og når 6-åringen bare er der annenhver helg, kan det fort bli sure miner fra eldste, og yngste føler seg nok mer og mer i veien og kun på besøk. Ferier kan også bli et problem, da må eldste dele rommet sitt hele tiden og ikke ha noe privatliv. 

 

Jeg delte forøvrig rom med broren min frem til tidlig i tenårene, men vi bodde i hus og brukte stort sett bare soverommet til å sove i. 

 

Er det et alternativ å heller vente til dere har kjøpt noe hvor de kan ha egne rom?

 

 

Anonymous poster hash: 6143d...0f1

[Anonym bruker]

Barna kan vel sove på samme rom de 4 nettene i mnd i starten, også ser vi heller om det fungerer? Synd å vente med å flytte sammen nå, fordi det KAN by på problemer om noen år synes jeg.. Vi kommer ikke til å kjøpe noe større på noen år, bor i en av de dyreste kommunene i landet, så det må spares først. Hi

 

Anonymous poster hash: 1d75f...985

[Mamma_til_2]

Det går nok fint så lenge dere sette dere ned med alle barna og snakker med dem om dette slik at alle vet hvem som bestemmer ol, det med romfordelingen går ann og endre på senere

[Anonym bruker]

Takk for positivt svar Alle barna er oppdratt veldig kristent, så vi har i det minste felles tro og samme livssyn, så tror vi er ganske på bølgelengde mtp oppdragelse 6-åringen er enebarn, og syns det er SÅ stas med mine to barn, så han deler med stor glede rom med én av de. Tror det kommer til å gå veldig bra jeg hi

 

Anonymous poster hash: 1d75f...985